Når bestemor blir spillavhengig

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Eldreomsorg

Gaming kan være både sosialt og lærerikt. Men for enkelte kan hobbyen utvikle seg til avhengighet. Når vi snakker om problemer knyttet til såkalt gaming, handler det ofte om den yngre delen av befolkningen. Men utfordringer med spill, både gaming og pengespill, finner vi på tvers av generasjoner. 

De største brukergruppene er nå godt voksne, og over halvparten av spillmarkedet er nå spill på mobiltelefon. Det siste betyr at spill er tilgjengelig gjennom en teknologi som vi alle er avhengige av å benytte for å holde kontakt. Vi vet at eldre mister mye av sin tidligere sosiale kontaktflate. Gaming kan representere en mulighet for kontakt og er et lett tilgjengelig stimuli. 

Utfordringer for eldreomsorgen 

Vi kan ikke unngå teknologien som kan være årsak til problemer. Men, vi må samtidig erkjenne at teknologi også kan være avhengighetsskapende. Avhengighetsproblemer får alvorlige utslag når spill handler om økonomi. Men, spillene kan også føre til at spillere isoleres i en digital verden og dermed mister sin kontaktflate med andre. Funksjonstap og aldersrelaterte skader kan øke faren for en slik utvikling.  

For hjelpeapparatet og pårørende ligger det et stort ansvar i hvordan vi forvalter de digitale mulighetene og farene. Ved lav bemanning i eldreomsorgen er det lett å falle ned på digital stimulering som et alternativ til direkte kontakt. 

Det er rimelig grunn til å tro at det foreligger store mørketall når det gjelder spilleproblemer blant eldre.  

Antallet eldre med demens øker. Det gir utfordringer på alle livsområder, men spesielle utfordringer når det gjelder bruk av digital teknologi og spill.  I eldreomsorgen og for pårørende er det viktig å ha oppmerksomhet også på de spesielle problemene som kan oppstå i forbindelse med spill. 

Vi trenger å utvikle og revidere folkehelsepolitikk og praksis til også å inkludere utfordringer eldre står overfor i en stadig mer digitalisert verden.  

Statistikk viser at befolkningen bruker en økende andel av sin tid i digitale rom. Vi antar at det er en betydelig underregistrering av slike problemer hos eldre. Utfordringene er felles på tvers av nasjonale grenser. 

Lite forskning på eldre og gaming 

Praktikere og politikere må forholde seg til at behandlingstiltak og politikk bør utvikles både nasjonalt og internasjonalt. Helse- og sosialarbeidere bør inkludere utfordringer med spill og digital bruk i sitt behandlingsarbeid med eldre. 

Så langt har eldre som gruppe blitt lite prioritert i forskning. Det er rimelig grunn til å tro at det foreligger store mørketall når det gjelder spilleproblemer blant eldre.  

Det å avdekke problemer, gir samtidig en etisk forpliktelse til å iverksette tiltak for å gjøre noe med problemene. Eldre kan ikke uten videre verken diagnostiseres eller behandles med de samme instrumenter og verktøy som unge. 

Fare for utnyttelse av eldre 

Eldre som utvikler demens, med rusmiddelproblemer og psykiske problemer, representerer en spesiell utfordring. Her kommer det også inn behov for beskyttelse og skjerming slik at eldre ikke står i fare for å bli utnyttet. Den digitale verden skaper en eksponering som kan gjøre sårbare eldre svært utsatte.  

Gambling påvirker ikke bare individet, men også familien og andre nærpersoner. 

Digitale markedsførere av pengespill oppsøker aktivt og tar kontakt dem som er innom deres sider. Ofte skjer dette med fristende muligheter til å få kreditt og noen ganger også direkte kriminelle forsøk på å få utlevert personsensitiv informasjon som kan gi tilgang på bankkonto eller kredittkort. Utviklingen av gaming har også gjort at grensen mellom de rene pengespill og gaming erblitt uklar. Mange spill har lagt inn funksjoner som gjør at man kan kjøpe seg status. 

Råd for en bedre eldreomsorg 

Helse- og sosialarbeidere må kunne gi råd både til de eldre og til nettverket rundt dem. Sårbare grupper som eldre trenger spesiell oppmerksomhet og beskyttelse. Slik beskyttelse krever et proaktivt samarbeid mellom folkehelsekoordinatorer og sosialarbeidere, familier og helsetjenester i lokalsamfunnene.  

De moralske dimensjonene ved pengespill må også tas opp. Skam, offentlig stigma og skyld knyttet til tvangsspill er en viktig bekymring. Spesielt skam og skyld forårsaket av tap av penger, sosial status og karriere. I slike tilfeller påvirker gambling ikke bare individet, men også familien og andre nærpersoner. 

Det bør vurderes å utvide forebyggende aktiviteter for voksne, og spesielt for eldre; ofte er de vanlige databrukere som ikke skjønner hvor fort de kan bli avhengige, eller bli ofre for data- og pengespill.  

Referanse: 

Tokovska, Miroslava, Kozubik, Michal, Seberini, Andrea & Walli Weihe, Hans Jørgen (2021). Gaming and Gambling Disorders among Elderly and Challenges for Public Health Policy and Social Work. Forum Socialni Prace. ISSN 1804-3070. 12(1) s 35-51.