Gode vaner krever godt vedlikehold

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Vaner 

De fleste av oss har utviklet noen gode og noen dårlige vaner under koronapandemien. Det kan være vaner knyttet til måltid, shopping, sosialisering eller fysisk aktivitet.  

Men hvilke vaner vi faktisk har endret? Og hvilke vaner vil bestå etter at pandemien er over? 

En vane blir til

Først må vi forstå hva en vane er og hvordan den etableres.  

Vaner er atferd vi gjentar, og som har utviklet seg til å skje uten at vi tenker oss om. Vi gjør derfor lite eller ingen bevisst vurdering før vi gjør valg på grunnlag av vanene våre.  

Studier viser at opptil 45 prosent av valgene vi gjør i hverdagen er repeterende, og ofte i samme kontekst.  

For eksempel bruker vi ofte Google når vi søker informasjon på internett. Vi kunne benyttet Bing, Yahoo eller den norske tjenesten Kvasir. Men ofte bruker vi den søketjenesten som tidligere har fungert godt, uten å tenke over andre alternativ. 

Når vi gjør en noe nytt har vi gjerne en bevisst intensjon om å oppnå noe. Målet kan være belønning, fordeler og den slags. 

Vanen slår løkker

Men etter hvert som valget gjentar seg forsvinner noe av bevisstheten. Vi mennesker etablerer vaneløkker.  

Slike vaneløkker består av signal, rutine og forsterkning. 

Signal, eller trigger, er det som setter i gang handlinger som vi gjentar igjen og igjen. Et slikt signal kan være et bestemt tidspunkt, sted, sosialt eller forutgående handlinger. Et eksempel er folk som tenker at  “etter at jeg har spist middag må jeg ha snus”.

Rutiner er den konkrete repeterende handlingen, som for eksempel å gå tur, spise, lese, være på sosiale medier eller se en serie på Netflix.  

Forsterkning er knyttet til at de repeterende handlingene fungerer godt i hverdagen. Som begrepet tilsier, har forsterkning tendens til å styrke vaneløkkene som vi har etablert.  

Så enkelt er det ikke 

At det tar 21, 30 eller 66 dager å etablere en vane er en myte. Etablering av vaner er langt mer komplisert enn som så. Det mest avgjørende for å skape vaner er hvor ofte den blir «trigget» og forsterket.  

Jo oftere vi repeterer handlingen, desto større sannsynlighet er det for at det blir en vane.

Handlinger som produserer dopamin i hjernen, som for eksempel det å spise sjokolade, vil ha en sterkere forsterkende effekt enn for eksempel å trene som vil være litt tungt i starten. 

Det er omgivelsene som former vanene våre. Vi går innom kaffebaren på vei til jobb og kjøper en latte nesten uten å tenke over det. De vanebaserte valgene er med andre funksjonelle i en ellers hektisk, og kaotisk hverdag - vi slipper å tenke så mye før vi foretar valgene.  

Vanen får jobben gjort. 

Uvanlige tider gir oss nye rutiner 

Koronapandemien har ført til en betydelig endring i omgivelsene som igjen etablerer nye vaner. Samtidig påvirkes atferden vår av hvor mye tid vi har tilgjengelig. Mer tid gir oss mulighet til å gjøre flere av de tingene vi ønsker å gjøre, og å løse oppgaver på en annen måte.  

Dermed oppstår nye rutiner.  

Hjemmekontor, regler knyttet til smittevern, nedstengte treningssenter har tvunget oss til å utføre nye rutiner og redusere andre.  

Samtidig har mange opplevd å ha mer tid tilgjengelig under pandemien. Det kan være som følge at folk har vært permittert, har sluppet reisetid til/fra jobben, eller at det ikke lenger er aktuelt å kjøre til og fra organiserte aktiviteter.  

Vaner som kom med koronapandemien 

Med endrede omgivelser og bedre tid har nok gode og dårlige vaner blitt etablert.  

