Sunn selvledelse gir bedre helse på jobben

God helse er et bærekraftmål som i for liten grad er tatt på alvor i det moderne arbeidslivet.  Sunn selvledelse kan være et fremtidsrettet svar på bedre helse. Det forutsetter innsats på flere nivåer og må løses i fellesskap.  

Selvledelse har i faglitteraturen i hovedsak handlet om selvinnsikt, selvutvikling og hvordan den enkelte kan påvirke seg selv gjennom strategier for å styrke egen mestringstro og nå egne mål. Typiske strategier er basert på påvirkning av atferd, tankevirksomhet og å gi seg selv belønninger. Dette er en attraktiv ledelsesform både for individer og organisasjoner i en verden i endring.  

Samtidig fremstår selvledelse først og fremst som et individorientert prosjekt. Dette er ute av takt med hvordan virkeligheten fungerer. Det blir tydelig når vi ser på hva som påfører individer stress, overbelastninger og dårlig helse. Vi vil argumentere for at det er nødvendig å reformere innholdet i selvledelsesbegrepet slik at det i større grad inkluderer bærekraftområdet helse og livskvalitet. 

Sunn selvledelse handler om hele mennesket 

Begrepet sunn selvledelse kan gi et mulig svar på de muligheter og utfordringer som knytter seg til praktisering av selvledelse i et fremtidsrettet arbeidsliv. Sunn selvledelse er fundert i et psykologisk, fysiologisk og helsevitenskapelig utgangspunkt som baserer seg på individets helhetlige livssituasjon. Dette inkluderer, men begrenser seg ikke til jobb og arbeidsliv.   

Fordi mennesker lever i ulike kontekster og på flere arenaer som på ulikt vis påfører oss krav, forventninger, oppgaver og utfordringer, er det kun den enkelte som har full oversikt over egen energi og helhetlige kapasitet.  

Aktuelle selvledelsesverktøy og -strategier trenger derfor ikke være direkte koblet til jobbssituasjonen, men bør ses i en mer helhetlig sammenheng. For å opprettholde positiv energi og tankemessig kapasitet er det for eksempel dokumentert at regelmessig yoga, meditasjon, mosjon og trening har meget gode effekter. 

Hva gir energi? Hva tar energi? 

Samtidig er det ikke alle som har innblikk i, eller kunnskap om, hvilke arenaer som faktisk gir og tar energi, eller hvordan man skal porsjonere ut energi og mental kapasitet på kort og lang sikt.  

I et komplekst hverdagsliv må behov på ulike livsarenaer tilfredsstilles samtidig. Foreldre får telefoner om sykt barn midt i arbeidstiden, eller må stille opp for å bistå en forelder på legevisitt. Samtidig må arbeidsoppgaver ivaretas, delegeres bort eller skyves unna. Og hjernen tar ikke nødvendigvis pause selv om man har forflyttet seg unna arbeidsoppgavene.    

Er det bærekraftig? 

Når vi tilrettelegger for eller innfører sunn selvledelse på arbeidsplassen, må vi spørre oss om dette er bærekraftig på lang sikt. Hvordan kan sunn selvledelse hjelpe meg og oss til å skape forutsetninger for samhandling som er både produktive og helsebringende?  

Fremtidige perspektiver og modeller for sunn selvledelse må inkludere både individuelle, teambaserte, organisatoriske og samfunnsmessige forutsetninger, betingelser og verdiskapninger.  

Noa illustrerer sunn selvledelse i praksis 

Vi skal illustrere hvordan en slik tilnærming kan benyttes i praksis gjennom et eksempel. La oss tenke oss at Noa har følt seg overbelastet og stresset på jobben over tid, og merker at det begynner å tære på både mental og fysisk helse.  

Han skjønner at han må ta tak i situasjonen, og bestemmer seg for ikke å påta seg flere arbeidsoppgaver. Han bestemmer seg derfor for å takke nei til nye forespørsler på en ryddig måte. Dette vil være et kjennetegn på sunn selvledelse fra et individperspektiv.   

