Abortstriden kaster demokratiet ut i ukjent mørke

KOMMENTAR: Ketil Raknes om abortstriden i USA

Høsten 1968 var tøff for Norma McCorvey. I en alder av 21 år var hun gravid med sitt tredje barn og følte seg både deprimert og rådvill. McCorvey jobbet som servitør i byen Dallas i delstaten Texas. Problemet var at abort i 1968 var forbudt i Texas, men det fantes et unntak for voldtekt. Derfor foreslo vennene til McCorvey at hun kunne dikte opp en historie om at hun var blitt gruppevoldtatt av en gjeng afroamerikanske menn. Da dette ikke lyktes prøvde hun å få tilgang til illegal abort, men klinikken som utførte dette hadde nylig flyttet ut av delstaten.

Til slutt endte McCorvey opp hos den feministiske advokaten Linda Coffee. Coffee kunne ikke hjelpe henne med abortinngrep, men var på jakt etter en kvinne som var villig til å saksøke de som nektet kvinner retten til abort. For å beskytte McCorvey mot publisiteten i saken, valgte Coffee å gi henne navnet Jane Roe, inspirert av den amerikanske tradisjonen med å kalle en anonym kvinne for Jane Doe. Siden delstatsadvokaten i Texas het Henry Wade, så ble en av USAs mest omtalte høyesterettssaker kjent under navnet Roe v. Wade. Etter at Roe fikk medhold av en lavere rettsinstans, anket Texas saken inn til amerikansk høyesterett.

I januar 1973 bestemte amerikansk høyesterett, med syv mot to stemmer, at det såkalte fjortende grunnlovstillegget i amerikansk grunnlov gir amerikanske kvinner «rett til privatliv». Dermed kunne ikke staten blande seg inn i deres valg om hvorvidt de ville ta abort eller ikke i løpet av de tre første månedene av graviditeten. På dette tidspunktet hadde Norma McCorvey for lengst født og adoptert bort barnet hun ble gravid med i 1968.

I boken The Family Roe – an American Story fra 2021 klarte journalisten Joshua Praeger endelig å spore opp den opprinnelige «baby Roe», som i dag heter Shelley Lynn Thornton. Hun kunne fortelle at det vanskeligste med livet hennes ikke var å ha en mor som var opphav til USAs mest kjente høyesterettsdom, men å leve med vissheten om at hun var et uønsket barn.

Strid om grunnloven

Allerede i 1973 ble høyesterett kritisert for sin tolkning av grunnloven og anklaget for juridisk aktivisme. Helt siden amerikanerne laget grunnloven har de kranglet om hvordan den skal tolkes og forstås. Grunnlovsfedrene valgte å følge den engelske common law-tradisjonen, der lovens prinsipper trekkes ut fra enkeltsaker og domstolene spiller en stor rolle i å avgjøre om vedtatte lover er i strid med andre lover. Siden grunnlovsfedrene forsto at det kom til å bli mye krangel om grunnloven de hadde vedtatt, opprettet de høyesterett, som skulle fungere som en slags overdommer i spørsmål om hvordan grunnloven skulle forstås.

Amerikansk høyesteretts historie er dermed et over 200 år langt idéhistorisk seminar der man har kjempet om hvorvidt grunnloven skal forstås bokstavelig eller tolkes i tråd med sin samtid. Flertallet som sto bak Roe v. Wade står for det man kaller «levende konstitusjonalisme». Her tolker man det ofte ganske vage innholdet i grunnloven pragmatisk og i tråd med samfunnsendringer grunnlovsfedrene ikke kunne forutse.

På den andre siden har man «orginalistene», som mener at grunnloven må tolkes i tråd med det grunnlovsfedrene tenkte og følte den gang de skrev den. I denne tradisjonen er dermed studier av avisklipp og debatter på 1800-tallet viktige bevis for at tolkningen grunnloven er korrekt. Amy Coney Barrett, som er den siste konservative dommeren Trump utnevnte, har beskrevet orginalisme som en juridisk filosofi der «den konstitusjonelle teksten betyr det den gjorde i den tiden den ble ratifisert, og at denne opprinnelige, allmenne betydningen er autoritativ». Debatten mellom levende konstitusjonalister og originalister har mange likhetstrekk med debatten mellom liberale og konservative teologer om hvordan man skal forstå Bibelen.

Absurd originalisme

Mandag 2. mai kom orginalistenes hevn i abortspørsmålet i form et lekket notat fra høyesterettsdommer Samul Alito. I notatet argumenterte han for at Roe v. Wade er i strid med grunnloven. Det fremgikk også at et flertall på 5 mot 4 støttet Alitos tolkning. Etter at høyesterett fikk et konservativt flertall har flere delstater dominert av republikanerne vedtatt restriktive abortlover i håp om at høyesterett skal vurdere lovligheten i disse vedtakene. Nå ser den strategien ut til å lykkes. Alitos notat diskuterer hvorvidt et vedtak i Mississippi om å forby abort etter 15 uker er i strid med grunnloven.

