Slik kan du skape variasjon og engasjement i nettundervisningen

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Nettundervisning

Ved den andre pandemi-nedstengingen av Norge januar 2021 var vi mange som var bekymret for studentene våre. Hva kunne jeg som foreleser gjøre for at studentene kunne oppleve engasjement, faglig interesse og en kollektiv følelse? Hvordan kunne jeg utnytte de teknologiske mulighetene til å innovere egen undervisning? Svaret ble talkshows, bingohjul og maskoramavideoer.

Engasjement som fenger

Norge stengte på ny ned bare en drøy uke før den første forelesningen i strategikurset mitt ved institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo (UiO) skulle gå av stabelen. På dette tidspunktet var jusstudentsønnen strandet i Oslo på grunn av korona, og fulgte forelesningene sine i Bergen på nettet. På skjermen satt to jusprofessorer i en sofa og diskuterte en dom med stort engasjement.

Den unge studenten forklarte at det var interessant å overvære den faglige diskusjonen mellom de to professorene. Det slo meg at noe tilsvarende er tilfelle med talkshowformat, men her er det også viktig å få inn gjester som både er kompetente og over gjennomsnittlig engasjert i det de holder på med. Se for dere Hans Rosling som med bruk av en vaskemaskin viser oss magien som dukker opp når økonomisk vekst og elektrisitet gjør en kjedelig vaskedag om til en dag med intellektuell lesing.

Forelesningene ble talkshow

I tillegg kjente jeg til at uformelle og lekne fortellergrep engasjerer både lesere og seere. Jeg tenkte også at med internett og digitale undervisningsflater kunne jeg bokstavelig talt få inn gjester fra land og strand, og at det antakelig var enklere for dem å logge seg på der de var, fremfor å ta den fysiske turen til en utdanningsinstitusjon.

Dessuten trengte ingen å forberede lysbilder eller foredrag, de skulle jo bli intervjuet av meg. Alt de skulle var å snakke om sine egne erfaringer. På bakgrunn av disse refleksjonene laget jeg derfor forelesningene som talkshows med meg selv i rollen som «talkshowvert».

Talkshow er en populær programform i moderne TV. Dette er studioinnspilte programmer der programlederens samtale med inviterte gjester utgjør hovedinnholdet. Samtalen i et talkshow skal minne om dagligdags tale og virke spontan. I virkeligheten er den ofte nøye strukturert og formet av tekstforfattere, produsenter og andre i showets stab.

Kilde: Store norske leksikon

Meg i mitt digitale talkshowstudio hjemme på Torshov. Egne spørrekort med vår talkshowlogo (som var emnekoden til kurset) og gangen i samtalene med gjestene var med på å skape assosiasjoner til talkshowkonseptet. Foto: Privat

Gjester fra ulike bransjer

Konseptet gikk ut på at jeg i den første forelesningsøkten kjørte en klasseromsøkt med dagens tema. Deretter flyttet vi oss til studioet (stua) for talkshowøkten.

Hver uke fikk vi inn en eller flere spennende personer fra ulike bransjer som gjester i vårt digitale talkshowstudio. Alle gjestene ble valgt på bakgrunn av sin faglige profil og engasjerende fremtreden. Casting ble med andre ord viktig. Målsetningen til talkshowkonseptet var å skape faglig engasjement og nysgjerrighet, samt oversette teori til praksis og til reelle virksomheter.

En faglig slagplan

Fordi det var viktig at undervisningen samsvarte med læringsutbyttet i kurset, måtte jeg lage en god faglig slagplan. Kurset hadde hver uke et faglig tema med gjester som kunne mye om ukas tema gjennom sine erfaringer fra arbeidslivet eller akademia. 50/50-fordeling gjestenes kjønn var en selvfølge, noe flere av de kvinnelige studentene for øvrig observerte.

Det faglige temaet i pensumlitteraturen oversatte jeg til faglige spørsmål som gjestene kunne forbinde sine egne erfaringer med. Å lage gode faglige spørsmål tuftet på pensum var derfor en viktig – og krevende - jobb for meg.

Å oversette det gjestene innimellom sa til studentene med referanse til pensum var en annen viktig jobb. En tredje viktig jobb var å lage gode kjøreplaner i forkant. I kjøreplanen var alle detaljer om økten beskrevet, samt alle spørsmål jeg ønsket å stille gjesten(e) slik at de kunne forberede seg på hva jeg ville spørre om. Der var nøyaktige tider for hvordan hele økten ville foregå, samt en klar instruks om lokasjon for deres gjesteopptreden – for å gjenskape en mest mulig talkshowatmosfære. Kontorpulter med hvitt lys var no-go. Foran peisen med en kaffekopp var en stor tommel opp. Vi kjørte også en testpilot for de som ville ha en prøve før de skulle «på».

For å sette skikkelig talkshowstemning på det hele, ble hver digital talkshowøkt åpnet med visning av en kort åpningsvideo hvor dagens gjester ble introdusert, etterfulgt av publikumsapplauslyd. Da var vi i gang!

De siste 10 minuttene av talkshowet var satt av til spørsmål fra «publikum», og helt til slutt trakk vi ukas vinner. Heldigvis var jeg så heldig å få hjelp av en av mine to gruppelærere til hver økt. De fasiliterte spørsmål fra studentene, fulgte opp i chatten og skrev referat fra talkshowøkten – for det som ble sagt her kunne også komme på eksamen og på obligatoriske innleveringer.

Skape engasjement også mellom forelesningene

Jeg ønsket også å skape engasjement i tidsrommet mellom de ukentlige forelesningene. Som grep for dette laget jeg korte videoer hvor jeg gav hints om neste ukes gjest(er) som studentene skulle gjette på.

I filmen nedenfor gir jeg hints om gjesten Ulrica Risberg fra NAF.

Studentene sendte inn sine forslag på hvem gjesten(e) kunne være, og på slutten av hver talkshowøkt snurret vi et bingohjul med lapper som hadde rette innsendte svar, og trakk en heldig vinner. Premien var en kopp som hadde emnekoden INEC1831 Strategi. I den siste forelesningsuka dro jeg hjem med premien til de heldige vinnerne. Veldig stas å få treffe studentene (og/eller deres foreldre, søsken, bokollektivmedlemmer eller samboere) fysisk selv om det var med to meters avstand utenfor der de bodde.

Mye jobb?

Å rigge talkshowopplegget var en del jobb, men ikke så mye man kanskje skulle tro fordi mesteparten av jobben ble lagt ned første gangen jeg laget en video, introjinglen og kjøreplan. Deretter kunne jeg tilpasse det jeg allerede hadde laget. Jeg laget alle videoene og introduksjonsjongelen med en smarttelefon, en selfiestang fra Teknik magasinet eller andre fortellergrep, og klippet det sammen i et Windows Movie Maker program på en gammel PC.

Det er mitt inntrykk at gjestene syntes det var stas å bli invitert og at terskelen var lav for å delta. Undervisningsopplegget fikk svært gode tilbakemeldingene fra studentene.

Tekst: Førsteamanuensis Lene Pettersen ved Institutt for kommunikasjon på Høyskolen Kristiania.

Vi vil gjerne høre fra deg!    
Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.