Hvilke vaner som er etablert under koronapandemien er nok forskjellig fra individ til individ, men studier har vist noen mønster. 

Gode vaner som noen har etablert i koronapandemien: 

• Bruke naturen 
• Være aktiv 
• Bruke tid på seg selv
• Være vennlig og forståelsesfull
• Være i kontakt med andre
• Lage mer mat hjemme
• Spare penger 

Dårlige vaner som noen har etablert i koronapandemien: 

• Dårlige matvaner - spise uregelmessig og spise dårlig mat.
• Overdreven bruk av sosiale medier (får oss til å distansere oss fra virkeligheten). 
• Manglende struktur i hverdagen - droppe morgenstell, gå i joggedress hele dagen, og lignende.
• Droppe trening 

Tilpasser oss omgivelsene 

Det er grunn til å forvente at de fleste vanene vi hadde før koronapandemien vil komme tilbake når vi går tilbake til de samme omgivelsene, som jobben og fritidsaktiviteter, med de samme tidsrammene som tidligere.

Vi kan anta at vaner som å handle i den fysiske butikken, fysiske møter med kolleger og regelmessig trening vil komme tilbake. Noen av de gamle vanene vil nok også forsvinne eller endres fordi vi har funnet alternativer som er mer bekvemmelige, rimeligere og mer tilgjengelige.  

Når alternativet blir hovedrutinen 

De som har oppdaget fordelene av strømmetjenester slik som Netflix eller HBO under pandemien vil kanskje bruke disse fremfor å gå på kino.  

Noen har kanskje også funnet det mer bekvemmelig å jobbe og handle varer hjemmefra, og vil derfor delvis fortsette i dette mønsteret, så lenge dette leverer på de fordelene disse personene verdsetter.  

Da blir det som tidligere var et mer perifert alternativ selve hovedrutinen, mens hovedrutinen blir et mer perifert alternativ – nærmest som hobby å regne. 

Du kan binde deg til gode vaner 

Enkelte gode vaner vi etablerte under koronapandemien kan bevares, men det kreves at disse vanene vedlikeholdes over tid.  

Har du funnet ut at det å gå lange fjellturer i helgene er noe du ønsker å fortsette med, så kan du øke sannsynligheten for å gjøre det gjennom å forplikte deg. 

For eksempel kan du gjøre avtaler med venner om jevnlige fjellturer som er spesifikke i sted og tid. Da blir vanen mer forpliktende og avtalen øker sannsynligheten for at du faktisk får deg en tur i fjellet.  

Referanse:  

Mazar, A. og Wood, W. (2018). Defining Habit in Psychology, i Verplanken et al. (eds.).The psychology of habit (pp. 13-29), Switzerland: Springer Nature Switzerland AG. DOI:  

Sheth, J. (2020). Impact of Covid-19 on consumer behavior: Will the old habits return or die? Journal of Business Research, 117, 280-283.  

Samuelsen, B. (2016). Vaner spiser intensjoner til frokost: Myten om de gjennomtenkte valg. Magma – Tidsskrift for økonomi og ledelse, 19(8), 20-27.  

Sjåstad, H. & Torbjørnsen, H. (2018). Når selvkontrollen svikter: Kan dulting bidra til varig atferdsendring? Magma – Tidsskrift for økonomi og ledelse. 8, 59-66. 

Verplanken, B., & Aarts, H. (1999). Habit, attitude, and planned behaviour: Is habit an empty construct or an interesting case of automaticity? European Review of Social Psychology, 10, 101-134. 

Tekst: Professor Asle Fagerstrøm, Institutt for teknologi ved Høyskolen Kristiania. Professor Nils Magne Larsen, Universitetet i Tromsø. Begge tilhører Behavior & Technology Lab ved Høyskolen Kristiania.  

Vi vil gjerne høre fra deg! 

Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.