Digitaliseringens tveeggede sverd: Interessante avsporinger eller tidkrevende avbrytelser?

Mange har fleksible jobber som samtidig krever selvstendighet i arbeidshverdagen. Spesielt gjelder dette kunnskapsarbeidere (se faktaboks nederst). De jobber i det store og det hele digitalt, og faren for å bli forstyrret av varsler, oppdateringer, meldinger eller forventning om rask respons, er stor. 

Digitalisering kan skape flyt og frigi tid, men skaper også nye oppgaver og forventninger. Samtidig kan forstyrrelser være en berikelse, gi verdifull input og gjøre arbeidsoppgavene mer lystbetonte. Spennet mellom muligheter og begrensninger skaper et dilemma som arbeidstakeren står midt i og ofte må håndtere på egenhånd.  

Tydelige mønstre på tvers av yrker 

I en studie om forstyrrelser og konsentrasjon i arbeidssituasjonen finner vi at kunnskapsarbeidere trenger strategier for å takle forstyrrelser gjennom arbeidsdagen. Vi intervjuet 22 kunnskapsarbeidere hvor vi stilte spørsmål om følgende:  

• I hvilke arbeidssituasjoner opplever de at forstyrrelser er spesielt utfordrende 
• Hvilke praktiske og teknologiske grep tar de for å forhindre forstyrrelser 
• Hva slag normkonflikter synliggjøres når behovet for fokusert arbeid utfordres   

Informantene i vår undersøkelse tilhørte et vidt spenn av yrker. Noen tydelige mønstre på tvers av yrker åpenbarte seg. 

Fjerner seg fra forstyrrelsene 

Et gjennomgående funn er at kunnskapsarbeidere trenger strategier for å takle forstyrrelser gjennom arbeidsdagen. De fleste av våre informanter har liten tiltro til egen selvkontroll eller erkjenner at den ikke er tilstrekkelig. 

Vanlige strategier er å skape distanse mellom seg selv og kildene til forstyrrelser, for eksempel ved å legge mobiltelefonen i et annet rom, redusere antall varsler eller rett og slett sette seg i en annen stol på kontoret og jobbe på papir.  

Komplekse og omfattende arbeidsoppgaver kan være spesielt utsatte. En forfatter vi intervjuet, hadde skrevet sitt siste bokutkast på skrivemaskin. Dette er del av en trend hvor analoge medier som vinylplater vender tilbake og hvor til og med filofaxen har hatt et oppsving i salg. 

Arbeidsvaner må hele tiden oppdateres 

Et annet funn er at dette er en pågående prosess. Kildene til forstyrrelser blir flere, og omkalfatringer av apper og varsler pågår mer eller mindre kontinuerlig. Kunnskapsarbeiderne i vår undersøkelse forhandler med seg selv og sine omgivelser om hva og hvordan man skal regulere og hvordan man kan skjerme hverandre fra støy.  

Kunnskapsarbeidere er i liten grad komfortable med å opptre som sitt eget PR-byrå.

Endrede livsbetingelser, omorganiseringer i organisasjon og den evige strømmen av nye teknologiske redskaper gjør at man forholder seg til nye forventninger og stadig må endre kurs. Ambivalens og balansegang er gjennomgående tema og det er vanskelig å holde på gode arbeidsvaner når omgivelsene stadig er i endring. 

Forventer deltagelse i sosiale medier 

Et tredje funn er at mange opplever en form for kontekstkollaps eller ulike typer rollekonflikter. Den klassiske balansen mellom jobb og privatliv er gjenkjennelig i vårt materiale. En litt mindre diskutert rollekonflikt handler om at mange opplever en forventning til at de skal "selge seg" i sosiale medier, og følge opp sitt profesjonelle liv i personlige kanaler.  

Selv akademikere opplever press fra arbeidsgiver om å bruke sosiale mediekanaler til å fremme tekster de har skrevet. Kunnskapsarbeidere er i liten grad komfortable med å opptre som sitt eget PR-byrå. Et typisk utsagt kommer fra læreren og journalisten "Victoria" som beskriver dette som «den stadig økende troen på at noen som gjør noe vagt kreativt må promotere seg selv som et produkt i sosiale medier." 

Bør arbeidsgiveren ta ansvar? 

Kunnskapsarbeiderne vi har snakket med, opplever store krav til medieteknologisk kompetanse, til tilgjengelighet og fleksibilitet. De tar stort ansvar for å regulere sin egen bruk av medieteknologi. Spørsmålet er om ansvaret i større grad bør legges på andre, for eksempel arbeidsgiver.  

Forventinger om når og hvor raskt ansatte i en bedrift svarer på henvendelser være en konkret problemstilling å ta fatt i.   

I Telenor har de utviklet programmet "workfulness" hvor de trekker på inspirasjon fra mindfulness. Ambisjonen er å beskytte sine ansatte fra forstyrrelser. I flere land diskuteres det om myndigheter skal innføre regler som beskytter arbeidere fra å jobbe utenfor arbeidstid. I Frankrike ble arbeidsmiljøloven allerede i 2017 endret slik at arbeidere har rett til å være frakoblet etter arbeidstid. 

I mindre målestokk kan for eksempel forventinger om når og hvor raskt ansatte i en bedrift svarer på henvendelser være en konkret problemstilling å ta fatt i.  

Fra et ledelsessynspunkt kan det være verdifullt å reflektere mer over hvordan summen av all medieteknologi påvirker arbeidssituasjonen til de ansatte.  

Bør virkelig alle bruke arbeidsverktøy som Skype for Business, Slack, Teams, i tillegg til sosiale medier og egne mobiletelefoner for at arbeidsdagen skal fungere? 

Fakta om studien:  

• Kunnskapsarbeidere defineres som en yrkesgruppe med høy formell kompetanse eller omfattende praksiserfaring. Informasjonshåndtering er en sentral oppgave. Det gjelder alle sektorer og en rekke ulike yrker, som kunstneriske virksomheter, jurister, byråkrater og selvfølgelig akademikere.  
• Undersøkelsen er en del av det Digitox-prosjektet finansiert av Norsk forskningsråd, som varer fra 2019 til 2023. 
• Prosjektet ledes av Trine Syvertsen ved Universitetet i Oslo (UiO), som også har vært involvert i datainnsamlingen. 

Referanse:  

Faltin Karlsen & Brita Ytre-Arne (2021) Intrusive media and knowledge work: how knowledge workers negotiate digital media norms in the pursuit of focused work, Information, Communication & Society, DOI: 10.1080/1369118X.2021.1933561