Jussen legger til rette for god folkehelse

JUSS ENKELT FORKLART: Folkehelsejuss 

Spis sunt. Hold deg fysisk aktiv. Ikke drikk for mye alkohol. Stump røyken. Bruk munnbind.

Dette er velkjente og velmente råd fra norske myndigheter for at vi skal kunne leve et lengst mulig liv med god helse. 

Vi velger selv om vi følger rådene – for mange av oss kan det være en utfordring å velge løpeturen foran en kveld på sofaen.  

Men har du tenkt over at en rekke rettskilder legger til rette for at vi skal ta gunstige valg for helsen vår?

For de som jobber med folkehelsearbeid er det viktig å kjenne til de juridiske rammene for jobben. For alle andre er det nyttig å være bevisst hvordan jussen skaper rammer for hvordan vi velger å leve livene våre.  

Når folkehelse og juss møtes 

De ti største folkehelseproblemstillingene i Norge gir oss et innblikk i hvordan folkehelseproblemstillinger møter juridiske rammer. Vi går ikke gjennom hele listen, men her er noen eksempler på tilfeller hvor målene for folkehelsen møter jussen.  

Folkehelseloven  

Folkehelseloven er den mest åpenbare rettskilden for folkehelsearbeid. Den er grunnlaget for retten og plikten kommuner og fylkeskommuner har for å iverksette tiltak for god folkehelse. Hvilke tiltak som settes inn er helt avhengig av de lokale problemstillingene.  

Det kan for eksempel være at kommuner sørger for rene drikkevannskilder, at innbyggere har tilgang på psykiske helsetjenester, at virksomheter i kommunen etterlever miljømessige forhold, eller at det finnes tilbud for fysisk aktivitet. 

Statlige myndigheter har ansvaret for problemstillinger som er av mer nasjonal karakter.

 
Alkoholloven og tobakkloven 

Høyt alkohol- og tobakksforbruk kan gi deg livstruende sykdommer og helseplager. De rettslige rammene for å møte problemene er alkoholloven av 1989 og tobakkskadeloven av 1973. I disse lovene har lovgiver satt strenge rammer for blant annet salg og begrensninger av markedsføring av alkoholdige- og tobakksrelaterte produkter.  

Det er Helsedirektoratet som har ansvar for at loven følges. I tillegg har kommunene en lokal tilsynsrolle. Dermed blir kommunen raskt statens forlengede arm i håndheving av reglene.  

Kanskje har du irritert deg over at alkoholserveringen stenger tidligere i din kommune enn i nabokommunen? Kommunene har nemlig rett til å vurdere hvor tilgjengelig varene skal være – det gjelder både hvor og når du kan kjøpe. Kommunene kan også avgjøre hvor lett det skal være å få skjenkebevilling.

Matloven 

Dårlig kosthold er ofte en sterk bidragsyter for folkehelseutfordringer i Norge. Det handler om hva vi spiser, hvor ofte og mengde. Norge har riktignok ikke egne lover som forteller oss hva vi skal spise og hvor mye. Men matloven med en rekke underliggende forskrifter setter krav til hvordan mye av maten vår produseres, herunder tilsetningsstoffer og krav til lagring og stell. Alt dette påvirker forbrukeren – altså folket.   

Friluftsloven 

Fysisk aktivitet har mye å si for helsa vår. Mangel på fysisk aktivitet fører ofte til folkehelseplager, som for eksempel høyt blodtrykk, overvekt og livsstilssykdommer. Men det er vanskelig å kreve gjennom lov hvor fysiske aktive vi skal være. Men gjennom lovverket kan vi gi befolkningen mulighet til å være aktive. 

Friluftsloven gir deg retten til fri ferdsel i utmark – altså allemannsretten. Naturen skal være åpen og tilgjengelig for alle.  

Enhver kommune har også - i henhold til folkehelseloven - en plikt til å samarbeide med frivilligheten. Det betyr for eksempel å legge til rette for at foreninger og lag har anlegg og nødvendige ressurser til å utfolde seg. Samarbeidsordningen legger ofte grunnlag for å motvirkende tiltak mot en mer stillesittende befolkning. 

Arbeidsmiljøloven og vegloven 

Ulykker smykker seg også på toppen av topp ti folkehelseutfordringer. Ulykker kan være alt fra trafikkulykker, arbeidsulykker til ulykker i hjemmet. Sånn sett er dette en vanskelig kategori å angripe med juridiske tiltak.

Folkehelsejussen har likevel flere rettskilder som skal forsøke å begrense at ulykker skal skje. I arbeidslivet er det strenge krav i arbeidsmiljøloven og underliggende forskrifter om hvordan et fysisk arbeidsmiljø skal være. Dette skal blant annet bidra til at ulykker og skader inntreffer. Også veglova har som formål at vi unngår ulykker i forbindelse med planlegging, bygging og vedlikehold. 

Likestillings- og diskrimineringsloven 

Også universell utforming – altså at tjenester og omgivelser skal kunne brukes av alle - er tiltak mot å forhindre ulykker. Universell utforming trådte i kraft i 2018 som en del av likestilling og diskrimineringsloven. 

Ordningen gjelder alle samfunnsområder, særlig hvor offentligheten har tilgang. Det kan for eksempel være at trapper i en bygning er markert med sklisikkert materiale eller at jernbaneperronger har egne markeringer i bakken for svaksynte.  

Viktig å forstå kompleksiteten 

For en folkehelsekoordinator vil innsikten i det brede utgangspunktet av rettskilder være en fordel i arbeidet. Det er en styrke å forstå hvor komplekst folkehelsearbeid kan være, hvilke aktører som er involvert og hvilke rammer kommer, fylkeskommuner og statelige institusjoner må forholde seg til.  

Folkehelsejuss er et eget emne i bacheloren i livsstilsendring og folkehelse som vi tilbyr på Høyskolen Kristiania. Vi tar sikte på å gi de som arbeider innen folkehelse den dybden som er nødvendig for å kunne best forstå det juridiske utgangspunktet for ulike folkehelseproblemer.  

En folkehelsekoordinator med juridisk innblikk i folkehelsejuss vil kunne se hvordan ulike folkehelseproblemstillinger kan angripes.  

Men det er få som har folkehelsejuss som spesialistområde. Høyskolen Kristiania er per i dag den eneste institusjonen som tilbyr undervisning i rettsområdet folkehelsejuss.

Tekst: Høyskolelektor Knut Erik Gaustad, Institutt for psykologi, pedagogikk og juss ved Avdeling for helsevitenskap, Høyskolen Kristiania

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.