Når døden skiller samboere

JUSS ENKELT FORKLART: Arveloven

Fra årets spede begynnelse fikk vi en ny arvelov her i landet. Den tidligere arveloven hadde eksistert siden 1972, og trengte en oppdatering.

Mange håpet at samboere skulle få sterkere rettigheter i den nye loven. Arvelovutvalget, som ble oppnevnt av regjeringen for å utarbeide den nye loven, hadde blant annet et ønske om å styrke samboeres arverettigheter.

Andelen samboere har hatt en jevn økning de siste tiårene. Hvorfor ikke likestille samboere med ektefeller i arveloven?

Vel, slik ble det dessverre ikke. Arveloven ble vedtatt uten større endringer for samboere. Men det betyr likevel ikke at man ikke skal vite om sine arverettigheter.

• Les også: Når futen banker på

To kategorier samboere

I arveloven omtales samboeres arverett i to tilfeller.

1. Samboere som har, har hatt eller venter felles barn er den første kategorien samboere.
   
   Rett på minstearv. Samboere i denne kategorien kan arve fire ganger folketrygdens grunnbeløp (i skrivende stund utgjør det 106 399kr). Denne rettigheten omtales ofte som en minstearv.
   
   Det vil si at dersom boet er på 4G eller mindre, vil samboerens arverett gå på bekostning av livsarvingenes arv. Livsarvinger er et arverettslig begrep for direkte etterkommere av den avdøde, som for eksempel barn og barnebarn.
   
   Er boet større enn 4G? Da vil den gjenlevende samboeren få sin rettmessige andel først, før livsarvingene får sine andeler. Samboere med felles barn har tilsvarende rettigheter som ektefeller med felles barn, mens øvrige samboere ikke på langt nær har like sterke rettigheter.
   
   Med felles barn kan gjenlevende samboer bli sittende i uskifte. At boet er uskiftet betyr at den gjenlevende sitter igjen med eiendeler som den avdøde eide, uten at dette må gjøres opp med arvinger av den avdøde.
   
   Overtar felles bolig og innbo. Samboere har rett til å overta felles bolig og innbo. De kan også sitte igjen med bil og fritidsbolig som har tjent til felles bruk for paret. Dette skiller seg noe fra ekteskap hvor den gjenlevende ektefellen blir sittende i uskifte med alt felleseie, uavhengig av felles bruk.
   
   Det er ingen hindring i at gjenlevende samboer kan sitte i uskifte med andre eiendeler enn hva som er nevnt over. Det krever dog at det er fastsatt i testamentform, eller at arvinger samtykker. Særkullsbarn, altså hvor den ene parten har barn fra tidligere forhold, er vel så aktuelt for samboere, som for gifte par.
   
   For at en samboer skal kunne sitte i uskifte med et særkullsbarn må det foreligge et samtykke. Mangel på det, krever at arven til særkullsbarnet gjøres opp før den gjenlevende kan sitte i uskifte.
   
   Kan overta bil og fritidsbolig med innbo. Samboere kan også overta bil og fritidsbolig med innbo dersom eiendelene har tjent til felles bruk for samboerne. Har bilen eller hytta primært vært et anliggende for den avdøde, som samboerne ikke har hatt til felles bruk, faller disse eiendelene utenfor uskifteboet.
   
   
2. Samboere som har levd i samboerskap i minst fem år er den andre kategorien samboere.
   
   Krever testamente. Det er riktignok ikke slik at en arverettighet kommer automatisk selv om et par har levd sammen i fem år eller mer. Det arveloven gjør, er å gi et frikort til samboere om å testamentere bort en andel på 4G til hverandre, uavhengig av livsarvingers pliktdelsarv. Pliktdelsarv er den delen av verdiene dine som skal fordeles på livsarvingene. I henhold til arveloven har livsarvinger rett til to-tredeler av verdiene du etterlater.

Hvorfor står ikke samboeres arverett sterkere?

Samboeres rettigheter var relativt styrket i forslaget som medlemmene i arvelovsutvalget leverte til myndighetene. Forslaget gikk ut på å likestille begge kategoriene av samboere med ektefeller. I praksis vi det si at gjenlevende samboer ville ha rett til å sitte i uskifte med flere verdier enn det loven gir rom for i dag. Dessuten ville samboere uten felles barn, som har levd sammen i fem år eller mer, fått en arverett på 6G. Denne gruppen har i dag ingen arverett etter loven.

Myndighetene valgte å ikke følge forslaget fra arvelovsutvalget. Det var primært to årsaker til det.

De som lever i samboerskap, har tatt et aktivt valg om å leve som samboere. Myndighetene viste til at samboerskap skal være et reelt alternativ til ekteskap. Folk skal ikke tvinges til et mer «forpliktende fellesskap enn de selv ønsker». Par som ønsker større forpliktelser, kan inngå ekteskap.

Den andre begrunnelsen var at samboerne ikke er en homogenisert gruppe. Samboere uten barn ble vurdert til å være en variert gruppe, og av den grunn burde man være varsom med å lage rettsregler for dem.  

• Les også: Seks råd for å behandle personopplysninger riktig

Samboeravtale har ingen verdi ved dødsfall

Hva bør du som samboer gjøre? Svaret avhenger av hvilken situasjon du befinner deg i, og hva slags utfall du ønsker.

Mange par velger å skrive samboeravtale. Dette er normalt en privat avtale mellom to parter hvor paret selv lister opp hvem som eier hva, hvordan gjeld skal fordeles ved samlivsbrudd, og hvordan fremtidige erverv skal håndteres. Dette er en ryddig måte å ha oversikt og forutsigbarhet, men en samboeravtale vil primært være aktuelt ved samlivsbrudd. Ved dødsfall vil en samboeravtale ha ingen verdi.

Et godt råd er derfor at samboere som vil sikre hverandre gode ordninger, i live og ved død, utformer et gjensidig testament, i tillegg til en samboeravtale. Da har dere forutsigbarhet i hvordan et eventuelt samlivsbrudd vil utarte seg, samt forutsigbarhet når en partner dør. Med testament følger det ytterligere krav å forholde seg til, men det er likevel en ryddig vei for å skape trygghet for hverandre.

Referanser:

SSB. Andelen samboere forsetter å øke Prop 107L (2017-2018) s. 65-70

Asland, John. Arverett. 1. utgave, kapittel 2. Gyldendal 2021

Tekst: Høyskolelektor Knut Erik Gaustad, Institutt for psykologi, pedagogikk og juss, Høyskolen Kristiania

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.