Hva kan musikkstudenter lære av idretten?

KOMMENTAR: Knut Værnes om talentutvikling  

Gjennom mange år som utøvende musiker og pedagog er det en problemstilling som til stadighet dukker opp i møter med musikerkollegaer og studenter/elever.  

Hvordan kan det ha seg at noen tilsynelatende «sklir» gjennom musiker- og studentlivet uten å anstrenge seg i nevneverdig grad, mens andre «jobber vettet av seg» for samme resultat. Myte eller sannhet?

En av Æsops Fabler, «Haren og Skilpadden» illustrerer det slik: Haren og skilpadden skal løpe om kapp. Haren vet godt at han løper mye fortere enn skilpadden, og midtveis i løpet legger han seg til å sove fordi han er sikker på at skilpadden aldri vil kunne ta ham igjen. Men skilpadden vandrer sakte, men sikkert videre uten å gi seg, og vandrer over målstreken idet haren våkner og prøver å ta ham igjen. Skilpaddens metodiske og ustoppelige innsats svarte seg.

Metodisk innsats trumfer ofte talent 

Litt forenklet, oversatt til akademia. Studier viser at metodisk arbeid i svært mange tilfeller utkonkurrerer medfødt talent på sikt.  

Jeg tilhører den første etterkrigsgenerasjonen som kunne ta fritid som en selvfølge. Kort sagt innebar det at ungdomsgenerasjonen fikk mye tid til å dyrke egne interesser. For mange var det særlig to retninger som pekte seg ut: idrett og musikk. 

Det er slående å se hvordan enkelte naturtalenter på idrettsarenaen i ung alder gjorde rent bord i konkurranser, men ramla av lasset da de møtte konkurranse i litt eldre årsklasser fra utøvere som ikke naturlig hadde samme talent, men hadde trent mye og metodisk.  

Det samme ser vi i musikklivet. Mye øving utkonkurrerer supertalentene i svært mange tilfeller. 

Hvordan motivere til økt innsats 

Som pedagog er en av de store utfordringene enkelt sagt å motivere elever og studenter til økt innsats. Alle skjønner at hvis man skal løpe veldig fort rundt en bane, så må man trene mye. Og man bør (må) trene etter et visst system for å oppnå de beste resultatene. 

Fungerer kunstnerisk utvikling og virksomhet på samme måte som idrett? Kan vi lære noe fra idretten om metodikk, og i så fall hva?

Det er riktignok vesensforskjeller mellom å bli god i idrett og å bli en god musikkutøver, skulptør, skuespiller og slikt. I idrett er resultatet målbart: enten vinner man ellers så vinner man ikke. Innen kunstnerisk virksomhet vinner man jo ikke må samme måte, selv om man kanskje kan vinne publikums gunst. 

Hvordan oppnå fremgang? 

Hvilke metoder bruker en idrettsutøver for å få framgang?  Hvilke metoder bruker en kunstner?  Det er flere likheter en vi kanskje skulle tro.  

Som idrettstalent eller musikktalent bør du ha en plan og en drive strukturert øving/trening på dine respektive områder. Du må også ha ambisjoner på egne vegne. Og en sterk lyst til å lykkes.   

13 kjennetegn på talenter som lykkes 

Her er 13 fellestrekk for de som lykkes som musikere og de som lykkes på idrettsarenaen: 

• Metodisk grunntrening  
• Praktisering med utgangspunkt i «gjeldende nivå» 
• Optimalisere talent. 
• Tilpassede målsetninger 
• Delmål/helmål 
• Lage en fornuftig arbeidsplan  
• Reserveplaner hvis hovedplanen ikke fungerer
• Konkurranser/fremføringer 
• Kontrollere nerver gjennom erfaring
• Trening for optimalisering – være på sitt beste når de gjelder Psykologi-akseptere feil/tap 
• Akseptere manglende talent/ akseptere skifte av retning hvis man ikke når mål/lykkes 
• Utnytte felleskapsløsninger (lagtrening - band orkester, teaterensemble osv) 

Musikklivet skiller seg fra idretten i valg av mål for utviklingsarbeidet. I idrett skal man helst vinne konkurranser. I kunst er det ikke om å gjøre vinne over noen. Men å skape god kunst. 

Det å måle seg mot andre i kunstnerisk sammenheng og planlegge som om det er en reell konkurranse-situasjon, kan ofte virke mot sin hensikt. Selv om målsetningene er helt forskjellige, kan prosessene for å nå målene likevel være sammenfallende. 

Lyst til å gjøre mer av det du synes er gøy? 

Jeg liker å gi mine studenter to «garantier»: 

1.  Hvis du ikke gjør som jeg sier og satser på at jobben gjør seg selv, kommer det høyst sannsynlig ikke til å skje noe. Da får du ikke pengene dine tilbake.  
2. Hvis du «gjør som lærer’n sier», og legger en plan og følger denne, og det ikke har skjedd en framgang innen la oss si 3 måneder, får du tilbake pengene dine. Hva velger du? Og så får de en uke eller to på å sette opp en arbeidsplan for en periode framover. Litt som en idrettsutøver setter opp en treningsplan og fører treningslogger.  

Kjernespørsmålet består i om du tar sjansen på å overlate karriere og livsvalgene til tilfeldighetene, eller satse på planmessig innsats for å realisere sine planer? Belønningen består i å gjøre mer av det du synes er gøy. Og gjør det kanskje verdt innsatsen? 

Referanse: 

Artikkelen er skrevet for Kunnskap Kristiania og første gang publisert 11. november 2021.  

Tekst: Professor Knut Værnes, Institutt for musikk ved Høyskolen Kristiania. Les også intervjuet "Gitarproffen som ble professor"

Vi vil gjerne høre fra deg!   

Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.