Notatet er et strålende eksempel på hvor absurd originalistisk juridisk filosofi er når den får utfolde seg fritt. Ifølge Alito bør retten til abort fratas amerikanske kvinner fordi «the Constitution» ikke inneholder noen referanse om retten til å utføre abort. Alito fremstår dermed genuint overrasket over at en tekst forfattet av 55 menn i 1787 ikke har noe interessant å si om kvinners rettigheter.

For Alito finnes det også unntak fra denne regelen. Hvis en rettighet ikke er eksplisitt nevnt i den amerikanske grunnloven, må den bestå den såkalte «historietesten». Da man må kunne bevise at rettigheten er «dypt rotfestet i nasjonens historie og tradisjon».

Pervertering av logikk

Et slikt syn på både grunnloven og amerikansk historie umuliggjør sosiale fremskritt, og forherliger USAs trøblete historie når det gjelder rasisme og svake gruppers rettigheter. Ifølge Alitos juridiske filosofi skal USA for evig være fanget i visjonen til en forsamling som mente at rasisme og kvinneundertrykking var en naturlig del av den sosiale orden.

I en skarp kommentar til Alitos historiesyn skrev historikeren Jill Lepore i The New Yorker at «å bruke en historie fylt av diskriminering til å nekte mennesker deres konstitusjonelle rettigheter er en pervertering av logikk og et svik mot rettferdighet».

Alitos tankegang avslører samtidig hvorfor amerikansk høyesterett historisk sett ikke har vært mye til hjelp for de gruppene som har slitt med undertrykking og diskriminering. Med noen hederlige unntak har amerikansk høyesterett konsekvent stilt seg på siden til de rike og mektige i det amerikanske samfunnet.

I boken The Case Against the Supreme Court argumenterer jussprofessoren Erwin Chereminsky overbevisende for dette synet, basert på en gjennomgang av høyesteretts egne dommer de siste 200 årene. Hun viser hvordan høyesterett har gitt godkjentstempel på rasistisk diskriminering og kvinneundertrykking, og satt en effektiv stopper for å hindre arbeiderklassen i å oppnå makt. Grunnen til dette, oppsummerer Chereminsky tørt, er ganske enkelt at dommerne stort sett utgjør den ypperste eliten i det amerikanske samfunnet og at de i stor grad tar med seg egne interesser og verdier inn i det juridiske arbeidet.

Udemokratisk minoritetsstyre

Reverseringen av abortloven er et trist eksempel på at amerikansk høyesterett er en ødelagt institusjon, og nå er redusert til rå maktbruk kamuflert som juss. Vedtaket er også et eksempel på det statsviterne Jacob S. Hacker og Paul Pierson kaller «minoritetsstyre», der en ekstrem minoritet kan presse sin vilje på flertallet på grunn av måten de amerikanske institusjonene er utformet.

Det som har snudd flertallet i amerikansk høyesterett på svært kort tid er de tre konservative dommerne utnevnt av Trump: Neil Gorsuch, Brett Kavanaugh og Amy Coney Barett. Både Gorsuch og Barrett ble utnevnt fordi republikanerne brukte rå makt og så bort fra etablerte spilleregler for dommerutnevnelser. Alle tre ble utnevnt av en president som ikke ble valgt av et flertall på landsbasis og godkjent av republikanske senatorer som representerer de minst folkerike delene av USA. På landsbasis mener rundt 60 prosent av den amerikanske befolkningen at Roe v. Wade bør bli stående mens bare rundt 30 prosent ønsker å endre den.

Ukjent utfall

Et positivt trekk ved amerikansk høyesterett er at det er en institusjon hvor både republikanere og demokrater har respektert avgjørelsene. På den siste målingen til Gallup, imidlertid, er tilliten til amerikansk høyesterett på rundt 40 prosent. Det er det laveste man har registrert siden målingene startet.

Hvis flertallet mot Roe v. Wade blir stående når den endelige avgjørelsen til høyesterett faller i juni, så faller nok en viktig institusjonell skanse i det amerikanske demokratiet. Høyesterett vil da reversere 50 års lovpraksis som støttes av et klart flertall av befolkningen, og utløse en konstitusjonell krise ingen kjenner utfallet av. Dermed kan vi få en situasjon der mange liberale velgere i USA ikke lenger vil se på høyesterett som en legitim institusjon.

Det eneste som mangler da er at Trump stiller som presidentkandidat i 2024 og massive anklager om valgjuks og uregelmessigheter havner på høyesteretts bord. Trumps folk jobber allerede for å rigge en prosess der håndplukkede dommere og valgmedarbeidere settes inn på delstatsnivå for å legitimere eget valgjuks.

Kaoset som da oppstår vil fort ende opp på høyesteretts bord. Da vil USA stå overfor en situasjon der institusjonen som skal skille rett fra galt ikke respekteres – og amerikansk demokrati kastes ut i et ukjent mørke ingen aner utfallet av.

Referanse: Artikkelen ble først publisert som kommentar i Morgenbladet 13. mai 2022, under overskriften Abortskandalen kan kaste USAs demokrati ut i et ukjent mørke, skriver Ketil Raknes.

Tekst: Ketil Raknes, leder for Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.