En teamkultur som støtter sunn selvledelse  

La oss si at Noa må si nei til en forespørsel fra en kollega som da enten blir sittende med oppgaven selv, eller må gå videre til noen andre med oppdraget.  

Dersom teamet ikke har noen rutiner eller kultur for å håndtere en slik situasjon, vil det kunne vanskeliggjøre gjennomføringen for Noa. Det vil også kunne påvirke relasjonen mellom Noa og kollegaen negativt.  

En viktig oppgave for teamet vil derfor være å adressere hvordan man konstruktivt skal forholde seg til sunn selvledelsesatferd på en måte som gjør den gjennomførbar i praksis.  

Sunne normer og strukturer på organisasjonsnivå 

På organisasjonsnivå vil det være mulig å innarbeide strukturer, normer og rutiner for å håndtere medarbeideres ulike kapasiteter og behov på en fleksibel måte. Det kan eksempel bestå i å åpne for at Noa kan ta pauser for å restituere seg når han selv trenger det, trene i løpet av arbeidsdagen eller på andre måter tilrettelegge for skreddersøm av hvordan han fornyer sin energi i løpet av arbeidsdagen/-uken.  

En case-studie viser hvordan Gjensidige og Wilhemsen tilrettelegger for fysisk aktivitet i arbeidstiden så lenge tapt arbeidstid tas igjen. Findus har forankret sunnhets-verdien i sin HR-strategi og inviterer til felles treningsøkter i arbeidstiden. Dermed styrkes felleskapet og den sunne prestasjonskulturen. Felleskapet inspirerer også enkeltindividet til å mosjonere på egenhånd og ta vare på egen helse, noe som samlet vil bidra til utvikling av en konstruktiv helsekultur i virksomheten. 

På samfunnsnivå kan vi jobbe kulturelt og institusjonelt inn mot bransjer, profesjoner og institusjoner.  For eksempel pågår det for tiden en debatt om tidskultur i akademia. Denne har blitt lansert av individuelle talspersoner som er lei av å bli møtt av forventninger om å bruke egen fritid til jobboppgaver. Disse etterspør imidlertid deltakelse i problematikken fra fagforeninger, politikere og andre samfunnsaktører.     

Sunn selvledelse i praksis 

Poenget er at selv om sunn selvledelse er et fenomen som tar utgangspunkt individets påvirkning på seg selv, er man også avhengig av andre aktører, strukturer, kulturer og prosesser som påvirker i hvilken grad slik selvledelse er mulig å praktisere.   

Vi mener derfor at sunn selvledelse er en nødvendig ambisjon i morgendagens virksomheter, og at den forutsetter et støttende normsystem som bygger på helse og livskvalitet som overordnet mål.  

Referanser: 

Bjerke, R. (2020). Helseledelse på arbeidsplassen–sunn prestasjonskultur og individuelle HR-drivere bak organisatoriske prestasjoner. I Bastesen, Lange, Næss & Thon (red.): Ledelse av mennesker i det nye arbeidslivet. 

Drake, I. (2020). Selvledelse som mulighet i kunnskapsorganisasjoner: Trengs andre selvledelsesstrategier? I Bastesen, Lange, Næss & Thon (red.): Ledelse av mennesker i det nye arbeidslivet. 

Thompson, G.  & L. Glasø (2018). Selvledelse.  I Glasø og Thompson (red.). Selvledelse. Teori, forskning, praksis.  

Denne formidlingsartikkelen er skrevet for temautgaven av Kunnskap Kristiania -fremtid og trender som ble lansert 15. februar 2022. Du kan bestille trykt versjon av magasinet på epost: kunnskap@kristiania.no. Du kan også lese magasinet som e-magasin.

Tekst: Førsteamanuensis Irmelin Drake og professor Rune Bjerke, begge tilknyttet Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania

Vi vil gjerne høre fra deg!       

Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.