Trening med dekk gir økt styrke og utholdenhet

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Bedre helse

På 1930-tallet slepte langrennsløpere grantopper etter seg når de trente. Det gjorde de for å øke arbeidsbelastningen på armene.

De senere årene har dekktrekking blitt en populær treningsform for både kvinner og menn, og ikke bare for de som planlegger ekspedisjon til Sydpolen.

Flere ulike idrettsgrener bruker dekktrekking som en del av sitt treningsopplegg.

Teorien bak dekktrening kan kort oppsummeres slik: Ved å trekke noe tungt etter seg øker energiforbruket. Det bidrar til å øke styrke og utholdenhet, samtidig som det er en skånsom trening for leddene om det gjøres riktig.

Har dekktrening noe for seg? Gir det den ønskede effekten?

• Les også: Slik kom Marit Bjørgen tilbake på vinnersporet

Undersøkte effekt av treningen

Professorene Per Morten Fredriksen og Asgeir Mamen ved Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania har gjennomført en studie for å undersøke om dekktrening har effekt på styrke og utholdenhet ved henholdsvis lav og høy intensitetstrening.

Deltakerne i studien besto opprinnelig av 50 studenter av begge kjønn mellom 20 og 50 år hvor 34 av dem fullførte.

Deltakerne var alle god fysisk i form, aktive og i stand til å utføre minimum 1–2 timer med styrke- eller utholdenhetstrening minst tre ganger i uken.

Det ble gjort en rekke fysiske tester både før og etter testperioden, blant annet oksygenopptak, lungekapasitet, laktatprofil, hvilepuls og blodtrykk ved hvile. Alle testene ble utført på den fysiologiske testlabben ved Høyskolen Kristiania som er et laboratorium som brukes til undervisning og forskning.

• Les også: Ni av ti opplever at de blir bedre av osteopati

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Delt inn i tre grupper

Deltakerne i studien ble tilfeldig delt inn i tre ulike grupper ved hjelp av loddtrekning:

1. Langdistansegruppen som gjennomførte dekktrening av lengre varighet med lav intensitet.
2. Høyintensitetsgruppen som gjennomførte dekktrening i korte intervaller med høy intensitet.
3. Kontrollgruppen som opprettholdt sine normale treningsvaner.

Treningen ble gjennomført over en periode på åtte uker fra slutten av august til midten av oktober.

Langdistansegruppen trente sammen med veileder en time tre ganger i uken i åtte uker. De trakk dekk og brukte gåstaver i klassisk diagonal teknikk i terrenget eller langs grusveier. Etter 5 minutters oppvarming ble treningsintensiteten holdt på 70–85 prosent av makspuls.

Høyintensitetsgruppen trakk dekk og brukte gåstaver på asfalt med veileder tre ganger i uken. Etter en oppvarming på 10 minutter hadde gruppen 20 sekunders arbeidsintervaller avbrutt av 10 sekunder hvile. Dette ble gjentatt 10 ganger, noe som utgjør til sammen 3 minutter og 20 sekunder med treningstid med maks intensitet.

For begge disse gruppene var det nødvendig med mer enn 75 prosents oppmøte for at innsatsen skulle inkluderes i studien.

Kontrollgruppen fortsatte med sine vanlige treningsvaner.

Resultatene av studien er presentert i de vitenskapelige tidsskriftene Sport Sciences for Health og Journal of Sports Medicine and Physical Fitness.

• Les også: Godt vær gjør barna mer fysisk aktive

Økt styrke og utholdenhet

– Dekktreningen resulterte i betydelig forbedring av styrke og utholdenhet for begge treningsgruppene, sier Per Morten Fredriksen.

Treningsresultatene i langdistansegruppen viser at de fikk økt kjernestyrke og stabilitet. I tillegg økte benstyrken betydelig.

Felles for begge gruppene var at det såkalte systoliske blodtrykket, som er blodtrykket når hjertet trekker seg sammen, ble betydelig redusert.

Høyt blodtrykk er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom, og det er godt kjent at trening kan redusere det systoliske blodtrykket og alltid bør anbefales som tiltak for denne gruppen.

En stor amerikansk studie viste at kondisjonstrening og styrketrening kan ha like god blodtrykkssenkende effekt som medikamenter for voksne med høyt blodtrykk.

I gruppen som gjennomførte intervalltrening, økte oksygenopptaket med seks prosent. Vi vet fra tidligere forskning at intervalltrening hovedsakelig gir bedre utholdenhet. Resultatet i denne studien bygger opp om tidligere funn.

I tillegg fant forskerne at denne gruppen også fikk økt arm- og benstyrke i løpet av de åtte ukene treningsprogrammet varte.

– Effekten av dekktrening var like stor for kvinner som for menn, viser studien. Dekktrekking kan være et godt alternativ når man ønsker å trene både styrke- og utholdenhet, konkluderer professoren.

• Les også: Bilde av øyne som ser, får flere til å vaske etter seg

Hva med å prøve dekktrening?

Dekktrening er en treningsform som ifølge Fredriksen passer for de som er glad i å være ute og gå på tur og samtidig ønsker seg litt større utfordringer og resultater av treningen. Dekktrening er skånsom for leddene og passer for de som ønsker å trene sammen med andre.

Professoren forklarer at en godt trent person legger bare på tyngre dekk eller flere og kan dermed trene sammen med en utrent med lettere dekk etter seg. Dette gjør det også til en veldig sosial treningsform, hvor mange kan trene sammen, og alle får den treningseffekten de ønsker.

– Det er en treningsform hvor bein, armer og kjernemuskulatur trenes samtidig for å oppnå økt styrke og utholdenhet. Dekktrening gir lavere belastning på ledd sammenlignet med løping. Du får trent hele kroppen til lav kostnad, sier Per Morten Fredriksen.

Referanser:

• Asgeir Mamen og Per Morten Fredriksen: Tyre-pulling as concurrent training. Sport Sciences for Health, 2019. Sammendrag. Doi.org/10.1007/s11332-018-0476-8.
• Per Morten Fredriksen og Asgeir Mamen: Energy requirements of tyre pulling. Journal of Sports Medicine and Physical Fitness, 2017. Sammendrag. DOI: 10.23736/S0022-4707.17.06896-7.
• Linda S. Pescatello: Exercise measures up to medication as antihypertensive therapy: its value has long been underestimated. Br J Sports Med., 2019. Sammendrag. Doi: 10.1136/bjsports-2018-100359.

Denne formidlingsartikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 12. februar 2021.

Om HelseVit

• Studien ble gjennomført i regi av forskningsgruppen HelseVit ved Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania.
• Forskningsgruppen ledes av professor Per Morten Fredriksen.
• HelseVit består av forskere med ulike bakgrunner, som psykologer, fysioterapeuter, ernæringsfysiolog, kjemiker og treningsfysiolog.
• I skjæringspunktet mellom ulike profesjoner utvikles det en rekke spennende problemstillinger og prosjekter.

Tekst: Merete Lindén Dahle, seniorkonsulent ved Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania.