En gåtur på tredemølle kan gi mange svar om helsa di

FORSKNING UNDERVEIS: Folkehelse

God styrke og utholdenhet kan gi deg et langt liv uten at du pådrar deg livsstilssykdommer.

Det å måle folks maksimale styrke og oksygenopptak er derfor mye brukt for å kartlegge folks helse. Idrettsutøvere bruker også slike tester for å finne ut om treningen har hatt effekt.

Men dagens tester krever at du løper eller sykler til utmattelse, altså til du ikke orker mer.

Det passer dårlig for eldre, overvektige og utrente personer. Og for ganske mange andre oppleves det å presse seg selv til sitt ytterste som svært ubehagelig.

Målet er at alle som ønsker, overvektig, eldre, slank eller ung, skal få muligheten til å kartlegge helsa si.  

Men nå skal en enkel gåtest kunne gi deg svar på hvor mye oksygen kroppen din er i stand til å ta opp og utnytte. På samme måte skal nye tester beregne den maksimale styrken din uten at du trenger å slite deg helt ut.

Målet er at alle som ønsker, overvektig, eldre, slank eller ung, skal få muligheten til å kartlegge helsa si.  

Testene utvikles i et treningslaboratorium ved Høyskolen Kristiania.

Det handler om melkesyre

Utgangspunktet for forsøkene er å finne hvor mye oksygen en person er i stand til å utnytte når melkesyrenivået i kroppen begynner å stige. Det er dette idrettsfolk omtaler som anaerob terskel.

Melkesyre er noe musklene begynner å produsere når de ikke får nok oksygen. Vi opplever det som at musklene blir stive.

Hos trente idrettsfolk begynner melkesyrenivået å stige når kroppen har tatt opp rundt 85 prosent av det maksimale oksygenopptaket. 

Tidligere forskning har ut ifra dette kunnet beregne hva som blir idrettsutøverens maksimale oksygenopptak.

Beregningene går ut på å legge til 15 prosent av oksygenopptaket når personen når anaerob terskel – altså når melkesyren begynner å stige.

Fungerer metoden for utrente?

Ved å finne tilsvarende anaerob terskel hos utrente, ønsker forskerne å finne ut om samme type utregning også gir presise nok beregninger på utrente personers maksimale oksygenopptak.

Dersom det er tilfellet, kan en enkel gåtur på tredemølla i kombinasjon med blodprøve og matematiske beregninger gi deg nyttig informasjon om helsa di.

Mindre krevende styrketest

I dag er utfordringen med styrketester blant annet at de krever utdannet personell. Populære styrketester bruker kroppsvekten som belastning, som for eksempel sit-ups eller push-ups.

Men for noen vil øvelsene være for krevende til at de klarer en repetisjon. For andre er den så lett at de kan gjøre opptil 100 repetisjoner. Med så store forskjeller i kapasitet blant personene som testes, fungerer øvelsene dårlig og resultatene blir usikre. 

Testene er derfor mer et mål på utholdenhet enn styrke, ifølge Espen Tønnessen som leder forskningsprosjektet.

Forskerne vil derfor utvikle tester som er mindre krevende for folk å utføre, og som samtidig kan langt mer presist kan beregne den maksimale styrken din.

Forsøkene innebærer benkpress, beinpress og liggende opptrekk. 

Kan få deg til å endre livsstil

Tanken er at de nye testene skal kunne brukes av trenings- og kostholdsveiledere på treningssenter og frisklivssentraler. De vil også være nyttige for bedriftshelsetjenester som jobber med kartlegging, forebygging og behandling av typiske livsstilssykdommer.

Denne typen kunnskap er sterkt etterspurt av bransjen, ifølge forskerne.

Med slike tester kan vi tidlig ta tak i grunnleggende problemer som gjelder helsa vår. Endringer i livsstil kan bidra til at vi reduserer behovet for behandling, rehabilitering og medisinering som i mange tilfeller må brukes livet ut.

På den måten håper forskerne at de nye testene vil kunne bidra til å løfte folkehelsen og samtidig avlaste helsetjenestene. Treningssenter, frisklivssentraler og bedriftshelsetjenester vil kunne bidra til å kartlegge folks helse på en langt enklere og billigere måte.

Fakta om prosjektet:

• Forskningsprosjektet «Helsekartlegging av den voksne befolkningen i Oslo: Utvikling av valide styrke- og utholdenhetstester» startet opp i januar 2021 og pågår fram til juni 2022. 
• Prosjektet ledes av førsteamanuensis Thomas Haugen og professor Espen Tønnessen ved Avdeling for helsevitenskap på Høyskolen Kristiania.
• Andre prosjektdeltakere er dosent John Magne Kalhovde og professor Jo Bruusgaard ved Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania.
• Masterstudentene i treningsvitenskap, Thomas Larssen og Ole Jørgen Glesaaen, gjennomfører forsøkene i prosjektet, som en del av masteroppgaven.
• Bergesenstiftelsen, en privat stiftelse som støtter allmennyttige formål, finansierer prosjektet.

Referanser:

Lee, J. & Zhang, X.L.. (2021). Physiological determinants of VO2max and the methods to evaluate it: A critical review. Science & Sports. 36. 10.1016/j.scispo.2020.11.006.

Tekst: Seniorrådgiver i forskningskommunikasjon, Tove Rømo Grande, Avdeling for forskningskommunikasjon og innovasjon.  

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.