Breddeidretten ble mye hardere rammet av korona-restriksjonene enn toppidretten

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Treningsvitenskap

Koronapandemien medførte store globale endringer i menneskers daglige liv. Idrettens aktivitetsnivå under denne perioden ble ikke til å kjenne igjen, verken for profesjonelle utøvere eller de som driver med idrett på fritiden.

Hvilke konsekvenser fikk dette for treningsarbeidet til idrettsutøvere verden over?

Forsket på effekten av koronapandemien

Sammen med over hundre forskere fra hele verden har jeg undersøkt treningsprosessen til idrettsutøvere og hvordan de håndterte pandemien. Mer enn 12.000 utøvere fra ulike idretter fordelt på 142 land deltok i spørreundersøkelsen.

Dette inkluderte alt fra Olympiske utøvere til mosjonister. Resultatene viste at toppidrettsutøvere klarte å håndtere pandemien mye bedre sammenlignet med breddeidrettsutøvere og mosjonister.

Treningsbelastningen ble kraftig redusert

I gjennomsnitt ble den totale treningsmengden redusert med 20-40 prosent under pandemien, avhengig av idrett. Antall treningsøkter ble færre, og varigheten på hver økt ble dessuten kortere.

De beste utøverne som konkurrerer på høyt nivå, klarte imidlertid å opprettholde treningsmengden i langt større grad (ca. 20 prosent reduksjon) enn breddeidrettsutøvere (ca. 40 prosent reduksjon) som konkurrerer på lavere nivå (for eksempel i 6. divisjon i fotball) og mosjonister. Med mosjonister mener vi de som i liten grad konkurrerer, men trener for helsens skyld.

Utøvere fra fattigere land hardere rammet

De samme trendene ble observert med tanke på intensitet. Intensitet omhandler hvor hardt du trener i forhold til dine fysiske forutsetninger, og blir som oftest klassifisert som «hardt», «moderat» eller «lett».

Opplevd intensitet (klassifisert på en skala fra 1 til 10, hvor 1 er veldig lett og 10 er veldig hardt) ble redusert med 30-40 prosent under pandemien, og de største reduksjonene ble observert i lagidrettene.

Det ble imidlertid observert store forskjeller i redusert treningsbelastning mellom ulike land og kontinent. Utøvere fra fattigere land klarte i mindre grad å opprettholde treningen sammenlignet med utøvere fra mer velstående nasjoner.

Svømmere måtte løpe

Stengte idrettsanlegg medførte at utøverne måtte legge om fra spesifikk til mer generell trening. Svømmere og kampsportutøvere måtte eksempelvis legge om til løping, sykling eller styrketrening med egen kroppsvekt.

Toppidrettsutøvere kunne i større grad gjennomføre sin vanlige trening grunnet bedre tilgang på idrettsanlegg og utstyr.

Lagidretter og utstyrskrevende idretter, som alpint, turn og ishockey, ble spesielt hardt rammet, mens trening for individuelle idretter, som løping, sykling og langrenn, kunne opprettholdes i sterkere grad.

Toppidrettsutøvere kunne i større grad gjennomføre sin vanlige trening grunnet bedre tilgang på idrettsanlegg og utstyr. I og med at treningssentrene stengte ned, mistet mosjonistene tilgangen til sine treningsfasiliteter.

Mer ansvar for egen trening

Åtti prosent av alle utøverne i undersøkelsen oppga at de trente alene under nedstengningen. Mens de fleste toppidrettsutøvere opprettholdt kontakten med sin trener via telefon, e-post eller sosiale medier, ble breddeidrettsutøvere i større grad overlatt til seg selv.

Toppidrettsutøvere har generelt et større eierskap til egen trening og bedre innsikt med tanke på planlegging og gjennomføring av egne økter. Dermed er de bedre rustet til å håndtere treningen under en nedstengning. I motsatt ende sluttet mange mosjonister å være fysisk aktive, da de mistet tilgang på treningsstudio og personlig trener.

Har vi mistet en hel generasjon med idrettsutøvere?

I Nord-Europa er koronapandemien nå på hell. Selv om smittetallene går opp og ned, er antall sykehusinnlagte på et håndterbart nivå. Restriksjonene er opphevet, idrettsanleggene er tilgjengelige igjen, tribunene fylles opp, og treningshverdagen er tilbake til det normale.

Mens det i toppidretten tilsynelatende er «business as usual», mistet Norges idrettsforbund rundt 185.000 medlemskap i løpet av 2020. Dette tilsvarer en nedgang på nærmere ti prosent, noe som er mer enn det dobbelte sammenlignet med Danmark. Her i landet har nedgangen vært størst i Nordland med 18,8 prosent, mens Oslo «kun» har hatt en nedgang på 5 prosent.

Mens det i toppidretten tilsynelatende er «business as usual», mistet Norges idrettsforbund rundt 185.000 medlemskap i løpet av 2020.

Mange trenere og idrettsledere er oppriktig bekymret for at mange av barna ikke kommer tilbake i idretten etter den ufrivillige koronapausen. Klubber og lag bør sette inn målrettede tiltak for å rekruttere disse barna tilbake til idretten. Hvis vi ikke lykkes i dette arbeidet, kan de samfunnsmessige utfordringene relatert til livsstilssykdommer, som overvekt, høyt blodtrykk, diabetes, øke i omfang.

Artikkelen er publisert som kronikk i nettavisen forskning.no 19. november 2021.

Referanser:

Washif JA, Farooq A, Krug I, Pyne DB, Haugen T, m. fl. Training during the COVID-19 movement restriction period: Knowledge, beliefs, and practices of 12,500 athletes worldwide. Sports Med. 2021 Oct 23;1-16. doi: 10.1007/s40279-021-01573-z.

Tekst:  Førsteamanuensis, Thomas Haugen, seksjon for trening, ernæring og biomedisin ved Avdeling for helsevitenskap, Høyskolen Kristiania. 

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.