Smarte kontrakter kan hindre grønnvasking

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Grønnvasking

Grønnvasking er en alvorlig trussel mot en bærekraftig utvikling. Det gjør kvaliteten i rapporteringen av bærekraft viktigere enn tidligere. Særlig fordi markedsføring kan «grønnmales». Bærekraft har blitt en stadig mer integrert del av markedskommunikasjonen i bedriftene. Men denne markedskommunikasjonen må understøttes av valid informasjon som forbrukere og bedrifter kan ha tillit til.  

Smarte kontrakter kan øke sporbarhet, transparens og valideringen av informasjon for både bedrifter og forbrukere. Bedrifter kan bruke smarte kontrakter som verktøy til å dokumentere bærekraftstiltak i produksjons- og leveranseprosesser. Forbrukerne får på sin side hjelp til å ta informerte og bærekraftige valg. Dermed kan smarte kontrakter bli et kraftfullt våpen mot grønnvasking. 

Smarte kontrakter kjennetegnes ved at forhåndsbestemte elementer i en transaksjon er automatisert og selvutførende ut fra programmerte koder. Dataene fra transaksjonene lagres i desentraliserte blokkjeder. Slik automatisk overføring av informasjon og dokumentasjon reduserer menneskelige feil og øker hastigheten på overføring av informasjon.  

I dag er vi midt inne i en ny industriell revolusjon som gjør det mulig å videreutvikle slike smarte kontrakter i kombinasjon med blokkjedeteknologi, sensorteknologi, maskinlæring, maskinkommunikasjon og automatiseringsteknologi. 

Garanti mot grønnvasking 

Økt globalisering av forsyningskjeder kombinert med krav om bærekraft gjør det vanskeligere å dokumentere fakta. Bærekraft er et begrep som det er komplisert å måle. Globale forsyningskjeder som strekker seg gjennom ulike verdensdeler, ulike språk, kulturer og rettssystemer øker dette informasjonsproblemet.  

Her kan smarte kontrakter være en motstrategi som kan garantere at en bedrift ikke driver med grønnvasking. Smarte kontrakter kan forbedre tradisjonelle bedriftsstrategier som baserer seg på overbevisninger i markedet eller forsikringer om produktenes kvalitet. Tradisjonelle bedriftsstrategier er mangelfulle når det kommer til å hindre grønnvasking. 

Grønnvasking lønner seg 

Grønnvasking vil si at bedriftene påstår at de er miljøvennlige, uten at de egentlig er det. Grønnvasking er dermed en udokumentert påstand om at et produkt eller en bedrift er bærekraftig.  

Vi ser stadig at assosiasjonene knyttet til bærekraft grønnmales av bedrifter gjennom valg av farger (grønt og blått), gjennom varemerker og gjennom ulike påstander. Grønnvasking lønner seg. Dessverre. 

Derfor valgte VW å grønnvaske sin forurensende dieselteknologi med merket BlueMotion. Derfor valgte Benetton å produsere klær i Rana Plaza i Bangladesh samtidig som de grønnvasket hjemmesiden sin med uttalelser om viktigheten av miljø og bærekraft. Fabrikken som kollapset i Rana Plaza i april 2013, er tekstilindustriens største katastrofe. Under likene av de 1 138 fattige arbeiderne fant de merker fra Benetton. En strategi for grønnvasking er nettopp å sette ut ikke-bærekraftig virksomhet til underleverandører i den tredje verden. 

Derfor handler bærekraft om produktets kompliserte og ofte lange vei gjennom hele forsyningskjeden fra råvarer til forbruk, og ikke bare om den enkelte bedrift eller transaksjon. 

Vanskelig å kontrollere 

Globaliseringen av forsyningskjedene har bidratt til at det er komplisert å kontrollere hvor bærekraftige produkter egentlig er. For eksempel ble kun fem prosent av klærne i markedene i USA importert på slutten av 60-årene. I dag er det motsatt. Omtrent 95 prosent av klærne som forbrukes i USA, er importert, og dette er særlig import fra den tredje verden. 

Juridisk, språklig, kulturell og geografisk distanse begrenser dermed forbrukernes informasjon i kjøpsøyeblikket. Forbrukerne vet lite eller ingenting om hvordan produktet er produsert på den andre siden av jordkloden. Og det er ofte akkurat her alvorlige problemer knyttet til bærekraft er. 

Lures til å kjøpe ikke-bærekraftige produkter  

Forbrukerne har dessuten i mindre grad tilgang til informasjon om produktenes miljøavtrykk og sosiale konsekvenser. Innføringen av bærekraft som viktig informasjon har ytterligere komplisert forbrukernes beslutninger. Grønnvasking vil derfor kunne ha ødeleggende konsekvenser siden forbrukerne ikke får valid og fullstendig informasjon.  

I verste fall kan forbrukeren anta at grønnvasket informasjon er valid, og derfor velge de minst bærekraftige produktene. Grønnvasking kan føre til at de bærekraftige produktene blir utkonkurrert av ikke-bærekraftige produkter. Dette fenomenet kalles «ugunstig utvelgelse» i markeder. Forbrukeren lures til å kjøpe ikke-bærekraftige produkter, det vil si ikke-bærekraftige produkter. Smarte kontrakter er et redskap som kan snu denne situasjonen i favør av bærekraftige produkter. 

