Oppmerksomheten glipper når mobilen bipper

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Fremtid og trender

Mobilen er blitt bestevenn og stripene øverst i høyre hjørne bekrefter mer eller mindre konstant oppkobling: Vi er alltid parat og alltid tilgjengelige. Hvordan skal vi ellers kjøpe billetter, sjekke nettbanken og holde oss inne med samtiden? 

Det digitale drivet sørger for kontinuerlig påfyll av oppdateringer, informasjon og underholdning. Vi er pålogget – og oppmerksomheten vår er utsatt for en strøm av fristelser som leder oss inn på nye spor. Men digitale fristelser forstyrrer for fordypning.  

Det er mye å ta inn, og det kan bli for mye. Vi klikker og klikker, men kommer ikke videre. 

Fri fra forstyrrelser 

Vi trenger fri fra forstyrrelser for å konsentrere oss. En bok eller en lang artikkel trenger en hjerne som går inn i teksten og blir der en stund. Leseren får med seg innhold og mening i en tekst ved å involvere egen tankekraft.  

Hjernen settes i arbeid. Dybdelesing kalles det. Forbindelsene mellom nervecellene i hjernen blir sterkere.

Hvis hjernen må holde på med andre ting samtidig som vi skal fordype oss i en bok, blir det mindre konsentrasjon om teksten. For oppdateringer fra sosiale medier og korte tekster holder det fint med en kjapp kikk. Men for å forsvinne inn en fantasiverden eller få med seg ny kunnskap trengs det oppmerksomhet som varer en stund.  

Vi må koble oss av for å koble oss på 

Undersøkelser forteller at unge leser mindre og at færre av dem leser hele bøker. Professorer rapporterer om at selv litteraturstudenter synes det holder med utdrag eller noveller. Oppmerksomheten dras i mange retninger, vi fristes fra oppdatering til oppdatering i et dunkende kjør, om vi ikke passer på.  

Å få med seg innholdet i en tekst lar seg ikke kombinere med å være løpende oppdatert på mobilen. Å koble seg på boka, innebærer å koble seg av det digitale kjøret for en stund. 

Lesing er en tankedans 

Når vi leser, oppstår et samspill mellom forfatterens tekst og egne tanker. Det oppstår en tankedans der leseren fremkaller egne minner og teksten spiller sammen med leserens erfaringer. Hjernen settes i arbeid. Dybdelesing kalles det. Forbindelsene mellom nervecellene i hjernen blir sterkere. Det vi leser setter spor, og vi husker tydeligere hva vi har lest. Å være oppmerksomt til stede gir bedre utbytte av lesingen.  

Men hjernen trenger tid til fordypning. Hvis vi stadig avbryter oss selv med å hoppe videre til en ny tekst eller noe annet som blafrer forbi, må hjernen jobbe med å forstå hva det nye er, istedenfor å arbeide videre med det den var midt oppe i.  

Erfarne lesere gir oss nyttig kunnskap 

Lesere som er glad i litteratur og vant til å lese mye, kan bidra til kunnskap om hvordan online-livet påvirker evnen til å konsentrere seg om en ting av gangen. Innsikt i hvordan erfarne lesere håndterer strømmen av mulige avbrytelser bringer fram ny kunnskap om hva den påkoblede tilværelsen innebærer.  

Også erfarne leserne kjenner press på konsentrasjonen. Oppmerksomheten glipper når mobilen bipper. 

Fordi det å lese bøker fordrer at vi holder fokus oss over tid, kan en studie av hva lesere gjør for å skjerme seg mot digitale forstyrrelser fortelle noe om hva som skal til for å konsentrere seg i mylderet av digitale sidesprang.  

Ingen spares for presset 

Sist vinter gjennomførte professor Faltin Karlsen og jeg en studie der vi snakket med voksne litteraturlesere om å lese bøker på papir eller skjerm eller høre på lydbok. Studien handler om lesevaner i endring som følge av digitalisering. Leserne hadde mye å fortelle, og vi sitter igjen med et rikt materiale for analyse og vitenskapelige artikler som er under arbeid.  

Én ting kan imidlertid slås med en gang: Også erfarne leserne kjenner press på konsentrasjonen. Oppmerksomheten glipper når mobilen bipper. 

Digital detox må du gjøre selv  

For flere av dem er det å ta grep for å skape lommer av lesetid blitt helt selvsagt: Alle varsler er skrudd av, mobilen er lydløs. Noen legger den bort for å lese. De konstaterer at de selv må ta ansvar og sikre seg lesetid. Dette er funn som understøttes av annen forskning på digital frakobling: Vi må selv sørge for å håndtere våre digitale dingser for å få fri fra dem innimellom.  

Men finnes det ikke apper å installere på telefonen for å gjøre den mindre fristende? Jo, da. Og det er haugevis med råd og anbefalinger for å begrense mobilbruk. Alle peker én vei, mot deg selv. Det er du som må gjøre jobben med å konsentrere deg om å konsentrere deg. Oppmerksomheten trenger oppmerksomhet, fra deg. Med økt bevissthet om betydningen av egen omsorg for egen oppmerksomhet får også konsentrasjonen bedre kår.  

Fakta om forskningsprosjektet Digitox 

• Forskningsprosjektet Digitox, om digital frakobling, undersøker hva vi gjør for å koble av og hvordan vi kobler oss fra. Studier på arbeidsplasser, på helsestasjoner og DNT-hytter, med politikere, app-utviklere og ungdomsskoleelever er noen eksempler på områder hvor forskning bringer fram ny kunnskap om hva det digital livet gjør med oss og hvordan vi håndterer det.  
• Forskningsfeltet springer ut av kommunikasjons- og medieforskning, med viktige bidrag fra andre fagfelt, blant annet psykologi og sosiologi. Studier av digital frakobling bringer fram ny innsikt gjennom studier av hva folk gjør når de ikke er på nett, som når de går i fjellet uten mobildekning eller oppsøker mobilfrie soner på arbeidsplassen.  
• For mer informasjon om forskningsprosjektet, se: https://www.hf.uio.no/imk/forskning/prosjekter/digital-frakobling/  

Referanser: 

Baron, Naomi S. & Anne Mangen (2021). «Doing the Reading: The Decline of Long Long-Form Reading in Higher Education». Poetics Today 42 (2): 253–79. 

Mangen Anne & Margrethe Sønneland (2021). «Den litterære langlesingens muligheter og utfordringer i digitaliseringens tidsalder». Viden om literacy 29: 108– 114. 

Syvertsen, Trine (2020). Digital Detox. The Politics of Disconnecting. Emerald Publishing Limited.  

Syvertsen, Trine, Faltin Karlsen & Jørgen Bolling (2019). «Digital detox på norsk». Norsk medietidsskrift 26 (02): 1–18.  

Tekst: Doktorgradsstipendiat Kari J. Spjeldnæs, Institutt for kommunikasjon.

Denne formidlingsartikkelen er skrevet for temautgaven av Kunnskap Kristiania -fremtid og trender som ble lansert 15. februar 2022. Du kan bestille trykt versjon av magasinet på epost: kunnskap@kristiania.no.
Du kan også lese magasinet som e-magasin.

Vi vil gjerne høre fra deg! 

Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.