Hvor mye vil du betale for en genser?

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Innovasjon i klesindustrien

De gamle romerne måtte jobbe mellom seks og tolv dager for å få råd til en tunika. Engelskmenn på 1500-tallet dro fordel av spinnerokken og måtte «bare» ut med mellom tre og ti dagers lønn. I dag selger store kleskjeder gensere til en femtilapp.

En nordmann tjener gjennomsnittlig omtrent 250 kroner per time (før skatt). Vi har altså gått fra flere dagers lønn, til under én time for å trekke et plagg over hodet. Samtidig selges designergensere til mange tusen kroner. Hvor mye bør en genser egentlig koste?

Passform, materiale og pris viktigst for kjøp

Vår ferske spørreundersøkelse fikk 320 svar. Flertallet betalte mellom 300 og 500 for den siste genseren de kjøpte. Neste gruppe betalte mellom tusen og femten hundre kroner.

De fleste betaler mellom 300 og 500 kroner for en genser, viser fersk undersøkelse. Kilde: Wanda Presthus og Per Åge Bergquist Sivertsen

En konvensjonell leverandørkjede for en bomullsgenser består av den som dyrker fiber, spinner garn, vever tekstil, designer, syr og transporterer, ekspederer og kjøper varen. Mange av de vi spurte mener at en hverdagsgenser enten bør koste fem hundre, eller tusen kroner, for å sikre rettferdig lønn for alle involverte.

De som svarte på undersøkelsen kunne krysse av på alt som er viktig ved kjøp av ny genser. Nesten nitti prosent mener at passform er viktigst. Deretter kommer materiale (85 prosent), og pris på en tredjeplass (67 prosent).

Hvordan kickstarte sirkulærøkonomien?
Åpenhetsloven som trer i kraft juli 2022 skal fremme gode arbeidsforhold. Produktansvar blir pålagt produsenten og merkevaren. De plikter å gi informasjon og råd om hva vi kan gjøre med plagget når det er oppbrukt. Altså må gjenbruk, reparasjon, panteordning og sortering gjøres lett tilgjengelig – også kjent som sirkulærøkonomi.

Den anerkjente boken til professor i kommunikasjon, Everett Rogers’ Diffusion of Innovations, gir flere råd om hvordan vi kan få noe i gang: innovasjon, kommunikasjon, tid og incentiver.

1. Innovasjon er det nok av i klesbransjen. Utviklingen har gått omtrent slik: kniv, synål, strikkepinner og heklenål. Kardeutstyr for å bearbeide ull, spinnerokken og veven. Manuell og elektrisk symaskin. Strikkemaskin. Sew-bots («sybot» på norsk) ligger frem i tid. Tenk at favorittgenseren din blir ødelagt, Du kan legge den inn i en boks, og ut kommer en reparert genser, eller en nøyaktig kopi? Men kanskje viktigere er å spørre om hvordan innovasjon kan få til for eksempel sortering. En genser av polyester må behandles annerledes enn en genser av bomull, enten råstoffet skal brukes på nytt eller bli restavfall. Da er det en god nyhet at 85 prosent av våre respondenter er opptatt av materiale når genser skal kjøpes. Samt en dårlig nyhet at forbrukeren ikke kan stole på merkelappen. Noen produsenter vil spare penger og blander polyester med bomullen uten å opplyse om det. Heldigvis forskes det nå på å avsløre hvor mye polyester det er i klesplagg ved hjelp av infrarøde bilder.
2. Kommunikasjon handler om utdannelse, i tillegg til tradisjonelle og sosiale medier. Hva skal vi rette oppmerksomheten mot i utdanning fremover? Nedbygging av håndverksfag har foregått lenge. Få kan bytte en glidelås i dag. Så hvorfor gidde å betale flere hundrelapper for reparasjon på en systue, hvis du får et nytt plagg til samme pris? Vi som skriver denne artikkelen, skal forsøke å lære opp studenter i både håndverk og bruk av teknologi på en bærekraftig måte. For eksempel skal designeren legge reparasjon til grunn når plagget utvikles. Glidelås være lett å bytte, sømmer skal være mulig å reparere.
3. Endringer krever tid. Som Rogers fremholder, er det behov for endringsagenter. Designere og kjente personer som politikere og artister kan ha stor påvirkningskraft. Japanske Marie Kondo har blitt berømt ved å rydde hjemme hos folk. Andre endringsagenter fronter minimalisme og shop-stop, og vi heier på loppemarked og bruktbutikker.
4. Incentiver kan være gjenbruk og panteordninger. Ifølge Statistisk Sentralbyrå kastet norske husholdninger 1950 tonn tekstiler i 2021. Lave priser fører ofte til at vi kjøper mer. Prisveksten på klær har nærmest stagnert, endatil gått tilbake fra prisnivået på 1990-tallet, når vi tar høyde for økt levestandard og lønnsvekst. Og klær betyr mer enn å holde varmen. For noen er det tidsfordriv. Kanskje gir nytt plagg større selvtillit. Handlingsøyeblikket gir en (kortvarig) lykkerus for noen.

Gjenbruk kan foregå ved bytte mellom venner, arv mellom søsken, eller kjøp og salg på nettet. Panteordning benytter du ved å gå tilbake til merkevaren hvor du kjøpte plagget, og du får en rabattkupong på neste kjøp.

Det menes mye om klær og bærekraft, og vi begynner å bli bevisste. Som kjent er det lettest å endre seg selv. Denne artikkelen presenterer noen fakta som du kan ha i bakhodet neste gang du skal til å dra betalingskortet. For det aller, aller beste er jo å kjøpe mindre.

Ingen skam å snu foran kassen, tvert imot!

Tekst: Førsteamanuensis Wanda Presthus, Avdeling for økonomi, innovasjon og teknologi og Avdelingsleder Per Åge Bergquist Sivertsen, School of Fashion Industry ved Høyskolen Kristiania.

Referanser:
Hole, G., & Hole, A. S. (2020). Improving recycling of textiles based on lessons from policies for other recyclable materials: A minireview. Sustainable Production and Consumption, 23, 42-51.

Mäkelä, M., Rissanen, M., & Sixta, H. (2020). Machine vision estimates the polyester content in recyclable waste textiles. Resources, Conservation and Recycling, 161, 105007.

Rogers, E.M. 2003. Diffusion of Innovations. 5 ed: The Free Press.

Vi vil gjerne høre fra deg!    
Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.