Medienes sommervikarer kan slite med traumer de ikke får bearbeidet

KOMMENTAR: Jon Martin Larsen om HMS i norske medier

Årets sommervikariat startet for svært mange sommervikarer med et terrorangrep. Medier over hele Norge dekket masseskytingen utenfor det skeive utestedet London Pub og Per på Hjørnet i Oslo sentrum natt til lørdag 25. juni, og tusenvis av tilreisende fikk aldri sett eller gått i Pride-paraden som skulle være et høydepunkt i markeringen av at det var femti år siden avkriminaliseringen av homofili.

Sommervikarer har intervjuet mennesker som var nær Zaniar Matapour da han skjøt, de har intervjuet mennesker som kunne ha vært der, og mennesker som etter hendelsen møter fremtiden med frykt. Sommervikarer har også dekket drap, andre voldshendelser, ulykker og krigen i Ukraina.

Ikke en del av bedriftshelsetjenesten

I forkant av sommeren spurte jeg de ansvarlige redaktørene i tjue norske avishus om hvordan de tar imot og følger opp sommervikarene sine. Blant de tjue var de som regnes blant de ti største, og ti lokalaviser som de siste årene har dekket ekstraordinære hendelser i sitt dekningsområde. Som Tidens Krav som dekket havariet av «Viking Sky» i mars 2019.

På spørsmål om avisen har en beredskap eller system for debrief rundt oppdrag eller hendelser av alvorlig art som inkluderer sommervikarer, svarer ansvarlig redaktør Ole Knut Alnæs: «Ikke annet enn at vi alltid tar oss tid til å prate om slike oppdrag, og oppfordrer alle journalistene, inkludert sommervikarene til å prate med både ledelsen og andre i redaksjonen når det er krevende saker.»

Å inkludere sommervikarer i bedriftshelsetjenesten har ifølge Alnæs ikke vært en problemstilling for avisen, og avisen har ikke en fast bedriftshelsetjeneste.

Større aviser som Dagens Næringsliv har heller ikke bedriftshelsetjeneste, men svarer at de har «rutiner for oppfølging». Heller ikke Asker og Bærum Budstikke, som har dekket Philip Manshaus sitt drap på adoptivsøsteren Johanne Ihle Hansen og angrepet på Al-Noor-moskeen 10. august 2019, har slike bestemte ordninger fra en bedriftshelsetjeneste. Men ansvarlig redaktør Karianne Steinsland forteller at vikarer som opplever oppdrag eller hendelser av alvorlig art får tilbud om en debrief.

Steinsland forteller også at årets sommervikarer for første gang i år har fått en «fadder» som ikke er en av lederne, som støttespiller og del av oppfølging gjennom sommeren.

Åpen dør

Laagendalsposten opplevde at Espen Andersen Bråthen begikk fem drap og elleve drapsforsøk i Kongsberg 13. oktober 2021. Laagendalsposten er også en avis som forteller at beredskapen i redaksjonen er svært annerledes etter oktober i fjor.

«Det er viktig å kommunisere at man kan komme opp i hva som helst, men fortelle hva som er mest vanlig i vår redaksjon (trafikkulykker). De skal vite at de kan trekke seg ut av situasjonen om de eventuelt føler for det når som helst, men det da er viktig å si ifra, slik at vi får løst situasjonen. Om noen av sommervikarene dekker noe dramatisk vil vi ta en god prat i etterkant, og vurderer i hvert enkelt tilfelle om vi skal koble inn bedriftshelsetjenesten. Vi får også fram at døra står åpen hele døgnet når det gjelder å prate om slike ting.», svarer ansvarlig redaktør Jørn Steinmoen.

Faste journalister tar vanskelige oppdrag

Bare ti av de tjue ansvarlige redaktørene svarte på spørsmålene om beredskapen og arbeidssituasjonen for sommervikarene deres. Jeg mener at avisene som svarte bidrar til en viktig åpenhet og erfaringsutveksling om hvordan vi tar vare på våre faste og midlertidige ansatte i redaksjonene.

Avisene VG, Aftenposten, Dagens Næringsliv, Stavanger Aftenblad, Nationen, Vårt Land, Asker og Bærums Budstikke, Laagendalsposten, Tidens Krav, Indre Akershus Blad (som blant annet dekket raset i Gjerdrum) svarte alle at redaksjonelle ledere følger opp vikarene tett i oppstarten, med veiledning og opplæring i praktisk arbeid, og gir gjennom hele sommeren tilbakemelding på arbeidet.

Flere av dem, og særlig de største avisene som svarte, som Stavanger Aftenblad, forteller at de bruker de faste journalistene på de vanskelige oppdragene i løpet sommeren.

«Det skal alltid være en viss bemanning av fast ansatte, og det er alltid en redaktør fysisk på jobb.», skriver Aftenbladet i sitt svar.

Også redaktøren i Indre Akershus Blad, Arne Vestreng, forteller at alvorlige saker tas av faste ansatte. Redaktørene i Nationen og Vårt Land skriver at disse avisene ikke oftest dekker alvorlige saker.

«Men i slike tilfeller følger vi opp den ansatte og sørger for at vedkommende får tilbud om å snakke med profesjonelle. Vi har også ressurspersoner blant de ansatte, som er trent i å jobbe i krisesituasjoner», forteller ansvarlig redaktør i Nationen, Irene Halvorsen.

Samtlige av redaktørene som svarte skriver også at sommervikarene får en avsluttende samtale med en redaksjonell leder før de avslutter sitt arbeid. Avisene forteller også at mange av årets sommervikarer er helt nye for redaksjonen.

I VG har en tredjedel av vikarene ikke jobbet for avisen før. Hos Stavanger Aftenblad er det tre av 13. Det finnes beredskap og muligheter for langtidsoppfølging i flere av avisene som svarte. Men nyansene er svært ulik, og også forståelig nok avhengig av en dialog med vikaren som nå er tilbake på for eksempel et studiested.

Jeg har over tjue års erfaring med å forberede journalistikkstudenter på hverdagen i norske og internasjonale redaksjoner. Jeg har også erfaring med manglende debrief og hjelp i norske redaksjoner, både egen erfaring og erfaringer som er delt med meg av studenter på både Kristiania og andre journalistikkutdannelser.

Jeg møter også studenter som har vanskelig for å håndtere studiehverdagen etter vikariater, av mange ulike grunner.

Redaktørens og redaksjonenes ansvar

Det viktigste rådet mitt til norske redaktører handler om å ikke nå vente til vikaren tar kontakt for å få hjelp. Kanskje vil du aldri høre fra hen. Kanskje vil du aldri høre om utfordringene selv om hen kommer tilbake til redaksjonen senere. Men nå i høst kan det smelle igjen. For sommervikaren som sto på dag og natt for deg.

Det handler om sterke opplevelser og traumer de ikke får bearbeidet. Sår som ikke får gro. Vi vet at sterke opplevelser og erfaringer fra sommervikariater kan dukke opp igjen senere. Det har også flere sommervikarer snakket om etter terrorangrepene 22. juli 2011. Den dekningen inkluderte mange vikarer over hele Norge.

Psykologspesialist Kim Edgar Karlsen delte i fjor råd til redaksjoner her hos Medier24 og understreket at hvordan journalister bærer sine traumer vil variere.

Aftenpostens utenriksreporter Helene Skjeggestad snakket om behovet for oppfølging i en av Medier24 siste Pressepodder. Skjeggestad understreker at oppfølging må komme uten at journalister må be om det. Dette er viktig.

Og vikarene må være redaktørenes og redaksjonenes ansvar også etter et vikariat.

Referanse:
Denne artikkelen ble først publisert 31. august 2022 i M24, under tittelen Vet du hvordan sommer­vikaren din har det nå?

Tekst: Doktorgradsstipendiat Jon Martin Larsen, Institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania

Vi vil gjerne høre fra deg!    
Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.