Lærer elever med dysleksi bedre når tekst kombineres med lyd, video og bilder?

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Læring

Internett er blitt en stor kilde til informasjon og læring, også i klasserommet. Kan det være en fordel for elever med dysleksi, siden lesingen kan støttes av lydfiler, videoer og bilder?

Læring på nett stiller imidlertid større krav til elevene enn lesing av en enkelt side med tekst, fordi det krever prosessering av forskjellige representasjoner og kilder. Dette fordrer at leseren har det som kalles digital leseferdighet, som er en ferdighet som må læres. Lesere må lære hvordan de konstruerer sine egne «lesebaner». De må integrere informasjon som ofte er motstridende, på tvers av nettsider og presentasjonsformater, til en sammenhengende helhet. Slik læring på nett fra flere kilder og sider, kalles gjerne multimedialæring.

Selv om multimedialæring kan føre til dypere læring enn lesing av en enkelt side med tekst, vet vi lite om hvordan kravene til integrering på tvers av kilder og sider påvirker svake lesere.

• Les også: Leser du best på nett eller på papir?

Studie av multimedialæring

Jeg har i min doktorgradsavhandling undersøkt hvordan multimedialæring påvirker svake lesere. Vi lot 44 elever på tiende klassetrinn, 22 med og 22 uten dysleksi, jobbe med tre internettsider for å lære om et tema innen naturfag. Disse sidene var i et lukket nett og hadde motstridende informasjon om temaet soling og helse. Elevene fikk beskjed om at de skulle svare på noen spørsmål etterpå, så de måtte jobbe grundig med sidene; lese all tekst, se på alle bilder og spille av alle videoer.

Den første siden handlet om farene ved å sole seg. Den andre handlet om hvorfor det kan være sunt å sole seg. Den tredje siden var verken for eller imot soling, men inneholdt fakta om hva ultrafiolett stråling er. Alle sidene inneholdt tre kilder med informasjon: én video, ett tekstavsnitt og ett bilde. Informasjonen i hver kilde var unik, slik at vi kunne spore om deltakerne hadde hentet informasjon fra bilde, video eller tekst i besvarelsene.

Vi ønsket å undersøke om alle elevene klarte å integrere informasjon fra alle kilder og alle sider, til en helhetlig oppfatning. Altså: at litt soling kan være bra fordi det bidrar til kroppens produksjon av vitamin D, men at for mye soling er skadelig, på grunn av UV stråling.

• Les også: Hvordan bilder og tekst sammen kan gi økt læring

Vanskeligere for elever med dysleksi

Resultatene viser at det er vanskeligere for elevene med dysleksi å integrere informasjon fra ulike kilder enn for elever uten dysleksi. Elevene med dysleksi strevde særlig med å bruke informasjon fra tekstene. Siden vi hadde sporet øyebevegelsene deres med et apparat som registrerte blikkets bevegelser mens de leste, visste vi at de hadde lest all tekst, så det var ikke det som var problemet.

Hvorfor ble det da vanskelig for elevene med dysleksi? Var det utfordringer med det rent lesetekniske, eller var det utfordringer med arbeidsminnet, det vil si å kunne holde informasjon i minnet samtidig med at man behandler ny informasjon?

I denne undersøkelsen er det elevens arbeidsminne som er utslagsgivende for forskjellene.

• Les også: Fem råd om smart digital læring

Må øve på multimedialæring

For lærere er det derfor viktig å huske at selv om læring fra tekst og bilder vanligvis fører til dypere læring enn fra tekst alene, så er det ikke nødvendigvis slik at det er lettere for elever med dysleksi å lære på nettet enn å lese tekst i en bok. Det er en krevende måte å lære på, og kanskje særlig krevende for elever som både strever med mer tradisjonelle former for lesing og også ofte har utfordringer med arbeidsminnet.

For lærere blir det derfor viktig å huske på at multimedialæring er noe man må øve på. I tillegg til at elevene må mestre selve teknologien, er det viktig at elevene lærer seg strategier som er tilpasset denne nye lesekonteksten, i tillegg til strategiene de allerede bruker for forståelse av tekst.

Strategier tilpasset multimedialæring kan for eksempel handle om at elevene må tenke gjennom hva de skal velge å lese, og i hvilken rekkefølge. Videre må de lære hvordan de skal lage koblinger mellom tekst og for eksempel video og koblinger mellom nettsider.

Det er særlig viktig at elever med lesevansker får grundig, systematisk og langvarig strategiopplæring, for dersom strategiene ikke er godt nok lært, er det en risiko for at strategibruken legger ytterligere beslag på den begrensede arbeidsminnekapasiteten som man ofte ser hos elever med dysleksi.

Multimedia og digitale leseplattformer kan være en god støtte for elever med dysleksi, men det forutsetter at de får systematisk og god hjelp til å tilegne seg hensiktsmessige og spesialiserte strategier.

Referanser:

• Andresen, A., Anmarkrud, Ø., & Bråten, I. (2018). Investigating multiple source use among students with and without dyslexia. Reading and writing, 32, 1149-1174.
• Andresen, A. & Anmarkrud, Ø. (2021). Multimedialæring og dysleksi: En god kombinasjon? I V. Grøver & I. Bråten. Leseforståelse i skolen – utfordringer og muligheter (s. 197-210). Cappelen Damm.
• Cho, B.-Y. (2014) Competent adolescent readers’ use of Internet reading strategies: A thinkaloud study. Cognition and Instruction, 32, 253–289.
• Mayer, R.E. (2014). Introduction to multimedia learning. I R.E. Mayer (Red.), The Cambridge handbook of multimedia learning (s. 1–24). Cambridge University Press.

Denne formidlingsartikkelen er skrevet for Kunnskap Kristiania og første gang publisert 25. mai 2021. Kunnskap Kristiania er Høyskolen Kristianias digitale kunnskapsmagasin.

Tekst: Førsteamanuensis Anette Andresen, Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.