Hva er egentlig forskjellen på selvtillit og selvfølelse?

PODKAST: Om selvfølelse i psykologi-podcasten Synapsen

I dagligtalen bruker vi ofte ordene selvtillit og selvfølelse om hverandre. Men i psykologien er dette to adskilte begreper med viktige forskjeller. 

Selvtillit er troen på egne evner og hva du klarer få til. Ta for eksempel en person som snakker tre språk, går inn som topp fem prosent i Birken, får toppkarakterer på eksamen og kan synge tre oktaver. Selvtillit er målbart.  

Selvfølelse  derimot er din grunnleggende opplevelse av egenverdi og hvordan du føler deg i samspill med andre mennesker. Selvfølelsen kan være helt uavhengig av eksamenskarakteren. 

Sett utenfra kan du tenke på hvorfor du setter pris på en venn. Er det fordi han løper maraton på 3 timer og 30 minutter, eller er det fordi han er snill, morsom og lojal? 

Jakten på materielle goder forringer selvfølelsen 

For mange vil selvfølelsen være til en viss grad være knyttet opp mot selvtillit. Å få A på eksamen gjør at vi føler oss bra med oss selv, men det trenger ikke være en sterk sammenheng mellom selvtillit og selvfølelse. 

Se for deg en suksessfull advokat med en stor villa i Holmenkollåsen. Han har hytte på fjellet og sommerhus ved havet. Målt i prestasjoner og materielle goder er alt på stell. Selvtilliten og mestringstroen er på topp. 

Likevel er han så lite glad i seg selv at han er dypt deprimert og har selvmordstanker. Jakten på materielle gode har gått på bekostning av utvikling av en sunn selvfølelse, og etter hvert har ytre prestasjoner blitt en overkompensering for dette. 

Lav selvfølelse hos kreative mennesker 

Psykologen Frank Barron skriver i boken «Creativity and psychological Health» at det ofte er store avvik mellom selvtillit og selvfølelse, særlig hos kreative personer. 

Selvtilliten er langt over gjennomsnittet, og de har en enorm mestringstro. De tror de kan skrive en symfoni, de tror de kan skrive en stor roman. Samtidig har de ofte selvfølelse som er unormalt lav og som fører til periodevis depresjon. 

Barron mener at det er denne divergensen som skaper friksjon. Det blir en indre kreativ motor som søker utrykk hos disse menneskene. Vi ser altså at selvtillit og selvfølelse ofte henger sammen, men også kan operere uavhengig av hverandre. 

Utvikling av selvfølelse 

Selvfølelse dannes i samspill med andre mennesker. En god oppskrift for å utvikle sunn selvfølelse hos barn er å gi ubetinget kjærlighet og hjelpe dem å være glade i seg selv uavhengig av prestasjoner. I psykologien bruker man begrepet validere for hvordan man bekrefter barnas følelsesliv, slik at de føler at de blir sett. 

Fotballtreneren Jurgen Klopp viser hvordan validering hjelper selvfølelsen. Da han ble intervjuet etter et forsmedelig tap, lurte intervjueren på om dette ville rokke med hans selvfølelse. «Nei», sier Klopp, «da jeg var en liten gutt sa foreldrene mine at jeg var en fantastisk fyr, og den følelsen sitter i ryggraden min.» 

Selvfølelsen handler mye om at vi har internalisert det andre har sagt til oss. Det er derfor mobbing er skadelig for selvfølelsen. 

Vi tar til oss det andre sier. «Du er dum, du er stygg og ingen vil leke med deg» internaliseres og repeteres for oss selv. Kognitiv terapi handler blant annet om å identifisere en slik negativ indre monolog og erstatte den med mer konstruktive og positive ordlag. 

Råd til en venn 

En annen velbrukt teknikk fra kognitiv terapi ved lav selvfølelse er råd til en venn. Vi er ofte strengere mot oss selv enn det vi er mot vennene våre. Rådet går ut på å se situasjonen du står i fra et annet perspektiv enn ditt eget. 

For eksempel var det en gutt som fikk D på eksamen og var svært skuffet. Han mistet nattesøvnen på grunn av grubling og selvkritikk. Så skulle han fortelle hva han ville sagt til en venn i samme situasjon. «Det er ikke verdens undergang. Kanskje du kan ta opp eksamenen hvis det er viktig for deg, legge dette bak deg, og gå videre i livet», sa han da. 

Forskning viser at når man klarer å bruke denne teknikken, gir det en tydelig forbedring i selvfølelsen. 

Tekst: Førstelektor Lars Dehli, og høyskolelektor Nora Østby, begge ved Institutt for psykologi, pedagogikk og juss ved Høyskolen Kristiania.

Referanser:

Baumeister R. F. (1991). Escaping the self : alcoholism spirituality masochism and other flights from the burden of selfhood. Basic Books.

Fennel, M. (2007). Å bekjempe lav selvfølelse. Tapir Akademisk Forlag.

Juul. J. (2006). Kunsten å si nei – med god samvittighet. Pedagogisk Forum.

Morken Andersen, M. (2002). Hav av tid. Oslo: Gyldendal.

Piaget, J. (1954). The construction of reality in the child. New York: Basic Books.

Vi vil gjerne høre fra deg!     
  
Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.