Fem trender som vil forme fremtidens arbeidsliv

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Fremtidsstudier 

Fremtidens arbeidsliv vil preges av flere fremvoksende trender. Noen av disse er koblet til teknologiske utviklingstrekk som i stor grad vil bli bestemt av «intelligente» og lærende roboter. Roboter vil fortsette å prege og gjøre noe med arbeidslivet vårt, både på kort og på lang sikt. 

Den teknologiske utviklingen fører også til at kompetansekravene i arbeidslivet endres. Det vil samtidig legge føringer for innholdet i høyere utdanning. I tillegg vil den teknologiske konkurransen mellom verdens to største økonomier, USA og Kina, representere en overordnet global trend som i stor grad påvirke arbeidslivet.

Gjennom de siste årene har jeg gjennom min forskning identifisert fem sentrale trender som vil påvirke og forme fremtidens arbeidsliv. 

Trend 1. Dobbel kompetanse blir enerådende 

Etter hvert som ny teknologi, kunstig intelligens, gen-redigeringsverktøy, 5G- og 6G-nettverk blir mer fremtredende, vil tradisjonelle profesjonskompetanser utfordres. De som klarer å kombinere utvikling av egen profesjonskompetanse med å tilegne seg grunnlaget for kunstig intelligens, for eksempel koding og algoritmeutvikling, blir kompetansevinnerne. 

Dobbel kompetanseutvikling oppnås der hvor klassiske profesjonsutdanninger også tilbyr opplæring innen koding, algoritmeutvikling og anvendt kunstig intelligens. Høyere utdanningsinstitusjoner må kjenne sin besøkelsestid, og ikke vente på pålegg fra myndighetene.

Trend 2. Plutselige kriser blir det stabile 

Det å lære seg å forvente det uforventede, blir en vesentlig lederkompetanse. Dette er en kompetanse som vil kreve systemisk tenkning, og kan læres gjennom kaos- og kompleksitetsstudier. Kriseledelse blir det normale, fordi mange typer av «sorte svaner» vil lette og fly i flokk.  

Trend 3. Roboter overtar flere jobber 

Etter hvert som intelligente roboter overtar jobber i produksjon, distribusjon og konsumentindustrien, ser vi en trend hvor de også overtar informasjons- og kommunikasjonsjobber, f.eks. innen bank og forsikring. Mye empirisk forskning tyder på at administrative jobber i næringslivet trues av intelligente roboter som kan mer enn å utføre bare arbeidsrutiner. Lærende roboter kan representere neste fase i utviklingen mot superintelligente roboter. 

Trend 4. Ny globalisering 

Den gamle globaliseringen ble drevet frem av billig arbeidskraft, spesielt i Kina. Den nye globaliseringen er drevet frem av teknologiske innovasjoner. Teknologisk konkurranse mellom USA og Kina utgjør derfor grunnlaget for den nye globaliseringen. Hvordan kan dette påvirke arbeidslivet? 

Konkurransen om dominans innen kunstig intelligens vil dominere konflikten mellom Kina og USA i mange år fremover. Dette får konsekvenser for arbeidsmarkedet på kort og lang sikt. Jo mer Vesten lukker kinesiske teknologiselskaper, for eksempel Huawei, ute fra USAs og Europas økonomier, desto større er sannsynligheten for at Kina utvikler sitt interne marked, og øker samarbeidet med verdens største frihandelsområde i Asia (RCEP).

I tillegg har Kina utviklet en motstrategi til utelukkelse fra vestlige markeder, som de har kalt «Dual Circulation Economic Paradigm». Dette går ut på at Kinas middelklasse på omtrent 700 millioner skal øke sin etterspørsel etter kinesiske varer. En slik utvikling vil kunne føre til at Kina nedtoner oppmerksomheten mot USA og Europa. Billige konsumentvarer fra den første globaliseringen blir da historie. Hvis dette blir en realitet, vil prisstigning i Kina og inflasjon i USA og Europa kunne bli en mer permanent tilstand enn mange økonomer påpeker. For arbeidslivet blir dette en tilstand hvor inflasjon på nytt blir en del av hverdagen for lønnsmottakerne.

Trend 5. Fra hierarkisk organisering til førstelinjeorganisering 

Økende byråkratisering utvikler seg i organisasjoner som tidligere ble regnet som entreprenørielle. Forklaringen er at alle hierarkiske nivåer av ledere, inkludert de som har fått tildelt funksjonelle lederroller, og de som er utnevnt til operasjonelle ledere, har behov for å vise sin eksistensberettigelse. Dette gjøres ved møtevirksomhet, informasjonsdeling og ulike former for prosess-deltakelse, for å sikre at alle får være med i beslutningene. 

Til slutt møter alle tidligere produktive medarbeidere seg selv i døra, på vei til et nytt møte, reelt eller digitalt. Det hele begrunnes med behovet for innovasjon og produktivitet. I virkeligheten dempes både kreativitet, innovasjonsevne og produktivitet ved denne overadministrering og underorganisering. Det gjelder altså å forstå at inkompetanse kan bli en del av hierarkisk organisering, fordi førstelinjen nedprioriteres. Førstelinjeorganisering er å rette oppmerksomheten mot det systemet skal gjøre. 

Referanser:  

• Johannessen, J-A.  (2020). Automation, innovation and economic crises: Survival the fourth industrial revolution, Routledge, London. 
• Johannessen, J-A.  (2020). Artificial intelligence, automation and the future of competence at work, Routledge.  
• Johannessen, J-A.  (2020). Knowledge management for leadership and communication: AI, innovation and the digital economy, Emerald, London.
• Johannessen & Sætersdal (2020).  Automation, innovation and work, Routledge, London. 
• Johannessen, J-A.  (2021). China´s innovation economy: Artificial Intelligence and the new silk road, Routledge, London. 
• Johannessen, J-A (2022). The road for the innovation economy: The new digital silk road, Routledge, London. 
• Johannessen, J-A.  (2022). A systemic approach to continuous change in the innovation economy, Routledge, London. 

Denne formidlingsartikkelen er skrevet for Kunnskap Kristiania og første gang publisert 18. januar 2022. Kunnskap Kristiania er Høyskolen Kristianias kunnskapsmagasin. 

Tekst: Professor Jon-Arild Johannessen, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania. 

Vi vil gjerne høre fra deg! 

Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.