Leder, slapp av!

Noen ganger vil ledere for mye. Da er det ikke så dumt å slappe noe mer av på jobben, senke skuldrene noe, være litt mindre «fremoverlent», litt mindre på, oppfordrer Tom Karp.
Noen ganger vil ledere for mye. Da er det ikke så dumt å slappe noe mer av på jobben, senke skuldrene noe, være litt mindre «fremoverlent», litt mindre på, oppfordrer Tom Karp.Foto: Igor Link fra Pixabay

KOMMENTAR: Tom Karp om ledelse

Det er mange i våre dager som legger listen for høyt for hva man kan få til med ledelse og hvor mye ledere skal få gjort på kort tid i organisasjonen hvor de jobber. Det gjelder ikke minst lederne selv.

I mitt virke møter jeg stadig ledere som vil mye. Og det er bra. Men noen ganger vil de for mye.

Legger listen så høyt at de ikke når opp

Ikke sjelden har de lært seg teorier og metoder på handelshøyskoler og universiteter de gjerne vil «teste» ut. De har også fått sin dose ledelseslitteratur som forteller historier om ledere som gjør en forskjell, som skaper noe og som får til mye på kort tid.

De kan også ha vært på kurs hos en lederutvikler, eller fått en runde med coaching, og er inspirert, motivert og klare til å kjøre på. De vil «trappe opp sitt lederskap».

Noen av dem forføres derfor til å legge listen så høyt at de ikke når opp. Det skal presteres i enhver sammenheng. De får med seg organisasjonen de leder, løper med melkesyre mot uoppnåelige mål og går ikke sjelden over ende på veien. Det er også høye forventninger til ledere i organisasjonene hvor de jobber.

Troen på at det meste kan fikses med bedre ledelse

Mange medarbeidere forventer mye av sin arbeidsplass og av sine ledere, noen ganger for mye. De skal ha karriere, faglig påfyll, bli sett, bli utviklet, ha gode kolleger, sosiale arenaer og få en mulighet til å bygge sin identitet (det skal man jo i våre dager). Og det er høye forventninger fra samfunnet og omgivelsene til ledere: det er en stor tro på at det meste kan fikses med bedre ledelse.

Vi bør ha høye forventninger til ledelse og ledere. De er gitt makt og posisjon (og noen ganger veldig mye penger) for å bringe organisasjoner mot mål, skape gode arbeidsmiljøer, utvikle mennesker, samt ta beslutninger til felles beste.

Allikevel er det en fare for at vi legger listen for høyt og skaper usunne idealer. De fleste ledere leder også under rammebetingelser som er krevende.

Jobber mot oddsene

Få ledere har de kunnskapene, ferdighetene og evnene som skal til for å håndtere spennet i oppgaver og utfordringer. Det er derfor forskere som estimerer at ledere flest ikke har mer enn 50 prosent sjanse for å lykkes med det de gjør (uten at jeg skal gå god for det tallet).

Ledere kan derfor jobbe mot oddsene når de stadig lanserer initiativ, nye strategier, endringsprosjekter, nye produkter og organisasjonsutviklingstiltak, så vel som drifter en hektisk hverdag. Tilfeldigheter, flaks og forhold ved markedet og i organisasjonen påvirker også om ledere lykkes eller ikke.

Det er derfor grunn til å være kritisk når en hører svulstigheter om ledelse og krysse av på «bullshit»-bingoen når det serveres tomme ord og fraser for hvor mye det skal ledes og oppnås.

«Godt nok»-filosofi

Kanskje kunne mange ledere hatt noe å hente på en «godt nok»-filosofi? Godt nok i denne sammenheng er å senke forventningene til hvor mye ledere kan utrette, og på hvor kort tid de kan få gjort noe – hvor mye de kan utvikle og endre organisasjoner, og hvor mye de kan utvikle og endre andre mennesker, og seg selv. Det er kanskje der ledere skal legge listen?

"Godt nok" gjelder ambisjonsnivå, men det er mange ledere som kan ha noe å hente på noe bedre enn godt nok i sin omgang med andre mennesker. Godt nok handler derfor ikke om å senke kravene til hvordan man behandler andre, gjør etiske vurderinger eller forvalter sitt ansvar. Mange ledere opplever at jobben går utover familie og venner. Oppgavetrykket er for stort.

Vær litt mindre fremoverlent, litt mindre på

Dag Lunde, psykiater og overlege ved Modum Bad, tror generelt at mange ville hatt et bedre liv hvis de samtidig med å utvikle sine evner, klarte å forsone seg med tanken på egne og andres begrensninger.

Prøver man for mye, blir det krampaktig og en får ikke til noe. I tillegg stresser ledere mennesker rundt seg når de prøver for mye. Det er ingen grunn til det. Derfor er det viktig å nå og da kunne si nei og la såkalte muligheter fare. Tillate seg å si nei. Begrense seg.

Det moderne mennesket, og den moderne lederen, trenger å bli stoppet og å kunne stoppe seg selv.

Trenger å slappe noe mer av på jobben, senke skuldrene noe, være litt mindre «fremoverlent», litt mindre på. Forunderlig nok ordner det seg ofte allikevel uten at ledere leder hele tiden …

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 11. juli 2021 (og i dn.no dagen før) med overskriften «Slapp av!».

Tekst: Professor Tom Karp, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania. Karp er professor 2 ved Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Sørøst-Norge.

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no