Studentene driver frem entreprenørskap

KOMMENTAR: Studententreprenørskap

For fem år siden, i 2016 troppet Statsminister Erna Solberg opp i 5. etasje i Kongensgate i Oslo for å markere åpningen av Loftet studentinkubator på Høyskolen Kristiania. Loftet bestod da av 250 rå hjemmesnekrede kvadratmeter, et halvferdig kjøkken og en stor og rik og nærmest grenseløs idé om å skape en yngleplass for entreprenørskapshoder.

Vi hadde ingen medlemmer, ingen programmer, ingen finansiering, men mange heiarop. Sammen med ivrige studentene ble statsministeren drysset i konfetti, hun snakket om hvor viktig entreprenørskap er og feiret et potensiale.  Jeg kommer tilbake når dere har noe å vise til, sa Erna. 

• Les temamagasin: Innovasjonsutgaven av Kunnskap Kristiania (E-magasin)

Hva kan Loftet vise til?

Etter 5 år, hva har vi å vise til? Vi har skapt resultater som både er interessante, mangeartede og flytende. På et nivå er det enkelt å telle. Loftet har i kortere eller lengre perioder vært hjem for mange og mangeartede oppstartsbedrifter som Ikono, Gungir Barbells, Meraki Marketing. Vi har huset satsinger på alt fra grillz, menskopper til digitale markedsføringsbyrå. Vi har hatt en jevn strøm av åpne arrangementer for entreprenørielt interesserte.  Vi er tegnet inn på kartet som en del av Oslo kommunes innovasjonsdistrikt sentrum. 

Samtidig er det utfordrende å fange og å telle seg frem til effekten av en enhet som ikke står stille. Loftet har utviklet seg mye over de fem årene. Det startet som en kreativ myldreplass for entreprenører og entreprenørielt interesserte. Det siste året har Loftet fokusert mer på inkubatorrollen. Siden februar 2021 har Loftet drevet et digital inkubatorprogram, som gir en strukturert oppfølging av utvalgte 11 bedrifter.  Vi har fått på plass en mentorordning med representanter for næringslivet. Våren 2021 lanserte vi en stimuleringordning som deler ut såkormidler til studentbedrifter. 

Loftet har utvilsomt resultert i yngling. Vi har lykkes med å skape et tverrfaglig fellesskap med studenter på tvers av Kristiania, selv om vi fortsatt kan ønske oss å bli en del av bevisstheten til enda flere studenter. Vi har lykkes med å bygge en kultur som er sterk nok til å overleve korona-pandemien. Og kanskje viktigst, vi har lykkes med å ikke bare skape, men å opprettholde et entreprenørielt og eksperimenterende miljø der studentene er i førersetet.

• Les også: Hvordan tenker en entreprenør?

Det entreprenørielle universitetet

Satsingen på Loftet føyer seg inn i en utvikling der universitetet og høyskoler gjennom de siste ti årene har fått og tatt en stadig større rolle som samfunnsaktører som kan bidra direkte til økonomisk og sosial utvikling gjennom aktiviteter som går langt utover undervisning og forskning. Dette omfatter blant annet å gi starthjelp til oppstartsbedrifter, kommersialisere kunnskap, utvikle partnerskap og tilby entreprenørskapskurs og utdanninger.

Begreper som det «entreprenørielle universitetet» eller det «engasjerte universitetet» har blitt presentert som det neste logiske steget i universitetenes utvikling, hvor ideen er å fostre relasjoner mellom universitetet, stat og samfunn til beste for alle. De ulike begrepene kan romme litt ulike dimensjoner, fra å utvikle kunnskapsbaserte oppstartvirksomheter eller enda videre, å integrere den tredje rollen i alle universitetets aktiviteter og praksiser.

Høyskolen Kristiania har for lengst løftet entreprenørskap fra programnivå til institusjonsnivå som én av tre stolper i Kristianias strategi. Loftet er en del av denne strategien, som en satsing som skal bidra til å skape og forme det entreprenørielle Kristiania. Loftet manifesterer to sentrale bærebjelker i Kristianias vei til å bli en entreprenøriell utdanningsinstitusjon: studentsentrerthet og eksperimenteringsvilje. 

