Forventer en bølge med rettssaker etter gjenåpningen av Norge

Et skip er i ferd med å synke med mannskapet om bord. Redningsarbeiderne har allerede nådd maksgrensen for overtidsarbeid. Men personlig moral og yrkesetikk gjør at de fortsetter arbeidet med full kraft.

De gjør det som skal til for å redde liv.

Under koronapandemien kalte vi det dugnad. Vi fant oss i å jobbe hjemme, selv om ingen hadde sjekket om forholdene lå til rette for et godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø – såkalte HMS-krav. Vi fant oss i at vi ikke kunne reise til Bergen i møte eller bruke fritiden vår på hytta.

Det handlet om å redde liv.

Men tenkte du noen gang over hvor mye arbeidsgiveren din egentlig kan bestemme?

Styringsretten i krisetider går langt

Styringsretten er retten arbeidsgiveren din har til å organisere, lede, fordele og kontrollere arbeidet på jobben. Den gir også rett til å ansette, permittere og si opp arbeidstakere.

– Under koronapandemien har vi sett mange eksempler på arbeidsgivere som tok beslutninger som vi før kanskje tenkte ikke kunne tas. Men nå var det nødvendig, sier førsteamanuensis Kurt Weltzien ved Høyskolen Kristiania.

I antologien «Styringsretten – prinsipielt, komparativt, aktuelt» har Weltzien og advokat Margrethe Meder skrevet et kapittel om hvordan styringsretten brukes i krise.

Jo større krisen er, jo større er styringsretten, er et av hovedfunnene.

– Det har ikke egentlig skjedd noen endringer med styringsretten som sådan under pandemien. Styringsretten er en dynamisk størrelse. Men vi har fått et tydelig eksempel på at styringsretten går veldig langt i en krisesituasjon, sier Weltzien.

Hvor lenge varer en midlertidig endring?

Mange typer kriser kan ramme en arbeidsplass. Det kan brenne i byggene, datasystemer kan kollapse og sentrale funksjoner kan bli slått ut av drift.

Slike kriser skaper ofte et tidsbegrenset behov for endringer slik at folk skal få gjort jobben sin. Under koronakrisen var det derimot ingen som visste hvor lenge krisen skulle vare.

Vi har fått et tydelig eksempel på at styringsretten går veldig langt i en krisesituasjon

– Når styringsretten utvides under en krise, skal endringene være midlertidige. Men når går koronakrisen over? Denne ubegrensede midlertidigheten har gitt en ny dimensjon til styringsretten som ingen har undersøkt før, sier Weltzien.

Mager rettspraksis

Det er få eksempler på rettssaker knyttet til styringsretten og kriser, og det har ikke blitt flere under pandemien.

Det er heller forbausende få med tanke på alle de nye tiltakene arbeidstakere har måttet forholde seg til i ett og et halvt år.

– Nå som tiltakene avvikles, forventer jeg at det vil komme flere rettssaker. Nå kommer spørsmålene: Var dette lovlig? Eller skulle jeg egentlig hatt godtgjørelse for å bruke hjemmet mitt som kontor? påpeker Weltzien.

Før sakene eventuelt havner i retten, har arbeidstakeren det som juristene kaller resignasjonsplikt. Det vil si at du som arbeidstaker må gjøre det du får beskjed om fra sjefen. Dersom du vil klage, må du gjøre det senere.

– Det er på sin plass at det kommer saker nå. De siste dommene om styringsrett og krise er fra 1940-, 1950- og 1960-åra. Det er ikke gitt at de grensene man trakk opp da, er de som gjelder nå. Rettspraksis fra den gang er ikke nødvendigvis retningsgivende for samfunnet i dag, forklarer han.

Det finnes heller ikke mye litteratur som behandler styringsretten i krisesituasjoner.

– Det ble skrevet en del om styringsretten i sin brede alminnelighet på 1930-tallet med juristen, og senere statsråden og hjemmefrontlederen Paal Berg i spissen. Men ingen har analysert styringsretten med krisebriller, utdyper Weltzien.

Fra permittering til oppsigelse og rettssak?

I mars 2020 var det registrert over 257.000 permitterte arbeidstakere hos NAV.

– Det er historisk sett enormt mange permitterte. NAV hadde ikke ressurser eller datasystemer for å håndtere denne ekstreme situasjonen. Men regjeringen åpnet pengesekken med særordninger og tilpasninger av permitteringsordningen, sier Weltzien.

Permitteringsreglene går ut på at arbeidstakeren mister lønna fra sin arbeidsgiver, men får rett på dagpenger fra NAV. Arbeidsforholdet består, og arbeidstakeren skal i utgangspunktet tilbake til jobben. Hvor lenge arbeidstakeren kan motta dagpengene har blitt forlenget under koronakrisen.

