Klimaforhandlinger til liten nytte uten sosiale og økonomiske tiltak

KRONIKK: Göran Svensson og Nils Høgevold om bærekraft

Listen over klimatiltak er ofte lang, men ensidig. Tiltakene vektlegger først og fremst hensynet til klima, men toner ned, eller i verste fall overser, samspillet med økonomisk og sosial bærekraft. Klimapolitikk må ta utgangspunkt i sosiale og økonomiske spørsmål for å kunne skape bærekraftig utvikling.

Forankring i virkeligheten

I en studie publisert i Journal of Cleaner Production viser vi hvordan samspillet mellom økonomi, sosiale forhold og klima- og miljøtiltak henger sammen i næringslivet

Logikken mener vi er relevant også på andre samfunnsområder. Vi finner at økonomisk og sosial bærekraft utgjør grunnlaget for å oppnå en grønn bærekraftig utvikling.

Det er selskapenes økonomi som avgjør hva som er mulig å gjennomføre av miljø- og klimatiltak. Økonomien setter betingelsene for klimavennlige investeringer – dette vil gjelde også for enkeltlands økonomier.

De økonomiske rammene påvirkes igjen av forutsetningene for sosial bærekraft i samfunnet. Den sosiale dimensjonen går ut på å ta utgangspunkt i folks situasjon, behov og utfordringer.

Mål og tiltak om bærekraftig utvikling uten økonomiske og sosiale hensyn er dømt til å mislykkes.

I klimasammenheng vil det dreie seg rundt hva folk kan tro på, akseptere og er villig til å endre. Tiltakene må angå hver enkelt, og folk må kjenne seg som en del av helheten.

Mål og tiltak om bærekraftig utvikling uten økonomiske og sosiale hensyn er dømt til å mislykkes.

Korthuset kollapser

Situasjonen kan sammenlignes med et samboerpar som ønsker å bygge hus sammen. Begge har høye miljøkrav for både byggematerialer og byggeprosessen.

Men det viser seg at kravene er umulige å oppnå fordi prosjektet blir for dyrt. På et sosialt plan har paret også forskjellige syn på hvilke miljøkrav som bør prioriteres.

De kan bli så uenige at de flytter fra hverandre på grunn av disse forskjellene. Ubalansene mellom økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn kan føre til at huset til slutt ikke blir bygget.

Miljøkrav er vel og bra, men dersom kravene blir økonomisk og sosialt upraktiske, kollapser husbyggingen som et korthus før arbeidet er i gang.

 Fortsatt grus i maskineriet

Et blikk på virkeligheten gir oss en ide om hva det hele handler om. De siste tretti årene har miljø- og klimatoppmøter erstattet hverandre, men det er fortsatt grus i maskineriet.

Klimatoppmøtet i Glasgow (COP26) er nå ved veis ende. Utfordringen er fortsatt at det ikke finnes noen enighet om mål og tiltak.  Mål settes og tiltak loves (f.eks. Kyoto Protocol 1992, The Paris Agreement 2015, The UN agenda 2030 for sustainable development), men er altfor ofte urealistiske. Det er også mål og tiltak som tidvis strider mot hverandre og blir kontraproduktive.

De blir til skrivebordsprodukter som ikke har noe virkelighetsgrunnlag verken i lands økonomiske eller sosiale forutsetninger.  

Dette skaper en økonomisk, sosial og grønn ubalanse når det gjelder bærekraftig utvikling. Det betyr også at målene er utvannet og lovede tiltak ikke blir ordentlig utprøvd eller fullt ut iverksatt i det hele tatt.

Mye skrik og lite ull

Det er urealistisk og virkelighetsfjernt å forfølge en miljø- og klimaagenda med tiltak som i prinsippet betyr at alt må gjøres her og nå. Vårt råd er å legge vakre ord til side, og begynne å jobbe fram realistiske mål og tiltak som er økonomisk og sosialt gjennomførbare.

Vi foreslår å pensle ut hvilke økonomiske rammer, for eksempel basert på prosentandel av BNP, som er tilgjengelige og rimelige for sosial og miljømessig tilpasning til bærekraftig utvikling.

Strategien kan bygge på samme logikk som arbeidet i etterkant av alvorlige ulykker.

Vi må også sørge for å velge ut tiltakene som har mest effekt. Det er bedre å ha færre, men viktige mål og tiltak som gjennomføres fullt ut, istedenfor mange som gjennomføres halvveis eller ikke i det hele tatt. For eksempel kan tiltakene optimeres for G-20-landene som står for 90 prosent av verdens BNP, 70-80 prosent av internasjonal handel, og 65 prosent av jordens befolkning og rundt halvparten av landarealene.

Strategien kan bygge på samme logikk som arbeidet i etterkant av alvorlige ulykker. Da kartlegger redningsarbeiderne antallet skadede og døde. De skiller alvorlig skadede fra de uten livstruende skader. De avgjør hvem som skal sendes til akuttmottaket.

Hvilke mål og tiltak er livsnødvendige på veien mot en bærekraftig utvikling, sosiale og økonomiske forhold tatt i betrakting? Hva kan vente?

Vi kan ikke trylle oss til en bærekraftig utvikling

Magien vil ikke hjelpe oss for å nå verdens klimamål. Veien til bærekraftig utvikling er ingen hokuspokus, men et samspill mellom økonomisk, sosial og grønn bærekraft. Uten et slikt samspill oppnår vi langt dårligere resultater enn vi kunne fått. Ressurser kastes i sjøen og verden risikerer å havne på et sidespor eller til og med et villspor. 

Det er på tide å snu logikken i klimaforhandlingene, og løfte økonomiske og sosiale forhold til topps på agendaen. For å nå målet om bærekraftig utvikling kan vi ikke sette klima og miljø først.

Artikkelen ble første gang publisert  som kronikk i forskning.no 12. november 2021.

Referanse:

Göran Svensson, Carlos Ferro, Nils Høgevold, Carmen Padin, Juan Carlos Sosa Varela, Marko Sarstedt (2018) Framing the triple bottom line approach: Direct and mediation effects between economic, social and environmental elements, Journal of Cleaner Production. doi.org/10.1016/j.jclepro.2018.06.226

Tekst: Professor Göran Svensson og professor Nils Høgevold ved Instiutt for markedsføring, Høyskolen Kristiania.  

Vi vil gjerne høre fra deg!  

Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.