Kan man saksøke seg til jobben som programleder?

KOMMENTAR: Elin Ørjasæter om arbeidsliv

Tradisjonen i NRK-huset er nemlig at programleder-rollen er et oppdrag man får som journalist, et oppdrag som varer så lenge ledelsen vil.

Det er en hensiktsmessig ordning, spør du meg. Journalistene i NRK har stillingsvern som journalister, ikke som programledere.

• Les også: Hva kan vi gjøre med konflikter på jobben?

De attraktive rollene er til låns

Dersom NRK-profilen Line Andersen vinner saken mot sin arbeidsgiver NRK, må konsekvensen bli at Fredrik Solvang kan lede debatten fram til pensjonsalder, og at Sigrid Sollund og Espen Aas aldri byttes ut i Dagsnytt 18. Men slik funker ikke NRK.

Alle der vet at disse attraktive rollene er til låns, og at man en vakker dag alltid blir «tatt av». Da famler man rundt på full lønn noen måneder, og finner etter hvert nye roller i dette store systemet. De fast ansatte NRK-folkene har stillingstrygghet, ikke rolletrygghet.

Dersom NRK hadde omplassert Line Andersen til å bli produksjonsassistent eller sekretær hadde hun nok vunnet rettssaken. Men NRK gjorde ikke det, de omplasserte henne til å fortsette som journalist, men på mobil og nett og på andre stoffområder enn sport.

• Les også: Skaper sitt eget mediebilde på «Nytt på Nytt», med humor som virkemiddel

Saksøker arbeidsgiver

Den nye jobben har lavere status i det interne NRK-hierarkiet enn det å lede direktesendinger på fjernsynets hovedkanal NRK1. Andersen er langt fra den første som får en ydmykende beskjed om å skifte arbeidsoppgaver. Men hun er den første som har saksøkt arbeidsgiver på det grunnlaget.

Jusen i dette er at NRK mener omplassering er innenfor arbeidsgivers styringsrett, som det heter. Videre mener NRK de var nødt til å omplassere Andersen, fordi det etter loven er arbeidsgivers plikt å sørge for et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.

Mens Andersen mener at diskusjonene på jobben var av faglig art, og ikke så konfliktfylte som arbeidsgiver vil ha det til nå. Hun mener hun er utsatt for en faktisk oppsigelse av sin egen jobb, og at den oppsigelsen ikke er saklig.

• Les også: Mediebransjen satser ikke på mangfold. Det forklarer journalistisk blindsone

Manglende folkeskikk og dårlig HR-fag

Andersen blir nå fremstilt som en drage av ledelsen, et menneske det var umulig å samarbeide med. Og som så ofte i slike saker dro ledelsen i gang interne arbeidsmiljøundersøkelser der kolleger uttalte seg anonymt.

Etter dette kjøpte ledelsen en eksternt ledet undersøkelse, som Andersen nektet å delta i, fordi hun mente konsulentene bare gjorde et bestillingsverk for ledelsen. Det hadde hun trolig rett i, men det var likevel en grov taktisk bommert av henne å nekte å delta. Ved å nekte å delta i slike prosesser legger hun veien åpen for at dommeren kan hevde at hun var en fare for arbeidsmiljøet. Hun nektet jo å bli med på en undersøkelse som nettopp skulle bedre arbeidsmiljøet!

Slike undersøkelser kan fungere, men de er like ofte pill råtne. To arbeidslivsforskere har nettopp publisert en bok om hvor ødeleggende slike undersøkelser kan være. Når Line Andersen sier hun heller burde fått en skriftlig advarsel enn å bli utsatt for slike undersøkelser, ja da kan det hende at hun har rett.

Det er dessverre helt klassisk at de som blir omtalt i en slik undersøkelse, ikke får anledning til å lese rapporten om seg selv. Andersen ble kjent med den eksterne rapporten først i NRKs tilsvar til retten. Det er både manglende folkeskikk og dårlig HR-fag å utsette folk for slikt.

• Les også: Åtte råd om hvordan du håndterer vanskelige medarbeidere

Lite sympatisk fremferd

Også i gjennomføringen av rettssaken opptrer NRK, ved sin advokat, lite sympatisk. Andersen ble i sin tid intervjuet at ukebladet Tara, der hun uttrykte seg humoristisk og med selvinnsikt om sitt eget temperament. Dette intervjuet blir nå brukt mot henne.

