Trivsel må til, skal vi lykkes med å integrere innvandrerelever

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Folkehelse

«Det ringer inn til skoletime i første klasse på en norsk skole. Et av barna i denne klassen har foreldre som nettopp har flyttet til Norge fra et land i Mellom-Europa. Foreldrene til barnet har universitetsutdannelse, og har fått seg jobb i en større norsk by. Barnet får tildelt en kontaktlærer som ikke har tidligere erfaring med fremmedspråklige elever. Barnet kunne allerede lese og skrive, men måtte likevel starte på nytt med å lære seg bokstavene, én for én. Barnet opplevde seg ikke inkludert i klassen».  

Professor Ursula Småland Goth ved Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania har sammen med Linnéa K. Jermstad og Miroslava Tokovska gjennomført en case-studie av denne familiens møte med det norske skolevesenet. Studien baserer seg på morens dagbok og et dybdeintervju med mor tre år etter at familien kom til Norge.

• Les også: Korona smitter ikke gjennom kultur

Skolebarn spesielt sårbare

Når en familie bosetter seg i et nytt land, er skolepliktige barn spesielt sårbare. Flerspråklighet og kulturell annerledeshet oppfattes i dag som en del av dagens skole. Skolen skal formidle verdier slik at elevene rustes til å ta del i en mangfoldig verden.

Likevel står den norske skole overfor en rekke utfordringer med å tilrettelegge for helhetlige lærings- og sosialiseringsarenaer med krav om likeverdig opplæring i en inkluderende og raus skole uavhengig av elevenes nasjonalitet, bakgrunn, legning eller religiøs tilhørighet.

Skolens og elevenes evne til relasjonsbygging skal ta utgangspunkt i menneskers egenart og likeverd slik at alle deltakerne i fellesskapet tar del på en likeverdig måte – faglig, sosialt og kulturelt. Dette er det ikke alltid like enkelt å leve opp til i praksis.

• Les også: Derfor er det fint for barn å ha minst to venner

Alene og ekskludert

Moren i casefamilien forteller at barnet hennes kjente seg ensom, stresset, alene og eksludert. Det oppstod stadige misforståelser med jevnaldrende barn i klassen. Barnet ble gjentatte ganger utsatt for krenkelser uten at skolen tok tak i det.

Barnet fikk ikke etablert et trygt nettverk av jevnaldrende rundt seg som kan fremme trivsel og som kunne forklare «de uskrevne reglene» rundt seg.

– Det er alltid tungt å høre om at familiens annerledeshet fører til at barn ikke har det bra, fremholder Ursula Småland Goth, som blant annet forsker på migrering og folkehelse.

• Les også: Godt vær gjør barna mer fysisk aktive

Hva kan vi lære av dette?

Studien viser at trivsel og aksept for annerledeshet ser ut til å være utslagsgivende for opplevelsen av inkludering når nyankomne innvandrerelever begynner på norsk skole. Opplevd aksept fører til trivsel og er en utslagsgivende faktor for barns læring og motivasjon. Trivsel kan dermed ses på som en faktor som bygger motstandskraft (resiliens) som medfører at den enkelte kan tåler stress, påkjenninger og motgang.

– Vi ønsker å invitere og utfordre studenter og lærere i skolevesenet til å reflektere over sitt ansvar for å legge til rette for trivsel og med det bidra til å fremme motstandskraft for minoritetsbarn, oppfordrer Kristianiaprofessoren.

Det skjer best gjennom å skape et trygt og godt psykososialt miljø i klassen der barnet kan delta i lek og etablere vennskap.

Ursula Småland Goth understreker at god kommunikasjon og godt samarbeid med hjemmet har stor verdi for barnets utvikling og for foreldres forståelse og engasjement for barnets liv på skolen.

– Det er derfor viktig at undervisningspersonell har en kontinuerlig refleksjon om hvordan de kan verdsette annerledeshet som ressurs, sier Ursula Småland Goth.

Denne case-studien inngår som en del av antologien «Fra barnehage til voksenliv», som er redigert av Linnéa K. Jermstad og Ursula Småland Goth.

Referanse:

Goth, Ursula Småland, Linnéa K. Jermstad og Miroslava Tokovska (2020): Tilrettelegging for trivsel. Mangfold i det norske klasserommet. Bokkapittel i Linnéa K. Jermstad og Ursula Småland Goth. Fra barnehage til voksenliv. Utdanning, didaktikk og verdi, NOVUS FORLAG 2020. https://doi.org/10.52145/ERWD6849.

Denne formidlingsartikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 4. april 2021 med overskriften «Trivsel er viktig for å integrere innvandrerelever».

Tekst: Merete Lindén Dahle og Audun Farbrot i samarbeid med professor Ursula S. Goth, Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania.

Foto: Trivsel og aksept for annerledeshet er viktig for å få til en god integrasjon av innvandrerelever, viser studie. Photo by Element5 Digital on Unsplash.