• Les også: Tre spørsmål som hjelper deg til å finne kunder i oppstartfasen

Vilje til å eksperiementere

Det er mange måter å ramme inn, designe, iverksette og opprettholde arbeidet med å fremme entreprenørskap blant studenter på. Loftet Studentinkubator var fra sin spede begynnelse et eksempel Kristianias vilje til å eksperimentere. Det betyr ikke at det ikke fantes en tydelig ambisjon.

Loftet ble bygget med et mål om å bygge en entreprenøriell kultur og å lage gode rammer for at entreprenørskap skulle kunne vokse frem innenfor skolens vegger. Men målet var mangetydig, snarere enn spesifikt. Hvordan satsingen skulle se ut, hvordan den skulle måles, hvordan den skulle vokse var spørsmål uten ferdig definerte svar. 

De åpne rammene ga Loftet muligheten til å eksperimentere og maksimere læring.  Mens voksende organisasjoner ofte blir institusjonaliserte, har Loftet evnet å forbli åpent og fleksibelt. Nye grupper av studenter bestemmer arrangementer og aktiviteter de neste 12 mnd. Det bidrar til at Loftet fortsatt er entreprenørielt, både i ånd og praksis.

• Les også: Slik kommer du i gang med designtenkning 

Studentene i sentrum

Studentsentrerthet er den andre bærebjelken, ved siden av viljen til å eksperimentere, i satsingen på Loftet. Det var Kristiania som tok initiativ til å etablere Loftet studentinkubator, men prosessen ble helt fra starten av forankret hos studentene. Loftet ble etablert med studenter som med-stiftere. Det fysiske rommet ble designet av skolens interiørarkitektstudenter.

Loftets daglige drift er studentstyrt, med faglig støtte. De ulike lederne har mulighet til å forme Loftet, ta initiativ til satsinger, utforske muligheter og ta egne valg. Mens Loftet ble ledet av et kollegium det første året, har det hatt tydelige ledere de siste 4 årene som sammen med sin ledergruppe har satt klare fotavtrykk etter seg.  Dette utfordrer evaluering av resultater og måloppnåelse, siden målene endrer seg. Det er lettere å komme fra a til å hvis vi følger en rett linje. Men det var aldri det primære målet med Loftet.

Satsingen skal gi ansvar og myndighet til studenter som legge forholdene til rette for at medstudenter kan forme egne virksomheter. I så måte er det helt naturlig og ønsket at Loftet både tar veier og omveier i sin utvikling.

På vei mot det entreprenørielle universitet

Loftet bidrar til å forme Høyskolen Kristiania som en entreprenøriell utdanningsinstitusjon. Satsingen har vært preget av at fornyelse er normen, snarere enn unntaket. Den har vært preget av en tro på at studentene er aktører, ikke passive mottakere av utdanning og læring. Vi deler dermed tankegods med Aalto University, som beskriver entreprenørskap som et skifte i kultur og et tankesett, utover den tradisjonelle betydningen av det å skape nye virksomheter.

Når Kristiania skal virkeliggjør det entreprenørielle universitetet, må vi forvalte disse verdiene på en god måte. Å gi rom for eksperimentelle nysatsinger med studentene i fokus, er ikke bare av verdi for noen få studenter som faktisk yngler, det tjener oss alle.

Referanser: 

• Farny, S., & Kyrö, P. (2013). Entrepreneurial Aalto - Where science and art meets technology and business. In Entrepreneurship education conference, Helsinki, Finland, 26-27 September 2013 Scientific Association for Entrepreneurship Education.
• Verena Peer & Marianne Penker, 2016. "Higher Education Institutions and Regional Development," International Regional Science Review, vol. 39(2), pages 228-253, April.
• Sanchez Barrioluengo, M., & Benneworth, P. S. (2019). Is the entrepreneurial university also regionally engaged? Analysing the influence of university's structural configuration on third mission performance. Technological forecasting and social change, 141, 206-218. https://doi.org/10.1016/j.techfore.2018.10.017

Tekst: Høyskolelektor Kristin Undheim, Institutt for økonomi og innovasjon ved Høyskolen Kristiania.

Denne formidlingsartikkelen er skrevet for Innovasjonsutgaven av Kunnskap Kristiania (lenke til E-magasin) som ble lansert 19. august 2021 under Arendalsuka.

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.