Musikkundervisning i en teknologisk tid
-
Sist oppdatert
23. juni 2021
-
Kategori
-
Tema
- Pedagogikk
- Musikk
- Musikkundervisning
- Gitar
Teknologi har ikke bare endret musikken. Den endrer også måten vi underviser i musikk på, skriver Knut Værnes, gitarist og professor i musikk.
KOMMENTAR: Knut Værnes om musikkpedagogikk
Vi elsker alle teknologi, selv når vi ikke er oss det bevisst. Når vi setter oss inn i vår nye, deilige elektriske bil, setter vi oss i realiteten i en datamaskin på hjul. Oppstår det en feil med bilen, sendes øyeblikkelig informasjon om feilen til fabrikken og videre til verkstedet. Og bilen kalles automatisk inn til service. Snart trenger vi ikke en gang å styre bilen selv.
Tenk også på alt som settes i gang når noen rammes av hjertestopp i en storby. I det øyeblikket ambulansen blir tilkalt, kobles bilen til internett og til diagnosteamet på sykehuset. Behandlingen starter allerede når pasienten er på vei til sykehuset.
Teknologien driver utviklingen framover, og har gjort det i en årrekke også innenfor musikkfeltet.
- Se professortiltredelse: Knut Værnes i samtale med Jørn Mortensen
"All You Need is Love"
Hvem skulle ha trodd at det skulle bli mulig for biler å oppføre seg som datamaskiner den gang man som 12-åring satt i sofaen og så Beatles fremførte All You Need is Love i verdens første direktesendte musikkshow til hele verden via satellitt?
Omtrent samtidig, i 1966, var Beatles i studio, og spilte inn et av de mest epokegjørende populærmusikalske album: Sgt. Peppers Lonely Hearts Club Band. Hvorfor var dette så epokegjørende? Fordi de mest kreative pop-musikere i verden for første gang tok i bruk fler-spors innspillingsteknikk.
Det gjorde det mulig å legge musikk lag på lag, kopiere over, vri og vrenge på musikalske ideer inntil det uendelige, bare begrenset av tiden og av båndsus (!). Denne utviklingen startet strengt tatt mye tidligere, da man fant opp hvordan vi kan feste lyd til et fysisk medium slik at lyden kunne reproduseres i ettertid.
- Les også: Drømmen om strømmen
Teknologien gir nye muligheter
Mange musikalske former og utrykk har teknologi som utgangspunkt og forutsetning. Flersporsteknikken gir mulighet for, nettopp, flerspor innspilling og bearbeidelse.
Strømmeteknologien gir mulighet til rask publisering av musikk og video. Smarttelefoner gir mulighet for å lytte til musikk og se film/video hvor som helst.
Det kommende 5G-nettet vil (muligens) gi mulighet for å spille sammen i sanntid fra forskjellige lokasjoner. Bare fantasien setter grenser for hvilken retning utviklingen vil ta.
Dagens unge er flasket opp med enkel og ubegrenset tilgang til lyd og bilde. De får det hele servert gjennom smart-telefon og skjermbrett. Det er minst 20 år siden mine musikkstudenter kjøpte en cd i butikken. Og hvorfor skulle de nå gjøre det?
- Les også: Tilgjengelighetens tiår i musikkbransjen
Musikkundervisningen endrer seg
For oss undervisere som har ett ben godt plantet i fortiden, ett i nåtiden og som samtidig helst skal ligge et skritt foran, har vi blitt nødt til å revurdere en musikkpedagogikk basert på «konservatoriemetoden».
For å bli tatt opp som student på konservatoriene ble det stilt krav om at du kunne både lese og skrive noter. Vi kunne dermed gi studentene alt de skulle jobbe med i form av noter. Sammen med notene laget vi et progresjons-oppsett ut fra vanskelighetsgrad og relevante innlærings-parametre basert på egen erfaring om hva som fungerte.
Noter erstattes av binære koder
De færreste av dagens studenter kan noter, og trenger kanskje heller ikke å kunne det.
Musikk er noe som i stadig større grad noe blir programmert på et dertil egnet datamaskin-program i binære tallkoder som du ikke engang trenger å kjenne eksistensen til. I stedet jobber musikerne med en grafisk framstilling av lydforløpet. Og så lærer man seg musikken utenat i etterkant. Hvis den skal fremføres live.
Det er fint lite vi pedagoger kan gjøre med den teknologiske utviklingen annet enn å henge med så godt man kan. Er det så helt unødvendig å lære seg noter for å bli en god musiker? Ikke hvis du spør meg. Kjenner du en skuespiller som ikke kan lese og skrive?
Referanse:
Artikkelen er skrevet for Kunnskap Kristiania og første gang publisert 23. juni 2021. Kunnskap Kristiania er Høyskolen Kristianias digitale kunnskapsmagasin.
Tekst: Professor Knut Værnes, Institutt for musikk ved Høyskolen Kristiania.
Si din mening:
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.