I dag selges det langt flere plagg av økologisk bomull enn det volumet som produseres av denne typen bomull. Dette tyder på at kundene blir lurt. Smarte kontrakter brukes derfor i økende grad for at forbrukeren skal få riktig og komplett informasjon om produktene som kjøpes. For tekstilindustrien betyr dette at data skaffet til veie gjennom smarte kontrakter og kontrollert av aktivistgrupper, lokale fagforeninger og myndigheter, hjelper forbrukeren til å ta bærekraftige valg i butikken. 

Ansvarlig forbruk en global trend 

Nyhetsmagasinet Forbes annonserte i 2019 at «ansvarlig forbruk» var én av seks globale trender i 2019. Rundt 1/3 av markedet kjennetegnes av forbrukere som ønsker å ta bærekraftige valg.  

Forbrukernes etterspørsel etter bærekraftige produkter øker raskt. Flere bedrifter ønsker å sikre markedsandeler i disse voksende kundesegmentene gjennom å aktivt kommunisere sine bærekraftstiltak. Kundene søker derfor aktivt merker og bedrifter som støtter opp under deres ønske om økt bærekraftig forbruk. 

Krav om økt bærekraft gjør kontrakter mer komplekse 

Tradisjonelle skriftlige kontrakter er ofte omfattende og inkluderer en rekke sider ved et samarbeid over tid. Slike skriftlige kontrakter fører med seg høye kontrollkostnader både før og etter at de er signert. Kontraktene er omfattende og kompliserte.  

Leveransekontrakter i Nordsjøen kan for eksempel være så omfattende og tunge at de må kjøres med truck. Rettssystemer, advokater, revisorer og spesialister må til for å sertifisere, kontrollere, tolke avvik og reforhandle om det oppstår uenigheter, eventuelt for å løse tvistespørsmål. Språk, ulike jurisdiksjoner og kulturelle forskjeller skaper kompleksitet og høye transaksjonskostnader. Globaliseringen av forsyningskjedene bidrar til dette. 

Krav om økt bærekraft har ført til mer kompliserte mål, begreper og dermed også problemer knyttet til oppfølgingen av transaksjoner gjennom hele forsyningskjeden ned til forbruker. 

Smarte kontrakter endrer spillereglene 

Smarte kontrakter er det motsatte. De endrer spillereglene i kontraktsforhold. En smart kontrakt administrerer én transaksjon av gangen. Dette er en hvis-så-algoritme (if–then), som også er basisen i slike smarte kontrakter. Teknologien styrer resultatet gjennom programmerte og objektive mål og prosedyrer. Dette betyr at så fort en forhåndsdefinert handling er utført, oppfylles kontraktsvilkårene automatisk. Smarte kontrakter benytter seg av ulike former for data, avanserte datasystemer, algoritmer og kryptografi. 

For eksempel har Wal-Mart i samarbeid med IBM laget sporingssystemer i sine forsyningskjeder for blant annet å kunne finne utbrudd av E. coli-smitte. Der det tidligere tok mange uker å identifisere hvem som er ansvarlig for dårlig kvalitet på alt fra spinat produsert av amerikanske bønder til svin importert fra Kina, tar det nå bare cirka 2,2 sekunder. 

Kan sikre bærekraftige valg 

Gjennom smarte kontrakter kan matprodusenter, klesprodusenter og andre finne ut hvor i forsyningskjeden et produkt har blitt eksponert for uakseptable forhold. Det som tidligere var komplisert informasjonsasymmetri, kan nå sikre forbrukernes bærekraftige produktvalg.  

Sensorstyrte algoritmer varsler om produkter som ikke holder mål, basert på if–then-prosedyrer knyttet til objektive temperaturdata, mengde-/vektdata, tid, transport og opprinnelse gjennom GPS-data. Dette styrker forbrukernes mulighet til å velge bærekraftig palmeolje eller bærekraftig fisk som for eksempel kan kontrolleres gjennom blant annet GPS-informasjon på innhøstingsstedet. 

Smarte kontrakter er et av instrumentene som driver frem den fjerde industrielle revolusjonen. De vil effektivisere økonomisk samarbeid på et helt annet nivå enn tradisjonelle avtaler. Samtidig vil smarte kontrakter medføre at den store andelen av økonomien som tidligere koordinerte økonomiske transaksjoner gjennom tradisjonelle skriftlige kontrakter, nå kan slankes betydelig.  

Smarte kontrakter vil være med på å styrke forbrukernes interesser og markedenes bærekraftige utvikling i kombinasjon med andre teknologier som blant annet automatisering og robotisering, tingenes internett, smarte maskiner, smart sensorteknologi og datavisualisering. 

Referanse:  
Denne formidlingsartikkelen er et redigert utdrag fra: Silkoset, Ragnhild og Arne Nygaard (2021): Smarte kontrakter kan hindre grønnvasking. Magma nr. 5/2021.  

Vi vil gjerne høre fra deg!   
Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.