Hører du lyder og stemmer som ikke er der?

HJERNEFORSKNING: Hørselshallusinasjoner

Hørselshallusinasjoner, eller auditive hallusinasjoner, er et kjent symptom ved en rekke psykiske lidelser. Men det forekommer også hos friske personer uten psykiatriske eller nevrologiske diagnoser.

Mer enn fire av ti friske norske personer oppgir at de har opplevd fenomenet, ifølge en ny, nettbasert studie. Rundt 5 prosent av de som deltok i undersøkelsen, hadde opplevd det i samme uke som spørreundersøkelsen ble gjennomført.

Hos personer med psykiske lidelser skjedde det enda oftere.

• Les også: Dramatisk å leve med et familiemedlem med demens

Feilkommunikasjon i hjernen

Førsteamanuensis Sarah Weber ved Avdeling for helsevitenskap på Høyskolen Kristiania har sammen med en forskningsgruppe gjennomført en studie for å undersøke om signalstoffer i hjernen påvirker hørselshallusinasjoner.

– Ved å kombinere ulike bildediagnostiske teknikker som måler aktivitet i ulike områder av hjernen og konsentrasjon av ulike signalstoffer, ønsket vi å få en bedre forståelse av feilkommunikasjon i hjernen, forteller Weber.

Bedre forståelse og kunnskap om hvordan hjernen fungerer, vil kunne åpne for nye typer behandling av hørselshallusinasjoner.

Resultater fra studien er presentert i det vitenskapelige tidsskriftet Frontiers in Psychiatry.

• Les også: Bedre helse med hjelp fra mobilen

Hører lyder, lydkulisser og stemmer som ikke er der

Hørselshallusinasjoner spenner seg fra enkelte lyder eller lydkulisser til stemmer man hører selv om det ikke er noen som snakker.

Mange som opplever hørselshallusinasjoner, har ikke behov for noen behandling. For andre fører det å høre stemmer til alvorlige plager og nedsatt funksjon.

Hørselshallusinasjoner som opptrer ved psykiske sykdommer, har ofte negativt innhold. Det kan for eksempel være stemmer som truer eller rakker ned på pasienten. Det kan føre til angst og opplevd tap av kontroll over eget livet.

Behovet for behandling hos de som har hørselshallusinasjoner, kan også variere i løpet av livet. Ofte trenger pasienter medikamenter som regulerer signalstoffer i hjernen. Kunnskap om hvordan disse stoffene påvirker hjerneaktiviteten, kan hjelpe med å forbedre behandling av hallusinasjoner.

Signalstoffer i hjernen

Forskere ved Universitetet i Bergen, Haukeland sykehus og Høyskolen Kristiania har undersøkt om konsentrasjonen av de to signalstoffene glutamat og gamma-aminosmørsyre (GABA) i panne- og tinningslappen påvirker en feilkommunikasjon mellom de to hjernehalvdelene som igjen fører til hørselshallusinasjoner.

Glutamat og GABA er hjernens viktigste stimulerende og hemmende signalstoffer.

– Tidligere studier finner at konsentrasjonen av glutamat og GABA hos schizofrenipasienter med hørselshallusinasjoner er forskjellige fra friske kontrollpersoner, forteller Helene Hjelmervik. Hun er førsteamanuensis i psykologi ved Høyskolen Kristiania.

Høyere konsentrasjoner av glutamat er spesielt blitt koblet med hørselshallusinasjoner i den venstre øvre temporal gyrus. Dette er et område i hjernen som er involvert i hørsel og språkprosessering.

Overaktivitet i hjernen gir feilkommunikasjon

Forskernes teori er at det oppstår en feilkommunikasjon mellom de to hjernehalvdelene. Overaktivitet i venstre og høyre øvre temporale gyrus fører til at disse områdene i hjernen stadig stimulerer og aktiverer hverandre. Det fører igjen til hørselshallusinasjonene.

Hørselshallusinasjoner er altså knyttet til unormal aktivitet og koblinger i områder i hjernen som er relatert til hørsel, språk og hukommelse.