Støre-regjeringen har varslet videreføring av krisetiltakene frem til nyttår. Men alt har antakelig en ende.

Hvis permitteringsordningene nå avsluttes, forventer og frykter vi en økning av slike saker

Dersom de utvidede permitteringsreglene avvikles, kan det oppstå tvister.

– Det blir spennende å se om det er jobb til alle. Kanskje må arbeidsgiverne nå si opp folk? Da vil nok mange prøve å si at oppsigelsen er usaklig og kanskje at det burde være en annen enn dem selv som skulle blitt sagt opp. Hvis permitteringsordningene nå avsluttes, forventer og frykter vi en økning av slike saker, sier Weltzien som til daglig også jobber som advokat i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO).

Kan arbeidsgiver fortsatt pålegge hjemmekontor?

Etter vaksinens inntog er den akutte koronakrisen over, tiltakene er opphevet, og mange er tilbake på kontoret. Det er ikke lenger gitt at arbeidsgiverne kan bestemme at vi skal jobbe hjemmefra.

Når krisen er over, er ikke arbeidsgivernes styringsrett lenger utvidet.

– Dersom normalen før krisen var å være fysisk til stede på jobben, så er det det som gjelder nå, understreker Weltzien.

Men noe har likevel skjedd: Mange bedrifter og organisasjoner har tatt digitale sjumilssteg. Det har gjort det enklere for mange å jobbe hjemmefra enn slik situasjonen var før pandemien.

Det kan derfor være hensiktsmessig med en kombinasjon av hjemmekontor og det å være fysisk til stede på jobben. Men det er uansett ikke noe arbeidsgiveren kan pålegge.

Weltzien forklarer:

– I kriser er det snakk om midlertidige ordninger til krisen er over. Nå vil det være snakk om permanente ordninger. Det er noe annet. Hvordan skal for eksempel arbeidsgiver sikre at HMS-kravene er oppfylt på hjemmekontoret? Det er fortsatt et åpent spørsmål.

Dersom hjemmekontor skal bli en permanent ordning, må dette være en del av den individuelle avtalen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Kan ikke pålegges å gjøre andre oppgaver

I normaler tider er det heller ikke innenfor styringsretten å bestemme at en ansatt skal gjøre andre oppgaver enn de som normalt tilhører stillingen.

Under koronakrisen var eksemplene mange, kanskje spesielt innenfor helsesektoren. Mange ansatte ble omdisponert fra sine vanlige oppgaver til å drive med testing og vaksinering. Weltzien ble selv omdisponert fra sitt daglige virke som prosedyreadvokat i NHO, til å svare på arbeidsrelaterte spørsmål på organisasjonens koronatelefon.

Om du er ansatt som kokk i en hotellrestaurant, skal du i normale tider ikke kunne omdisponeres til frokostservering

– Det er krisen i seg selv som skaper de alternative arbeidsoppgavene. Da har arbeidsgiver anledning til å bestemme en midlertidig endring i arbeidsoppgavene. Men om du er ansatt som kokk i en hotellrestaurant, skal du i normale tider ikke kunne omdisponeres til frokostservering, forklarer Weltzien.

En suksesshistorie

Til tross for at Weltzien forventer en rekke rettssaker i kjølvannet av koronapandemien, mener han at håndteringen av pandemien likevel har vært en suksesshistorie.

I kapittelet om styringsretten i krisetider legger han og advokat Margrethe Meder vekt på trepartssamarbeidet som en av forutsetningene for at arbeidslivet har klart å holde et relativt lavt konfliktnivå.

Trepartssamarbeid innebærer at arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter samarbeider konstruktivt om forbedringer innenfor sikkerhet og arbeidsmiljø.

For eksempel er ikke permittering noen lovfestet ordning. Det er Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Næringslivet hovedorganisasjon (NHO) som har formulert en avtale om permittering. Deretter har staten laget en lov om at hvis en arbeidsgiver permitterer en ansatt, så betaler staten dagpenger.

– Vi har sterke organisasjoner på begge sider av arbeidslivet og en rik stat. Folk har stort sett ikke opplevd sosial nød, selv om vi har stått i en langvarig krise. Vi har ikke sett streiker og store protester under pandemien, som har vært tilfellet i del andre land. Det er et sunnhetstegn for den norske modellen, sier Weltzien og legger til:

– Jeg mener både arbeidsgivere og arbeidstakere har gjort det de kan gjøre for å minske konsekvensene av krisen, og staten har stilt opp. Det er grunnen til at vi har sett så få konflikter.

Referanse:

Kurt Weltzien og Margrethe Meder: Styringsretten i krisetider. Kapittel i boka «Styringsretten» på Gyldendal forlag, 2021. Sammendrag på forlagets nettsider.

Tekst: Tove Rømo Grande, seniorrådgiver i forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania.

Vi vil gjerne høre fra deg! 

Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.