Følelsene som gir oss arbeidsglede

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Arbeidsglede på jobben 

Ønsker vi å øke arbeidsgleden i vår organisasjon, trenger vi å forstå hvordan følelsene våre er med på å regulere adferden vår og valgene vi tar i arbeidsdagen.  

Vi har lenge visst at negative følelser har et evolusjonsmessig formål. De fungerer som et indre alarmsystem som varsler oss om forestående potensielt truende situasjoner.  

De positive følelsene vi har, tjener også et viktig evolusjonsmessig formål. De redder kanskje ikke liv, men de utvider våre intellektuelle, fysiske og sosiale ressurser. De positive følelsene bygger opp reserver vi kan trekke på når vi møter fare eller muligheter.  

To typer positive følelser 

De positive følelsene våre kan deles i to hovedkategorier: Tilfredshetsfølelser (hedonistiske følelser) og engasjementsfølelser (eudiamoniske følelser).

De to hoveddimensjonene av følelser har ulike funksjoner og regulerer adferden vår på forskjellige måter. Vi kan si at tilfredshetsfølelsen vår og engasjementsfølelsen vår til sammen skaper arbeidsglede.  

Hva tilfredshet gjør med oss 

Tilfredshetsfølelsen vår har to primære hensikter: 1) å regulere kroppslige mekanismer som sult, tørst og temperatur, og 2) å bygge sosiale relasjoner. Tilfredshet er følelser som får oss til å lene oss tilbake, slappe av og kjenne oss glade og fornøyde. Når vi kjenner på tilfredshet, åpnes noe i oss opp, og vi legger mer merke til det og dem som er rundt oss og vi blir mer fleksible. Når vi kjenner på slike følelser, kan det skape gode fellesskap, og vi gleder oss til å gå på jobben.  

Når vi er åpne og fleksible, øker det våre muligheter til å finne løsninger. Vi blir mer kreative og innovative. Følelsen av tilfredshet har en viktig funksjon. Den får oss til å forme sosiale relasjoner. Det motiverer til lek, deltakelse og til å dele med andre. Tilfredshet er helsefremmende og har betydning for hvordan vi kommuniserer og former relasjoner med andre. Tilfredshet bidrar også til lønnsomhet, men fører ikke nødvendigvis til produktivitet. 

Den strevsomme formen for lykke 

Vi har nettopp sett at tilfredshet ikke direkte fører til produktivitet. Det som virkelig får oss til å levere og prestere, er følelser som lyst, vilje og engasjement. Aristoteles kalte engasjementsfølelsene, de eudiamoniske følelsene, for den strevsomme formen for lykke.  

Alle kroppslige mekanismer settes på vent, vi glemmer å spise og drikke, vi glemmer tid og sted fordi vi er helt oppslukt av det vi holder på med. Det kan være at vi jobber med å designe et nytt produkt, eller vi prøver oss frem til en ny måte å løse en oppgave på, vi skriver eller vi danser eller andre ting vi brenner for. Slike følelser får oss til å gi det lille ekstra.  

Motsetningsfylte følelser 

Tilfredshetsfølelser og engasjementsfølelser er like viktige, men har ulike betydninger for våre liv.  

Som vi ser, er behovene til de to grunnleggende positive følelser motsetningsfylte. På den ene siden søker vi tilfredshet og trygghet. Når vi er tilfredse, signaliserer tilfredshetsfølelsen at det er bra, og det er en belønnende følelse. På den andre siden er vi avhengige av å endre og utvikle oss, og i ulik grad kjenne på følelsene av engasjement og interesse.  

Vi trenger trygghet og forutsigbarhet samtidig som vi trenger å vokse og utvikle oss i arbeidet vårt.  

Hvordan legge til rette for arbeidsglede? 

For at vi skal kjenne arbeidsglede på jobb, er det viktig at det legges til rette for at vi både kan kjenne på tilfredshet og på engasjement.  

Vi trenger tiltak som øker tilfredshetsfølelsen vår, som vinlotteri, fredagspils og andre sosiale hendelser. Organisasjoner som skårer høyt på tilfredshet, har ofte lavere gjennomtrekk og lavt sykefravær enn organisasjoner med lavere medarbeidertilfredshet.  

Vi trenger også tiltak som øker engasjementfølelsen. Når vi handler i tråd med våre verdier og styrker, øker engasjementfølelsen vår. Da kan vi sette inn tiltak der ledere sammen med sine ansatte finner ut hvordan de best kan bruke sine styrker i sitt arbeid. Medbestemmelse og autonomi er også med å øke engasjementfølelsen og vår indre motivasjon. 

Arbeidsglede er å kjenne på både tilfredshet og engasjement. For både ansatte og ledere kan det være nyttig å forstå forskjellen og ha kunnskap om hvordan de to følelsesdimensjonene regulerer adferden vår forskjellig. Slik kan man lettere sette inn tiltak ut i fra hva man ønsker å skape på arbeidsplassene våre. 

Referanser: 

• Mongstad, Å (2022). Refleksivt lederskap. På tide å stoppe opp? Cappelen Damm Akademisk 
• Ryan, R. M. & Deci, E. L. (2002). Overview of self-determination theory: An organismic-dialectical perspective. I E. L. Deci & R. M. Ryan (Red.), Handbook of self-determination research (s. 3–33). University of Rochester Press. 
• Stiegler. J, Sinding, A. & Greenberg, L. (2018). Klok på følelser. Det følelsene prøver å fortelle deg. Gyldendal.  
• Straume, L. V. & Vittersø, J. (2012). Happiness, inspiration and the fully functioning person: Separating hedonic and eudaimonic well-being in the workplace. The Journal of Positive Psychology, 7(5), 387–398. https://doi.org/10.1080/17439760.2012.711348  

Artikkelen er også publisert i arbeidstakerorganisasjonen Parats temasider om arbeidsglede.   

Tekst: Høyskolelektor Åshild Mongstad, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania. 

Vi vil gjerne høre fra deg!    
 
Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.