Slik legger jussen til rette for at du skal ha det bra på jobb

JUS ENKELT FORKLART: Arbeidsglede 

Det å skape en glede for å gå på jobb er en omfattende oppgave. Det er mange fagdisipliner som mener de har gode løsninger på hvordan man oppnår en slik glede, som for eksempel psykologi, ledelsesteori og forskning innen helse.  

I skyggen av disse står en bauta som muligens glemmes i denne sammenhengen: jussen.   

Arbeidsglede er et subjektivt begrep som rommer stor variasjon, og er nok også noe jussen bør være varsom med å bruke. Men betyr det at jussen ikke kan bidra til at vi har det bra på jobb?  

Tja, det er ingen lovbestemmelser som direkte hjemler at vi skal oppleve glede på jobben. Men vi bør likevel ikke overse de delene av arbeidsmiljøloven som kan bidra til arbeidsglede. 

Kravet om psykososialt arbeidsmiljø 

Arbeidsmiljøloven regulerer en rekke ting; fra arbeidstid, overtid, permisjoner til opphør av arbeid. Det er lovens kapittel 4, Krav til arbeidsmiljøet, som kan være med på å skape arbeidsglede. Kapitlet har en rekke krav som vi tar som en selvfølge, som for eksempel at det fysiske arbeidsmiljøet sikrer god helse, miljø og sikkerhet for arbeidstakeren. Dette kan neppe være et vesentlig bidrag til arbeidsglede. Kravet til psykososialt arbeidsmiljø kan derimot være mer aktuelt.  

Arbeidet skal tilrettelegges slik at det ivaretar den ansattes verdighet. Loven legger opp til at vi skal kunne ha kontakt med kolleger, og beskytter oss blant annet mot trakassering, mobbing og vold. Her har arbeidsgiver et bredt spillerom til å skape arbeidsglede hos sine ansatte. Arbeidsmiljølovens krav om psykososiale arbeidsmiljø er ytre rammer. Det er opp til virksomhetene å utnytte rammene. 

Involver og se den ansatte! 

Den bestemmelsen som kanskje er den sterkeste bidragsyteren til ansattes motivasjon er kravet om tilrettelegging, medvirkning og utvikling. Arbeidsmiljøloven §4-2 gir deg som ansatt mulighet til personlig og faglig utvikling igjennom stilingen. Som arbeidstaker har du rett til selvbestemmelse, innflytelse på utforming av arbeidssituasjonen din, og ikke minst faglig ansvar.  

Her har vi med loven i hånd rett til å være med på å forme vår egen arbeidshverdag – innenfor lovens rammer og hva som er praktisk mulig i arbeidet, vel og merke.  

Ensformig arbeid er ofte noe som kan tære på motivasjonen. Variasjon kan derfor bidra til å forhindre en arbeidstrøtthet. Arbeidsmiljøloven gir arbeidsgivere en pekepinn på at ansatte skal ha anledning til å varierearbeidsoppgavene, og ha anledning til å se sammenhengen mellom enkeltoppgaver. Igjen er dette avhengig av hva som er mulig for den enkelte virksomheten.  

Skaper mestring 

I tillegg til variasjon på jobb, skal virksomheten tilpasse arbeidssituasjonen etter den ansattes kyndighet og alder. Loven gir ansatte en viss trygghet ved at arbeidssituasjonen skal kunne tilpasses ut ifra ansattes omstendigheter. Arbeidet ditt vokser rett og slett i takt med alder og kompetansen til den ansatte, og er dynamisk ut ifra den enkeltes forutsetning.  

Ansatte skal involveres aktivt i utvikling, spesielt med tanke på informasjonsdeling og opplæring. Et grunnleggende prinsipp i arbeidsmiljøloven er at informasjon og opplæringen tar sikte på å sikre den ansattes mestring. En ansatt som mestrer sitt yrke, er ofte en glad ansatt. 

Loven som bidragsyter 

Teorier fra ledelsesforskning understreker at arbeidsmiljølovens rammer for arbeidsmiljø og medvirkning kan spille en viktig rolle for å skape arbeidsglede. Den amerikanske psykologen Frederick Herzberg forklarer at motivasjon på arbeidsplassen kan deles inn i to grupper: hygienefaktorer og motivasjonsfaktorer. 

Førstnevnte omhandler eksterne faktorer som lønn, fysisk arbeidsmiljø og forhold til kolleger. Sistnevnte er derimot faktorer knyttet til selve jobben, som ansvar, mening og innflytelse og anerkjennelse. Alle begrepene finner vi igjen i arbeidsmiljølovens kapittel 4, i en eller annen form.   

Hertzberg hevder at motivasjonsfaktorer påvirker arbeidsglede. Jussen kan derfor bidra til arbeidsglede. Kanskje ikke det mest fremtredende tiltaket, men likevel en solid og pålitelig aktør. 

Referanser:  

• Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) kapittel 4.  
• Odelstingsproposisjon nr. 49 (2004-2005) Om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.  
• Nickerson, C. (2021, Nov 16): Herzberg’s Motivation Two-Factor Theory. Simply Psycholoy  

Artikkelen er også publisert i arbeidstakerorganisasjonen Parats temasider om arbeidsglede.  

Tekst: Høyskolelektor Knut Erik Gaustad, Institutt for psykologi, pedagogikk og juss, Høyskolen Kristiania. 

Vi vil gjerne høre fra deg!   

Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.