Det er fire hjernelapper i hjernen. Disse er ansvarlige for de mentale prosessene som bestemmer hvordan vi sanser omgivelsene rundt oss og reagerer på dem.

De fire hjernelappene er avhengige av hverandre og arbeider sammen. Området som kalles øvre temporale gyrus, ligger i temporal- eller tinninglappen. Temporallappen styrer mange ulike prosesser, særlig språk og lyder, men også musikkforståelse.

I hjernens frontallapp eller pannelapp er det områder som er viktig for komplekse prosesser for atferd, tale og logisk resonnement. Det være seg problemløsning, planlegging, gjennomføring av oppgaver og regulering av atferd samt korttidshukommelse.

Disse områdene ser ut til å være sentrale i reguleringen av øvre temporale gyrus og knyttet til hørselshallusinasjoner.

Signalstoffer påvirker aktivitetsnivået

Forskerne undersøkte i denne studien 81 pasienter med psykosediagnose i schizofrenispekteret. De sammenlignet en gruppe pasienter med hyppige hallusinasjoner med en annen gruppe som hadde ingen eller få hallusinasjoner.

– Vi så på kobling av aktivitet i venstre og høyre øvre temporale gyrus og hvordan denne koblingen henger sammen med konsentrasjonen av glutamat og GABA, forklarer Sarah Weber.

Idéen var at dette forholdet kan variere mellom pasienter med hyppige hallusinasjoner og pasienter med få hallusinasjoner. Dette fordi aktivitetskoblingen kan anses som et mål for den antatte overstimuleringen mellom de to hjernehalvdelene, sier hun.

Forskergruppen antok at økte glutamatkonsentrasjoner ville føre til økt aktivitetskobling, mens økte GABA-konsentrasjoner ville gi en redusert aktivitetskobling. Dette var basert på de motsatte stimulerende og hemmende virkningene til disse signalstoffene.

De antok derfor at de ville finne mer uttalt aktivitetskobling i hjerneområdene hos pasientene med hyppige hallusinasjoner enn hos de med få hallusinasjoner.

Feilkommunikasjon mellom hjernehalvdelene

Ifølge Weber bidrar studien til å bekrefte teorien om at hørselshallusinasjoner henger sammen med en feilkommunikasjon mellom de to hjernehalvdelene som påvirkes av konsentrasjonen av de to signalstoffene glutamat og GABA.

Ved å kombinere ulike metoder for å avbilde hjernen slik vi har gjort i denne studien, kan vi få et mer omfattende innblikk i hva som foregår i hjernen ved hørselshallusinasjoner, avslutter Sarah Weber.

Om studien:

Studien ble gjennomført som del av et stort prosjekt på nevrologiske mekanismer bak hørselshallusinasjoner.

Prosjektet er finansiert av en ERC Advanced Grant fra den Europeiske Unionen, tildelt Kenneth Hugdahl som er professor ved Universitetet i Bergen og har forsket på fenomenet i flere tiår.

Referanser:

• Louise C. Johns mfl.: Auditory verbal hallucinations in persons with and without a need for care. Schizophr Bull. 2014. Doi:10.1093/schbul/sbu005
• Sarah Weber mfl.: Glutamate- and GABA-Modulated Connectivity in Auditory Hallucinations—A Combined Resting State fMRI and MR Spectroscopy Study. Frontiers in Psychiatry. 2021. Doi:10.3389/fpsyt.2021.643564.
• Helene Hjelmervik mfl.: Intra-Regional Glu-GABA vs Inter-Regional Glu-Glu Imbalance: A 1H-MRS Study of the Neurochemistry of Auditory Verbal Hallucinations in Schizophrenia. Schizophrenia Bulletin, 2020. Doi.org/10.1093/schbul/sbz099
• Isabella Kusztrits mfl.: Mapping psychotic‐like experiences: Results from an online survey. Scandinavian Journal of Psychology, 2021. Doi.org/10.1111/sjop.12683.

Denne formidlingsartikkelen er først publisert i nettavisen forskning.no 24. juni 2021 med overskriften «Hører du lyder og stemmer som ikke er der?».

Tekst: Merete Lindén Dahle, seniorkonsulent ved Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.