Slik trente Sarah Louise Rung for å bli en av tidenes parasvømmere

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Treningsvitenskap

Svømming er en av de største paralympiske idrettene og stod på programmet allerede første gang de paralympiske lekene ble arrangert i Roma i 1960.

I løpet av de siste 10 årene har forskere gjennomført en rekke beskrivende studier av treningen til suksessfulle funksjonsfriske svømmere. Men ingen har tidligere undersøkt treningen til suksessfulle paralympiske utøvere over tid.

Jeg har sammen med forskerne Julia Baumgart og Øyvind Sandbakk ved NTNU og Morten Eklund fra Olympiatoppen gjennomført en casestudie av treningen til parasvømmeren Sarah Louise Rung gjennom fire sesonger.

Rung har vunnet 9 medaljer i paralympiske leker, og er en av tidenes mest meritterte parasvømmere.

• Les også: Koronarestriksjoner gjorde norske svømmere bedre enn noensinne

Undersøkte hvordan Sarah Louise Rung trente

Hovedhensikten med studien er å beskrive hvordan en av tidenes beste kvinnelige parasvømmere har trent og utviklet seg fra hun fikk ryggmargskade i 2008, og til hun vant totalt 9 medaljer i paralympiske leker.

Sarah Louise Rung har svømt siden hun var ei lita jente. I 2008 fikk hun ryggmargsskade etter en mislykket operasjon. Hun valgte imidlertid å fortsette svømmekarrieren etter at skaden oppstod.

Allerede fra januar 2009 trente hun omkring 20 timer i uken, som er på nivå med toppidrettsutøvere. Treningen var variert på land og i vann, og med en systematisk progresjon som skulle gi godt grunnlag for utvikling, men med liten risiko for skade.

• Les også: Tren deg sprek på hjemmekontoret

Loggførte all trening over flere år

Studien baserer seg på daglige treningsdata over flere år. Fra 2012/2013-sesongen ble all trening både i vann og på land loggført og analysert i detalj. Det er dette datagrunnlaget som ligger til grunn for studien.

Vi har særlig sett på hvordan hun trente i sitt mest suksessfulle år i 2016. Vi har også sett på utviklingen i treningsvarighet, intensitet og bruk av svømmearter i løpet av olympiasyklusen, som går over fire treningssesonger. 

Resultater fra studien er nylig publisert i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Sports Physiology and Performance.

• Les mer:Trening med dekk gir økt styrke og utholdenhet

Hjertefrekvens, puls og melkesyre for ulik intensitet

Vi kategoriserte svømmetreningen etter hvilke intensitet treningen ble gjennomført med, og brukte den samme intensitetsskalaen som er brukt i tidligere studier av verdensenere i ulike utholdenhetsidretter.

Det innebærer at treningen ble delt inn i lav, moderat og høy intensitet. Her er verdiene vi fant hos Sarah Louise Rung.

• Høy intensitet: Mer enn 92 prosent av maksimal hjertefrekvens (Sarah Louise Rung har en maksimal hjertefrekvens på 192 slag per minutt). Pulsverdien går fra 177 og oppover. Konsentrasjonen av melkesyre (laktatkonsentrasjon) passerer 2.5 millimol per liter.
• Moderat intensitet: Mellom 82 og 92 prosent av maksimal hjertefrekvens. Pulsverdien ligger mellom 157 og 176. Konsentrasjonen av melkesyre ligger mellom 1,7 og 2,4 millimol per liter.
• Lav intensitet: Mellom 60 og 82 prosent av maksimal hjertefrekvens. Pulsverdien ligger mellom 115 og 156. Konsentrasjonen av melkesyre er mindre enn 1,7 og 2,4 millimol per liter.

Treningen ble i tillegg styrt ved bruk av svømmefart og opplevd anstrengelse.

• Les også: Slik trener verdens beste 100 meter-løpere

På linje med de beste funksjonsfriske

Rung trappet systematisk opp antall treningstimer og svømte meter hvert år gjennom de fire sesongene vi analyserte treningen. I 2016 gjennomførte hun 656 treningstimer i vann og svømte 1993 kilometer. Det tilsvarer i snitt svømmeturer på like under 40 km hver eneste uke.

Dette er et treningsvolum som er på høyde med funksjonsfriske svømmere i verdensklasse, som svømmer mellom 40 og 70 kilometer i uken.

Rungs treningsmengde imponerer når vi vet at hun er ryggmargskadet, og må utføre all trening med overkroppen. Sannsynligvis hadde ikke denne treningsbelastningen vært mulig å gjennomføre uten en systematisk progresjon i svømmetreningen og med en hverdag med best mulig restitusjon og livsbelastning.

I tillegg til svømmetreningen gjennomførte hun 1-3 styrketreningsøkter per uke og 4 til 6 oppvarminger med øvelser på land med 20-30 minutters varighet per økt.

Hyppighet og volum på styrketrening og landtreningen er på samme nivå med det som studier har rapportert for suksessfulle funksjonsfriske svømmere.

Suksessfaktor for prestasjoner

Treningsanalysene viste videre at den suksessrike parasvømmeren gjennomførte omkring 90 prosent av svømmetreningen på lav intensitet, og omkring 10 prosent av treningen på moderat- og høy intensitet. Denne fordelingen av intensitet samsvarer godt med tidligere studier av funksjonsfriske verdensenere i svømming og andre utholdenhetsidretter.

Økningen i treningsbelastning i løpet av de fire årene skyldtes i hovedsak en økning i svømte kilometer, og ikke i en endring i intensitetsdistribusjonen mellom lav, moderat og høy intensitet.

I løpet av de fire årene oppnådde parasvømmeren en fin prestasjonsutvikling, og indikerer at stort volum i svømmetreningen var en suksessfaktor for hennes prestasjonsutvikling.

Langsiktig, systematisk trening gir resultater

Studien viser at en av tidenes mest meritterte svømmere i paralympiske leker trener med like høy treningsbelastning som funksjonsfriske svømmere som konkurrerer i internasjonale mesterskap. Dette indikerer at det kreves like mye trening for å lykkes i paralympiske leker som Olympiske leker.

For å tåle dette, indikerer studien at det kreves en systematisk og spesifikk progresjon i treningsbelastningen over flere år.

Denne langsiktige og systematiske treningsprosessen er nok en viktig grunn til at hun presterte på sitt beste under de paralympiske lekene i Rio 2016, og kan dermed være til inspirasjon for neste generasjons toppsvømmere.

Referanser:

Julia Kathrin Baumgart, Espen Tønnessen, Morten Eklund, Øyvind Sandbakk (2021): Training Distribution During a Paralympic Cycle for a Multiple Swimming Champion With Paraplegia: A Case Report. International Journal of Sports Physiology and Performance. 2021 May 20;1-7. doi: 10.1123/ijspp.2020-0686.

Artikkelen er publisert som formidlingsartikkel i nettavisen forskning.no 19. juni 2021.

Tekst: Professor Espen Tønnesen, Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.