Ny teknologi kan bedre dyrevelferden i Norge

DEBATT: Arne Nygaard og Ragnhild Silkoset om bærekraft

Tilsyn med dyrevelferd er redusert med 75 prosent siden NRKs alvorlige avsløringer om norske svin i 2019.

For å bøte på dette, ønsker veterinærenes fagforbund og Arbeiderpartiet 20 nye stillinger og 100 millioner kroner. Rødt og MDG ønsker seg dessuten et eget dyretilsyn.

Bortkastede penger

Det er bra at dyrevelferd var i fokus under valgkampen. Spørsmålet er hvorfor politikerne vil bruke mer penger på tiltak som har vist seg å ikke fungere. Gjentatte avsløringer viser at bransjens fagre løfter ikke holder vann, og skader forbrukernes tillit til produktene.

Omtrent den samme dyremishandlingen som ble vist i juni i år ble også dokumentert for to år siden. Tingenes tilstand har altså ikke blitt bedre.

Dokumentarprogrammet Uppdrag Granskning i SVT1 i Sverige avslørte nylig sterkt kritikkverdige forhold. Det ble rapportert at økologisk kjøttproduksjon viste seg å ha alarmerende forhold rundt dyrevelferd. Sertifisering og merker har åpenbart ikke fungert og systemet kan derfor ikke garantere at produkter vi kjøper egentlig er bærekraftige. Vi kan bare vente på neste avsløring av helt uakseptable forhold i bransjen.

• Les også: Smarte kontrakter kan hjelpe forbrukerne til å ta bærekraftige valg 

Forbrukerne lar seg ikke lure

Samtidig er rundt en tredel av forbrukere kjøpesterke kunder som vurderer produkter opp imot etiske spørsmål om helse, miljø og sosialt ansvar.

Dette segmentet ønsker seg full transparens, etterrettelighet og sporbarhet fra gård til gaffel. Næringen møter her et kritisk, kompetent og betalingsvillig segment som ikke lar seg lure av grønnvasking og reklame.

Det finnes teknologiske løsninger

Derfor er det lønnsomt å investere i nye og smidigere løsninger, slik som blokkjedeteknologi som gjør det mulig å følge produktets gang med informasjon om dyrenes oppvekst, dyrevelferd, miljøtiltak, slaktetid, sted, temperaturer, inneklima, medisinbruk, atransport og så videre.

Det kan bidra til bedre dyrehold gjennom ekte, tilgjengelig og komplett informasjon. Ved hjelp av en QR-kode på kjøttpakka får kundene lett tilgang til hele historien til produktet på sin mobiltelefon.

Slik er Walmart nå i stand til å identifisere et gårdsbruk som har infiserte grønnsaker på 2,2 sekunder. Mens Nortura i sin rapport for 2020 viser til at det fortsatt drives med ‘øvelser’ for å manuelt spore bakterieutbrudd i Norge.

• Les også: Domstolene trenger et digitalt krafttak 

Kan gjenvinne forbrukernes tillit

Smarte investeringer kan gjenoppbygge forbrukernes tillit til produktene, samtidig som mattilsynet sparer tid og penger. Aktivistgrupper slipper også å bryte seg inn i fjøs, og kan i stedet samarbeide med veterinærer om å utforme produktkriterier og følge opp kontrollen av dem.

Klarer bransjen å tilfredsstille det mest kravstore segmentet i markedet klarer de også å tilfredsstille de andre kundegruppene. Da oppnås langsiktig konkurransedyktighet og bærekraft.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Nationen 23. september 2021, med overskriften Hva kan Nortura lære av Walmart?

Tekst: Professor Arne Nygaard, ved Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania og professor Ragnhild Silkoset ved Handelshøyskolen BI.

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.