Leser du best på nett eller på papir?

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Lesing og læring

Digital lesing øker i en skolesammenheng. Det har utløst en debatt med steile fronter. Den ene leiren slår fast at digital lesing er kommet for å bli, mens den andre leiren er bekymret for at noen barn leser mindre og dårligere nå som lesing på papir erstattes med lesing på nett.

Som forskere må vi finne ut om digital lesing er kvalitativt forskjellig fra lesing på papir, og i så fall hva forskjellen består i. Det betyr ikke nødvendigvis at den ene måten å lese på totalt sett er bedre enn den andre, eller skal erstatte den.

Det betyr at vi må forske og følge med på allerede gjennomførte forskningsprosjekter for å se om det er slik at digital lesing passer best i noen sammenhenger og papirbasert lesing i andre.

De siste tiårene har det vært en økt forskningsinteresse om mulige forskjeller mellom å lese på papir og på nett, og da gjerne med fokus på mulige forskjeller i leseprosessen og utbyttet vi får av å lese.

• Les også: Hvordan bilder og tekst sammen kan gi økt læring

Hvordan vi leser på papir og på skjerm

Det er ikke slik at man finner særlige forskjeller mellom å lese en side med tekst på skjerm (f.eks. på Kindle eller nettbrett) og å lese den samme siden på papir (Mangen, Olivier & Velay, 2019).

Men, det er jo som oftest ikke det vi gjør, når vi bedriver nettbasert lesing. Da leser vi gjerne teksten i et digitalt format med lenker, bilder, videoer, lydfiler osv., som både oppmuntrer til og til dels krever en mer fragmentert lesing. I et slikt univers klikker vi oss fra lenke til lenke og ser på bilder og videoer samtidig som vi leser.

Det er mange fordeler med dette, men også noen ulemper. Det er i alle fall sikkert at slik lesing skiller seg, på godt og vondt, fra lesing av en bok trykt på papir.

• Les også: Hjernens beste treningsarena

Gir grunnere læring

Forskere som har funnet forskjeller i prosessering og utbytte mellom digital og papirbasert lesing i favør av papirbasert lesing, knytter dette til den såkalte shallowing-hypotesen (Annisette & Lafreniere, 2017). Kort forklart innebærer det en hypotese om at når vi går på nett, så går vi inn i et miljø som fremmer overflatisk og ukonsentrert læring, altså grunnere (shallowing) læring.

Det betyr ikke at det er umulig å tenke dypt mens man surfer på nettet. Det er selvsagt mulig, på samme måte som det er fullt mulig å tenke overflatisk når man leser en bok. Men, forskerne tenker seg at selve teknologien og lesemiljøet oppfordrer til forskjellige måter å nærme seg teksten på.

Det har for eksempel vært hevdet at den kognitive utholdenheten går ned hvis vi bare leser korte tekster.

Professor Marte Blikstad-Balas ved Universitetet i Oslo oppfordret eksempelvis i Klassekampen (17. september 2019) lærere til å ta i bruk romanlesing i klasserommet for å trene opp lesekondisen, som hun mener blir negativt påvirket av lesing på nett.

Hun bruker nettaviser som eksempel, der du stadig blir avbrutt i lesingen og oppfordret til å klikke deg videre til andre saker. Når vi blir vant til denne måten å lese på, vil hjernen forvente avbrudd også når du leser en bok, hevder Blikstad-Balas.

• Les også: Fem råd om smart digital læring

Tidspress gir mer overflatisk lesing

Annen forskning har fokusert på forskjeller i prosessering og utbytte av lesing i de to formatene. Forskningen er ikke entydig her, men en stor metaanalyse av Delgado, Ackerman, Vargas og Salmerón, fra 2018 finner for eksempel at særlig under tidspress og ved lesing av informasjonstekster (i motsetning til narrativ tekst), var det forskjell på prosessering og utbytte hos leserne mellom papirbasert og digital lesing, i favør av papirbasert lesing.

Dette ser dermed ut til å støtte shallowing-hypotesen i den forstand at man leser raskere og mer overflatisk på nett, og at det særlig kommer til uttrykk under tidspress.

• Les også: Lesing er en truet aktivitet

Oppgavespesifikke forskjeller

Videre kan dette se ut til å støtte en antakelse om at man har en annen innstilling til lesing av tekst på papir enn på nett, særlig når teksten er informativ. Det kan dermed se ut til at forskjellene i lesing på nett og lesing på papir ikke bare henger sammen med mediet, men også er oppgavespesifikke.

Dersom det er slik at man leser dypere på papir, særlig når det er snakk om informative tekster, så er dette svært relevant i en skolekontekst generelt. Dersom man leser bedre på papir under tidspress, så er dette spesielt relevant i sammenheng med testing. Det trengs derfor mer forskning om når man får best utbytte av å lese på papir og når man får best utbytte av å lese på skjerm.

• Les også: Hvordan digitale stimuli kan gi bedre læring

Det beste av to verdener

Det kan dermed se ut til at man ikke bør gå i verken den ene eller andre grøfta her. Man trenger ikke å se bort ifra denne forskningen fordi nettlesing er kommet for å bli. Man trenger heller ikke tenke at man like godt kan kvitte seg med alle papirbøker og la elevene lese utelukkende på nett.

På den annen side nytter det heller ikke å se bort fra at digital lesing faktisk vil få mer og mer fotfeste og at det er mange fordeler knyttet til digital leseferdighet.

Derfor kan det virke som om en kombinasjon av lesing på papir og lesing på nett er å foretrekke. Så får vi håpe videre forskning også kan gi lærere flere konkrete tips om hvordan man kan få det beste ut av begge verdener. Slike konkrete tips er det jo dessverre sjelden forskningen gir.

Referanser:

• Annisette, L.E., & Lafreniere, K.D. (2017). Social media, texting, and personality: A test of the shallowing hypothesis. Personality and Individual Differences, 115, 154–158.
• Blikstad-Balas (2019, 17. september). Krever lengdetrening. I Klassekampen. Hentet 30. juni 2020 fra https://arkiv.klassekampen.no/article/20190917/ARTICLE/190919968
• Delgado, P., Vargas, C., Ackerman, R., & Salmerón,L. (2018). Don’t throw away your printed books: A meta-analysis on the effects of reading media on reading comprehension. Educational Research Review, 25, 23–38
• Mangen, A., Olivier, G., & Velay, J-L. (2019). Comparing Comprehension of a Long Text Read in Print Book and on Kindle: Where in the Text and When in the Story? Frontiers in Psychology, 10, 1-11

Denne formidlingsartikkelen er skrevet for Kunnskap Kristiania og første gang publisert 16. februar 2021. Kunnskap Kristiania er Høyskolen Kristianias digitale kunnskapsmagasin.

Tekst: Førsteamanuensis Anette Andresen, avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania.