Hvordan forebygge overvekt hos barn?

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Bedre helse

Overvekt og fedme er et problem som rammer stadig flere barn verden over. Barna som blir overvektige, går opp i vekt i tidlig alder.

Norge er heller ikke forskånet fra fedmebølgen. Nærmere én av seks norske barn i alderen 6–12 år er overvektige, viser tall fra 2018 fra forskningsprosjektet The Health Oriented Pedagogical Project (HOPP) ved Høyskolen Kristiania.

Prosjektet, som har pågått gjennom seks år, ble gjennomført ved ni barneskoler i østlandsområdet frem til 2020.

• Les også: Godt vær gjør barna mer fysisk aktive

Overvekt øker risikoen for andre sykdommer

– Overvekt og fedme i ung alder påvirker sykdomsutviklingen senere i livet, påpeker professor Per Morten Fredriksen ved Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania.

Han er prosjektleder for forskningsprosjektet HOPP, som gjennomføres i samarbeid med Horten kommune.

Overvekt kan føre til økt risiko for følgesykdommer som for eksempel høyt blodtrykk, diabetes, hjerte- og karsykdommer, muskel- og skjelettsykdommer og kreft.

Nyere studier viser at en stor andel av overvektige ungdommer allerede har utviklet en eller flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, som for eksempel høyt blodsukker eller høyt blodtrykk.

– Derfor er det viktig å sette inn tiltak mot overvekt og fedme i ung alder, understreker Fredriksen.

Det som er avgjørende, er hvor mye barnet spiser, hva slags mat det spiser og trening og aktivitetsnivå. Forebygging har vist seg å være effektivt i kampen mot overvekt og fedme.

• Les også: Mange barn i Norge mangler jern

Kan fysisk aktivitet og sunt kosthold forebygge overvekt?

Per Morten Fredriksen og hans forskningsteam har som en del av HOPP-prosjektet gjennomført en omfattende studie for å få svar på om fysisk aktivitet og riktig ernæring har forebyggende effekt mot overvekt og fedme.

Totalt 917 fjerdeklassinger fra ni ulike skoler i østlandsområdet deltok i denne studien, som ble gjennomført over fire år, fra 2014 til 2018.

Elevene ble tilfeldig delt inn i to grupper. En gruppe fikk et ekstra program med aktiv læring. Den andre, kontrollgruppen, fulgte skolenes ordinære program med 90 minutter obligatorisk fysisk aktivitet per uke.

Den første gruppen gikk gjennom et daglig 45-minutters program med aktiv læring i klasserom, ganger, gymsal og utendørs i sammenheng med den vanlige undervisningen.

Matematikkstafett er et eksempel på en av øvelsene. Barna fikk utdelt et nummer, for eksempel 54. Så måtte de løpe mellom fire forskjellige stasjoner å finne de riktige tallene mellom 1 og 9. Dette måtte de gjøre helt til de hadde funnet alle tallene som måtte til for nå 54.

Resultatene av studien er nylig publisert i det medisinske tidsskriftet International Journal of Obesity.

• Les også: Gå deg sunn og frisk

Redusert vekt, fett og kroppsmål

– Studien viser at daglig fysisk aktivitet i 45 minutter kombinert med gode ernæringsvaner som regelmessig inntak av fullkornbrød, frukt, grønt og bær, reduserer både kroppsmål, kroppsfett og vekten hos barn med overvekt. Det skjer samtidig med at muskel- og benmassen økte, sier Per Morten Fredriksen.

Fysisk aktivitet alene gav ikke den samme effekten. Heller ikke sunt kosthold uten følge av fysisk aktivitet.

– Det var kombinasjonen av fysisk aktivitet og sunt kosthold som ga positive resultater, konkluderer Fredriksen.

Fysisk aktivitet i skoletiden

Kristiania-professoren tar til orde for å iverksette tiltak mot overvekt og fedme i skoletiden, slik at vi kan nå barn fra alle sosiale lag.

– Fysisk aktivitet i skoletiden er viktig både for helsegevinst og læring, sier Fredriksen.

Regelmessig og variert fysisk aktivitet bidrar til å utvikle muskel- og skjelettmasse. Samtidig utvikles barnas motoriske ferdigheter som kroppsbeherskelse og koordinasjon. Fysisk aktivitet gir god helse og overskudd samtidig som det kan forebygge sykdommer senere i livet.

Foreldre har naturligvis et hovedansvar for å oppmuntre barna sine til å spise sunt og være fysisk aktive. Skolesystemet kan også spille en betydelig rolle i å stimulere barn til å ha en sunn livsstil, mener Fredriksen.

– Når fysiske aktivitetsprogrammer for barn er inkludert i skoletiden og inngår i skolepensum, vil helsefremmende aktiviteter være tilgjengelige for alle barn med ulik sosioøkonomisk bakgrunn, forteller han.

Den positive effekten opprettholdes i flere år etter deltakelse i et slikt fysisk aktivitetsprogram.

– En sunn livsstil og gode kostvaner ispedd en god porsjon fysisk aktivitet er den beste starten vi kan gi våre barn, sier Per-Morten Fredriksen.

Fakta om HOPP-prosjektet

• Forskningsprosjektet Health Oriented Pedagogical Project (HOPP) er et samarbeidsprosjekt mellom Horten kommune og Høyskolen Kristiania der målet er å fremme helse, trivsel og læring hos barn.
• HOPP-prosjektet undersøker hvordan fysisk aktivitet påvirker læring blant barn. Aktiv læring er en undervisningsform hvor elevene har fysisk aktivitet samtidig med undervisning, og er et tillegg til kroppsøvingstimene.
• HOPP-prosjektet har pågått over seks år frem til 2020. Hittil er det publisert 20 forskningsartikler med utspring i dette prosjektet.

Referanser:

• Per Morten Fredriksen mfl.:The health Oriented pedagogical project (HOPP) - a controlled longitudinal school-based physical activity intervention program. BMC Public Health, 2017. Doi.org/10.1186/s12889-017-4282-z
• Per Morten Fredriksen mfl.: Waist circumference in 6–12-year-old children: The Health Oriented Pedagogical Project (HOPP). Scandinavian Journal of Public Health, 2018. Doi.org/10.1177/1403494818767790
• Nandu Goswami mfl.:The effect of physical activity intervention and nutritional habits on anthropometric measures in elementary school children: the health oriented pedagogical project (HOPP). Int J Obes, 2021. Doi.org/10.1038/s41366-021-00830-5
• Angelica Skår mfl.: Development of weight and height in Norwegian children: The Health Oriented Pedagogical Project (HOPP). Scandinavian Journal of Public Health, 2018. Doi.org/10.1177/1403494818769852 

Denne formidlingsartikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 31. juli 2021.

Tekst: Merete Lindén Dahle, vitenskapelig assistent og Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon, begge tilknyttet Høyskolen Kristiania.

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.