Vel, hvis min arbeidsgiver skulle finlest hva jeg har sagt til pressen de siste tjue åra, og brukt det som grunnlag for omplassering, da kunne de omplassert meg herfra til Mars. At et mediehus som NRK bruker dette som et slags bevismateriale er bare pinlig. De bør prosedere på det som har skjedd på jobben, og bare der. Nå forsøker NRKs advokat seg på et helt unødvendig karakterdrap.

Det er også uforståelig at NRK trekker fram Andersens hyppige og langvarige sykefravær. De gav hun selv en forklaring på, en forklaring hun gjerne ville sluppet å dele med offentligheten.

• Les også: Er vi på vei mot et løsarbeidersamfunn?

Intern omplassering

Jeg fatter ikke hvor NRKs advokat vil med denne ville beskytningen. Tara-intervjuer og sykefravær er saken uvedkommende. Det som vedkommer saken, er om NRK har rett til å omplassere internt når de mener det er nødvendig. Jeg tror svaret på det er ja, det kan de.

Dersom dommeren mener det skal særlig mye til for at en omplassering skal være lovlig, må dommeren vurdere om det var nok i denne saken til at omplassering var nødvendig. Også der ser det ut til at NRK der har gode kort på hånda, i vitneforklaringene om hva som skjedde på jobben. Grove utskjellinger på SMS om navngitte kolleger som «udugelige» bør føre til reaksjoner fra ledelsen.

Men hvordan reagerte Lines sjef når Line oppførte seg dårlig? Dersom lederen ikke reagerte der og da, kan det vippe saken i Line Andersens favør.

Korrekt oppførsel fra en leder når medarbeidere går bananas, det er å kalle vedkommende inn til en samtale og lekse opp i klartekst hvordan oppførselen virker på arbeidsmiljøet. Lederen må ta den ubehagelige samtalen der og da, og gjerne følge opp med en skriftlig advarsel. Det er helt sentralt i arbeidsretten at folk må få en reell sjanse til å forbedre seg. Og de skal få flere sjanser, ikke bare en.

• Les også: Ledelse av mennesker i det nye arbeidslivet (antologi fra Høyskolen Kristiania)

Lusking eller snakk?

Gjorde Lines sjefer dette? Tok de den ubehagelige samtalen hver gang Line Andersen tippet over i raseri? Eller lusket de bare rundt og baktalte henne, før de så smalt til med eksterne konsulenter og påfølgende omplassering? Det har ikke kommet fram i avis-referatene fra saken (som denne teksten bygger på). Da Nils Rune Langeland i sin tid tapte mot arbeidsgiver var det blant annet fordi sjefene hadde reagert og gitt mannen mange sjanser, over flere år, til å forbedre seg.

Kan man saksøke seg til jobben som programleder? Neppe, i hvert fall ikke i NRK-huset der journalist er en stilling, mens programledelse er et oppdrag i stillingen. Jeg faller derfor av stolen i overraskelse dersom Line Andersen vinner saken. Det betyr ikke at NRKs ledere er dyktige, sympatiske og profesjonelle. Slett ikke.

En av partene vil stå igjen alene

Så hvor går veien videre for Line Andersen? Når NRK hevder at de ønsker å få henne tilbake til sporten når «konflikten er løst» er det bare sludder og pølsevev. Konflikten blir aldri «løst». Kanskje Andersen sier opp i affekt eller blir varig sykmeldt etter rettssaken.

Begge parter bærer et ansvar for at de har havnet i retten. Men bare en av partene vil stå igjen alene og bære hele kostnaden.

Referanser:

Bitten Nordrik og Tereza Østbø Kuldova (2021): Faktaundersøkelser – et «hybrid konfliktvåpen» på norske arbeidsplasser. Gyldendal forlag.

Denne artikkelen er publisert som kommentarartikkel i nettavisen 20. mai 2021 med overskriften «Hvis hun vinner dette, kan han lede Debatten til han blir pensjonist».

Tekst: Dosent Elin Ørjasæter, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania.

Foto: TV-profilen Line Andersen har gått til sak mot sin arbeidsgiver NRK. Her fra lykkeligere tider som programleder for sjakksendinger. Foto: Ole Kaland, NRK.