Bedre helse med hjelp fra mobilen
KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Bedre helse
Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer mHelse som medisinsk og offentlig helsepraksis som støttes av mobile enheter. Den økende andelen av befolkningen med mobilabonnement og avanserte smarttelefoner har banet veien for et utallige varianter av mobilhelse-apper.
Denne typen apper kan deles inn i seks katetorier: fysisk aktivitet, medisin, vektreduksjon, mat, søvn, og velvære.
- Les også: Tren deg sprek på hjemmekontoret
Kraftig markedsvekst
Markedet for mobilhelse-apper anslås til å nå svimlende 166 milliarder dollar i 2028, ifølge Grand View Research, inc. I kjølvannet av Covid-19-pandemien har antall nedlastinger økt med 65 prosent på verdensbasis. I Sør-Korea alene har nedlasting av mobilhelse-apper økt med 135 prosent i perioden som Covid-19 har herjet.
Tidligere studier har gitt oss kunnskap om hva som får mennesker til å ta i bruk mobilhelse-apper, og hvordan de bruker mobilhelse-apper i starten. Det finnes imidlertid lite forskning på hvordan erfarne brukere benytter seg av mobilhelse-tjenestene og deres motivasjon for å bruke tjenestene regelmessig. Erfarne brukere er ofte mer kristiske til tjenestene enn de som nylig har lastet ned en ny helse-app på mobilen.
Hva får oss til å laste ned helse-apper på mobilen
For å få mer innsikt i bruken av mobilhelse-apper, har vi derfor gjennomført en kvalitativ studie blant 10 erfarne brukere av mobilhelse-apper. Deltakerne i studiene hadde brukt mobilhelse-apper i minst tre år, de var jevnt fordelt på kjønn og var i aldersgruppen 25 til 35 år.
Vi tok for oss tre hovedtemaer i intervjuene: Hva trigger nedlasting av mobilhelse-appen, hva motiverer til fortsatt bruk og hva kan eventuelt hindre videre bruk av tjenesten.
Studien viser at behov for for å endre livsstil er en sentral faktor for å få oss til å laste ned mobilhelse-apper. Det kan være knyttet til usunn livsstil, ny jobbsituasjon eller endring i personlige relasjoner. Samling av data og relevant statistikk blir også nevnt som en viktig trigger for nedlasting. En tredje trigger for nedlasting av mobilhelse-appen var tilfredshet med bruk av tidligere apper. Tilfredshet med en app kan føre til nedlasting og bruk av en annen app.
- Les også: Smart betaling for mennesker på farten
Hva får oss til å fortsette å bruke tjenesten?
Pris er en sentral driver for å fortsette å bruk av mobilhelse-appen. Her er det positivt at mobilhelse-appen har gratis prøveperiode.
De fleste respondentene fremhever enkelhet som en viktig driver for fortsatt bruk. Appen bør ikke ha for mange funksjoner.
En tredje driver som ble nevnt, er muligheten til å tilpasse appen til egne behov. Alle respondentene nevnte at informasjon om progresjon er en svært viktig driver for fortsatt bruk. Det er også viktig at mobilhelseappen gir brukeren mulighet til selv å bestemme når og hvor aktiviteten skal foregå. Noen deltagere nevnte også at den sosiale dimensjonen var viktig for fortsatt bruk av mobilhelse-appen. Det virker motiverende når andre bruker den samme tjenesten.
Hva kan hindre fortsatt bruk av helse-apper på mobilen?
Tidsbruk kan være en faktor som får oss til å slutte å bruke mobilhelse-appen, ifølge deltakere i studien. Hvis det tar tar mye tid å registrere data om for eksempel hva du spiser i løpet av dagen eller hvor langt du har løpt, oppfattes det som negativt.
Noen apper presenterer komplekse data som krever betydelig innsats for å kunne forstå. Dette ble trukket frem som et hinder for fortsatt bruk. Til slutt fremhevet noen av deltagerne at krav om å etablere nye rutiner og vaner kunne være et hinder for å fortsette bruken.
Mobilhelse-apper kan være et godt verktøy til en sunnere livsstil med bedre helse. Det er imidlertid vesentlig at appen ikke bare lastes ned på smarttelefonen – men at den også blir regelmessig brukt.
Referanser:
Smirnova, E., Eriksson, N., & Fagerstrøm, A. (2021). Adoption and Use of Health-related Mobile Applications: A Qualitative Study with Experienced Users. Paper presented at the HEALTHINF 2021, an International Conference on Health Informatics.
Denne formidlingsartikkelen er skrevet for Kunnskap Kristiania og første gang publisert 10. juni 2021. Kunnskap Kristiania er Høyskolen Kristianias digitale kunnskapsmagasin.
Tekst: Førsteamanuensis Niklas Eriksson og professor Asle Fagerstrøm, begge tilknyttet Behavior & Technology Lab, en forskningsgruppe ved Institutt for teknologi ved Høyskolen Kristiania.
Si din mening:
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.
