Filmet for å skape sosial endring i Cape Town

Kamera og kvinne på filmsett
Ved å bruke intervju og iscenesettelse av virkeligheten fikk vi belyst et sosialt problem i Sør-Afrika, skriver høyskolelektor Jannicke Johansen.Foto: Jannicke Johansen

KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID: Sosialt entreprenørskap gjennom film 

Sommeren 2018 jobbet jeg tre måneder hos Bertha Movie House i townshipen Khayelitsha i Cape Town, i Sør-Afrika. Her var oppdraget mitt å belyse lokale problemer ved hjelp av film og kunst. Samtidig skulle jeg løfte frem Xhosa som språk og kultur.  

En sekundær del av jobben var å skape trygge og kreative møteplasser for unge jenter og lokalbefolkningen. Khayelitsha er en av de største townships i Cape Town. Navnet kommer fra ordet «hjem» på språket Xhosa, som brukes av 18  prosent av Sør-Afrikas innbyggere. Xhosa er ett av elleve offisielle språk i Sør-Afrika, og snakkes av om lag 7 214 000 mennesker.

Filmverksted for unge jenter 

En township er en gettolignende bydel, hvor de fleste husene er bygget opp av blikkskur. Det er høy grad av både fattigdom og kriminalitet, og mord og voldtekt er dessverre svært normalt.  

Med min bakgrunn som filmskaper føltes det naturlig å starte opp en film-workshop for unge jenter, som mitt bidrag hos Bertha Movie House. Dette kombinerte både Bertha Movie House sin visjon om å være et sted for opplæring og innvirkning på unge talenter i lokalsamfunnet og samtidig være et sted for filmvisninger.  

En av de mange utfordringene var omfanget av sugar dadies i lokalmiljøet. Dette ble derfor temaet for vårt videre arbeid.

Tema for workshopen ble «fryktløs jente» (fearless girl). Inspirasjonen til workshopen kom fra Sør-Afrikas kvinnedag (som markeres 9.august) og skulpturen Fearless Girl ved siden av den rasende oksen i New York. Det skapte en fin metafor på kampen de unge jentene har med det farlige lokalsamfunnet. 

I flere dager jobbet jeg med lokale unge jenter fra townshipen rundt hvilke temaer de ønsket å belyse og arbeide med. En av de mange utfordringene var omfanget av sugar dadies i lokalmiljøet. Dette ble derfor temaet for vårt videre arbeid med en av filmene, som ble produsert ved workshopen. 

Ingenting er gratis 

Sugar daddies blir i townshipen Khayelitsha kalt «blessers», altså velsignere. Dette er menn som ofte har bil og mye mer penger enn de unge jentene i townshipen. Ved å tilby skyss hjem i deres biler og gi gaver, blir gradvis jentene forført inn en relasjon med dem. Jentene forstår etter hvert at ingenting er gratis, og må begynne å tilby seksuelle tjenester ovenfor mennene. 

Dokudramaet baserte seg på virkelige hendelser fra en av jentenes liv.
Dokumentardramaet baserte seg på virkelige hendelser fra en av jentenes liv.Foto: Jannicke Johanssen

Alkohol og rus blir gjerne en viktig del av møte mellom sukkerpappaen og den unge jenta. Det fører ofte til at jentene ikke klarer å fullføre utdanning eller få den fremtid de selv ønsker. Samtidig jentene sett ned på av lokalsamfunnet, siden forholdet mellom sugar daddy og jenta er en form for prostitusjon.  

Iscenesatte en sann historie 

For å belyse denne problemstillingen lagde vi et dokumentardrama (dokudrama). Her iscenesatte vi en sann historie, som baserte seg på virkelige hendelser fra en av jentenes liv. 

Filmen ga også noen råd til andre jenter i samme sitasjon.

Ved å bruke intervju og iscenesettelse av virkeligheten fikk vi belyst et sosialt problem i Sør-Afrika. Filmen ga også noen råd til andre jenter i samme sitasjon. Den ble så en del av eventet «Fearlessgirl 7784 event», som jeg arrangerte under Sør-Afrikas kvinnedag 9.august 2018 i lokalene til Bertha Movie House i Khayelitsha. Her var fokuset på få frem diskusjon og refleksjon rundt utfordringer til unge jenter i townshipen.  

Med arrangementet ville Janncike bidra til å skape skape et sosialt møtested mellom unge jenter, kunstnere, musikere og lokalbefolkningen.
Med arrangementet ville Janncike bidra til å skape skape et sosialt møtested mellom unge jenter, kunstnere, musikere og lokalbefolkningen.Foto: Jannicke Johansen

Sammen med filmvisning og paneldebatt var det utstilling fra lokale kunstnere med metallblomster (Flower man & daughters) og musikkinnslag fra den lokale musikkgruppen Soundz of South. Ved å skape et sosialt møtested mellom unge jenter, kunstnere, musikere og lokalbefolkningen ble eventet en katalysator for å myndiggjøre de unge jentene. Deltagelse gjennom kunst, film og musikk ble på således virkemidler i den sosiale endringen i lokalsamfunnet i Khayelitsha. 

Katalysator for sosial endring 

Dette prosjektet er et eksempel på sosialt entreprenørskap som gjerne omtales som en katalysator for sosial forandring.

Sosiale entreprenørskap skiller seg fra tradisjonelt entreprenørskap ved at prosjektene har et sosialt oppdrag eller mål.

Den sosiale entreprenøren er en risikosøkende person, som har innovative ideer for en ny organisasjon eller prosjekt. 

Sosiale entreprenørskap skiller seg derfor fra tradisjonelt entreprenørskap ved at prosjektene har et sosialt oppdrag eller mål. Aktørene innen sosiale entreprenørskap blir som forandringsagenter i en sosial sektor.

De sentrale forskjellene mellom tradisjonelt entreprenørskap og sosialt entreprenørskap er verdiskapning og verdifangst. Den sosiale entreprenøren er primært drevet av å skape verdi for samfunnet, og ikke for å fange økonomisk verdi. 

Det å skape bærekraftige fordeler og muligheter er viktige drivere, og samtidig arbeide for å myndiggjøre andre (give empowerment). Myndiggjøring kan beskrives som styrking av egen livssituasjon gjennom mobilisering av egne krefter og ressurser. 

Referanse: 

Denne formidlingsartikkelen er skrevet for Innovasjonsutgaven av Kunnskap Kristiania (lenke til E-magasin) som ble lansert 19. august 2021 under Arendalsuka. 

Tekst: Høyskolelektor Jannicke Johansen, Westerdals institutt for kreativitet, fortelling og design, Høyskolen Kristiania.  

Vi vil gjerne høre fra deg! 

Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.  

Les også nederst

  • Designer en bedre verden

    Fremtidens designere kan bidra til å skape en fremtid hvor flest mulig trives på kloden, hevder dosent Jeremy Williams ved Høyskolen Kristiania.
    Les mer
  • Fortellinger om pandemi kan hjelpe oss i møtet med ulykker

    Kan kultur gjøre dagens unge bedre i stand til å møte pandemier, katastrofer og andre ulykker som rammer oss mennesker?
    Les mer