Ledere elsker modeller

KOMMENTAR: Tom Karp om ledelse

I ledelsesfaget er både ledere selv, konsulenter og forskere glad i modeller. Det er deilig når en kompleks, usikker og imperfekt verden kan forenkles ned i en oversiktlig modell.

Vi mennesker har evnen til å syntetisere både kvantitativ og kvalitativ informasjon for å løse komplekse problemer. Vi har også evner som å simulere og forstå egen og andre menneskers adferd, så vel som å forestille oss, og planlegge for, fremtiden.

Likevel påvirker tankefeil vår evne til å beslutte. Tankefeil som er en funksjon av adferd, holdninger, tankemønstre, hukommelse, og sosiale situasjoner.

• Les også: 7 grunner til at det er lurt å teste antagelsene dine

Hjernen lar seg lett lure

Det er utrolig hva hjernen kan løse av komplekse problemer, og da særlig når flere hjerner jobber sammen, men når det gjelder å forstå seg selv og egne feilkilder, er den dårligere stilt.

Hjernen lar seg lett lure. Den tar snarveier, noe som påvirker hukommelse, beslutninger og adferd. Slike prosesseringsfeil forskes det på i disipliner som kognitiv psykologi og adferdsøkonomi.

Det har gitt opphav til teorier som begrenset rasjonalitet, kognitiv dissonans, attribusjon og heuristikk. Generelt skyldes feilene for stor informasjonsmengde, behovet for å agere raskt, begrensninger i minne og prosesseringskapasitet, så vel som påvirkning fra følelser og sosialt press.

• Les også: Hvor lett du tenker, kan påvirke hvor krevende du synes oppgaver er

Sannsynligheten for dårlige beslutninger øker

Beslutningstagere stoler for mye på enkeltinformasjon når de tar beslutninger, de forsterker kollektive holdninger for ikke å komme på kant med gruppen de tilhører, og de tar risikable valg for å unngå noe de tror er negativt.

De overestimerer sannsynligheten for positive resultater. Og de lar seg påvirke av autoritetsfigurer, og gir fordeler til dem de betrakter som en del av deres gruppe, for å gi noen eksempler.

Det å etablere sikker kunnskap, samt vurdere sannhetsinnholdet, er dermed utfordrende i våre dager. Det blir enda mer utfordrende når usikker kunnskap presenteres som sikker kunnskap, da gjør tankefeil at hjernen tar snarveier og sannsynligheten for dårlige beslutninger øker. Et område hvor det særlig syndes, er når usikker kunnskap fremstilles som sikker kunnskap ved bruk av modeller.

• Les også: Kan ledere styre organisasjoner til suksess?

Modeller er kraftfulle verktøy

Innen fagområdene som strategi, organisasjon, innovasjon og ledelse brukes det ofte modeller for å forenkle komplekse realiteter. Modeller er kraftfulle verktøy for å illustrere poeng, samt få frem viktige sammenhenger.

De gir ledere rask og figurativ oversikt, de forenkler og ikke minst, de gir ledere en opplevelse av kontroll i en imperfekt verden. Men det er en illusjon av kontroll som ikke matcher realitetene mange av dem står i.

Modeller er reduksjonistiske, man mister dybde, forståelse og underliggende antagelser. De stilles også ofte opp dikotomier som ikke er reelle, og som innbyr til svart/hvitt tenkning og forenklinger. Modeller fremstår dermed ofte som sikker kunnskap, men er ikke noe annet enn en modell – det vil si en reduksjonistisk forenkling av en kompleks og usikker virkelighet.

• Les også:Ledelse av mennesker i det nye arbeidslivet (antologi fra Høyskolen Kristiania)

Møter kompleksitet med enkelthet

Det som refereres til som simplicity er et begrep innen ledelse. Budskapet er enkelt: ikke møt kompleksitet med mer kompleksitet – møt kompleksitet med enkelhet. Simplicity er en tankeretning som virker befriende i sin form, men som har klare begrensninger.

Ikke minst er konsulent- og analysemiljøer flinke til å fremstille kompleks kunnskap ved hjelp av forenklinger, illustrerende modeller og spennende grafikk.

De underliggende antagelsene, beregningene og vurderingene vet man mindre om. Det som refereres til som PowerPoint engineering kan være fascinerende å se på, men skjuler ofte usikker kunnskap under kulepunktene, søylediagrammene og den spennende grafikken.

Risiko for at modeller skjuler usikker kunnskap

Det gjør at beslutningsunderlaget blir dårligere, man tror usikker kunnskap er sikker kunnskap, og faren for at det tas dårlige beslutninger, øker. Ikke minst er det en risiko for at modeller, i stedet for å avdekke, skjuler usikker kunnskap, antagelser, og underliggende faktorer som bør diskuteres før en beslutning tas.

Det har ikke beslutningstagere råd og tid til i en verden som oppleves som stadig mer usikker, samtidig som kravet til raske beslutninger øker.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 31. mai 2021. 

Tekst: Professor Tom Karp, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania. Karp er professor 2 ved Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Sørøst-Norge.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.