Bør 1500 meter-løp klassifiseres som langdistanse?

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Treningsvitenskap

Da de olympiske sommerleker i Tokyo ble arrangert i sommer, var det mange som fulgte 800- og 1500-meter- konkurransene i friidrett med stor interesse. Begge distansene klassifiseres som mellomdistanseløp i friidrett.

Etter å ha studert treningen til verdens beste 800- og 1500-løpere, må vi stille spørsmål om 1500-meter-øvelsen fortsatt bør defineres som mellomdistanse.

• Les også: Supertreneren bak OL-gullet

Trener veldig forskjellig

Verdens beste 800- og 1500-løpere trener nemlig veldig forskjellig. Mye av dette skyldes ulike arbeidskrav for henholdsvis 800 og 1500 meter. 800-meter-distansen krever både stor evne til å produsere og tolerere melkesyre under trening (anaerob kapasitet) og stor evne til å ta opp og forbruke oksygen under arbeid (aerob kapasitet), mens 1500 meter-distansen i hovedsak krever stor aerob kapasitet.

Denne forskjellen gjenspeiler seg i treningsarbeidet til verdens beste mellomdistanseløpere. For de beste 1500-meter-løpere består ca. 90% av treningen av aerob utholdenhetstrening. Til sammenligning gjennomfører 800-meter-løpere en miks av anaerob og aerob trening, hvor 60% av treningen er aerob.

• Les også: Slik trener verdens beste 100 meter-løpere

Studerte verdens beste mellomdistanseløpere

Vi har sammen med professor Stephen Seiler ved Universitetet i Agder, professor emeritus Eystein Enoksen på NIH og professor Øyvind Sandbakk ved NTNU gjennomført en litteraturstudie av treningen til verdens beste mellomdistanseløpere.

Studien baserer seg på både forskningslitteratur, inkludert vitenskapelige publikasjoner av treningen til Ingebrigtsen-brødrene, og treningsanbefalinger/planer fra en rekke av verdens mest anerkjente trenere. I tillegg har erfarne trenere og forskere systematisert, analysert og kvalitetssikret offentlig tilgjengelig treningsinformasjon fra mange av verdens fremste mellomdistanseløpere gjennom tidene, inkludert nåværende verdensrekordholder David Rudisha, samt medaljevinnere fra OL i London 2012 og Rio 2016.

Vebjørn Rodal, olympisk mester på 800 meter, og Arturo Casado, idrettsforsker og europamester på 1500 meter, har også bidratt med sine treningsdagbøker og kvalitetssikret funnene i undersøkelsen. Vi har dessuten med oss mange års erfaring med både praktisk arbeid (Olympiatoppen, Norges Friidrettsforbund) og forskning på toppidrett inn i studien.

Resultatene av studien er nylig offentliggjort i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Sports Medicine.

• Les også: Løping mest belastende, svømming og sykling mest skånsomt

Slik trener 1500-meter-løperne

Treningen til 1500-m løperne kjennetegnes av stort volum med aerob løpstrening. De fleste utøverne i verdenstoppen løper 120-170 km per uke fordelt på 10-13 treningsøkter.

Det store flertallet av øktene gjennomføres på lav intensitet, dvs. lavere enn 75% av maksimal hjertefrekvens, mens 2-4 ukentlige økter gjennomføres på moderat (~85% av maksimal hjertefrekvens) eller høy (90-95% av maksimal hjertefrekvens) intensitet.

De intensive øktene gjennomføres i hovedsak som intervalltrening, f.eks. 10-12 x 1000 m eller 5-6 x 2000 m. Treningen på lav intensitet gjennomføres som 45-75 min. rolige langturer (10-17 km per økt).

1500-m løpere gjennomfører sporadisk styrketrening, ofte i form av tradisjonell sirkeltrening for mage, rygg og løpsspesifikk muskulatur. Hurtighetstrening gjennomføres i mindre grad, vanligvis i form av stigningsløp og teknikkløp som oppvarming til intervalltrening eller i etterkant av rolige langturer.

• Les også: Tren deg sprek på hjemmekontoret

Slik trener 800-meter-løperne

800-m løpere trener med mindre volum enn 1500-m løperne, vanligvis 50-120 km per uke. 5-6 ukentlige løpsøkter blir gjennomført på lav intensitet, mens 3-5 ukentlige løpeøkter blir gjennomført på moderat eller høy intensitet i form av intervaller, hurtig langkjøring, bakkeløp eller hurtighetstrening.

Intervalldragene er som regel kortere enn hva som er tilfelle hos 1500-m løperne, vanligvis 200-, 400- eller 1000-m intervaller. 200-m intervallene gjennomføres i utøvernes 800-m fart, 400-m intervallene i 1500-m fart, mens 1000-m intervallene gjennomføres i 5000- eller 10 000-m fart.

800-m løperne gjennomfører dessuten flere ukentlige økter eller del-økter i form av styrke-, spenst og/eller hurtighet.

Av hensyn til skaderisiko vil vi advare yngre og dårlig trente utøvere mot å kopiere treningsopplegget til eliteutøvere. Treningsbelastning må alltid tilpasses individuelle forutsetninger og treningstilstand.

Vil skape samspill mellom forskere og praktikere

Formålet med denne studien har vært tredelt: 1) redusere gapet mellom forskning og beste praksis, 2) lage et rammeverk for fremtidige mellomdistansetrenere, og 3) skape hypoteser for fremtidig forskningsarbeid.

Vi ønsker å legge forholdene til rette for en positiv interaksjon mellom forskere og erfarne praktikere som utfordrer og etterprøver hverandre med den hensikt å drive kunnskapsfeltet fremover.

Referanser:

• Thomas Haugen, Øyvind Sandbakk, Eystein Enoksen, Stephen Seiler, Espen Tønnessen. Crossing the golden training divide: The science and practice of training world-class 800- and 1500-m runners. Sports Medicine 2021 May 21. doi: 10.1007/s40279-021-01481-2.

Denne formidlingsartikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 9. august 2021 (og i dn.no) dagen før) under vignetten «Forskning viser at…».

Tekst: Førsteamanuensis Thomas Haugen og professor Espen Tønnessen, begge tilknyttet Institutt for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania.

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.