Mediene mener folk ikke er interessert i kvinneidrett. Det stemmer ikke

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Idrett og medier

Det er ikke lenger slik at det er flest mannlige utøvere i de største sportsarrangementene. De olympiske lekene i Tokyo i 2021 markerte en milepæl ved å være de første lekene i historien som hadde like mange utøvere av hvert kjønn. 

Likevel viser forskning at redaksjonelle medier gir langt mer skjermtid og plass i avisene til mannlige utøvere, enn til kvinner.  

Men hva mediene gjør, er en ting. En annen ting er hvordan nasjonale idrettsorganisasjoner dekker sportsbegivenhetene på egne sosiale medier, med stort antall følgere.  

Der er det ikke lenger noen forskjell mellom kjønnene.  

Lik dekning på sosiale medier 

Doktorgradsstipendiat Aneta Soldati har undersøkt hvordan den Internasjonale olympiske komite (IOC), med nasjonale underorganisasjoner, derav den norske, følger opp sine utøvere på sosiale medier. I et likestillingsperspektiv er resultatene oppløftende, mener hun. 

– Der hvor redaksjonelle medier fortsetter i gamle mønstre og gir mannlige utøvere langt mer oppmerksomhet, har de nasjonale olympiske komiteene, med sine hundretusenvis av følgere på sosiale medier, en helt annen tilnærming og dekning, sier hun.  

Soldati har analysert Instagram-postene til den norske, sveitsiske og tsjekkiske nasjonale komiteene under OL i Tokyo i 2021. Under lekene i Tokyo hadde de tre Instagram-kontoene til sammen 250 000 følgere.  

Den norske går under navnet Olympic Team Norway.

Fremstår som et samlet, olympisk lag

Selv om det i OL i Tokyo var like mange menn og kvinner som deltok, var ikke fordelingen av utøvere like balansert i landene som inngikk i studien, altså Norge, Sveits og Tsjekkia. 64 prosent av de tsjekkiske og norske utøverne var menn, og 56 prosent av sveitserne. 

Men for tsjekkerne og nordmennene sammenfalt kjønnsfordelingen av poster med fordelingen av mannlige og kvinnelige utøvere. Sveitserne ga på sin side mer synlighet til kvinnene, noe som kan forklares av at 10 av 13 medaljer ble vunnet av kvinner.  

– Måten vi dekker utøverne på er preget av felles tro på at vi er et og samme lag. Vi gjør ingen forskjeller på øvelser og utøvere. Vi dekker alle typer idretter, svarer en av dem som Soldati har intervjuet i studien.  

Det er ikke noe de taper følgere på.

Kvinneidrett mest sett i Tokyo-OL

Historisk har kvinner vært en minoritet i antall deltagere. Kvinners underrepresentasjon, marginalisering og undertrykkelse har blitt speilet av medienes dekning. En av grunnene er, ifølge forskning, at tradisjonell mediedekning reproduserer tradisjonelle oppfatninger om kjønn og nasjonal identitet.  

Tidligere studier har vist at journalister er påvirket av egne personlige syn på kvinneidrett, og kjønnsfordelingen i nyhetsbildet gjenspeiler journalistenes egne interesser.  

Samtidig rettferdiggjør mediene den skjeve dekningen ved at seerne og leserne er mest interessert i herreidrett. 

- Det stemmer ikke at publikum ikke ønsker å følge med på kvinneidrett. Det vi ser er at når kvinneidrett blir gitt like mye tid, og får den samme scenen som herrene, så følger publikum med, sier hun.  

I Tokyo-OL var for eksempel kvinneidrett mer sett enn herreøvelser på kanadiske TV-kanaler. Fire av de fem mest sette øvelsene var kvinneidrett. Den mest sette øvelsen på TV og streaming var kvinnenes fotballfinale.  Også i årets fotball-EM for kvinner i London ble alle publikumsrekorder brutt.  

Internasjonalt er likevel bare 4-10 prosent av sportsnyheter om kvinner. En australsk studie viste at dyresport, slik som hesteløp, fikk mer oppmerksomhet.  

Tar regien selv 

I et forsøk på å rette opp i ubalansen, har den internasjonale olympiske komite (IOC) blitt en stor produsent av sportsnyheter på sosiale medier, framfor å videreformidle det redaksjonelle medier publiserer. De har utviklet egne kanaler for å følge med på OL-øvelsene – med millioner av følgere. På Instagram har IOC 5,2 millioner brukere.  

IOC har egne retningslinjer for likestilling mellom kjønn, som består av 25 som er førende for de nasjonale olympiske komiteene. Disse er viktige kanaler for å knytte IOC til lokalt publikum.  Tre av disse dreier seg om hvordan kjønn er representert i utad.  

Og de nasjonale komiteene, som folkene bak Instagram-kontoen Olympic Team Norway, er ifølge Soldatis forskning opptatt av å oppfylle IOCs ambisjoner om likestilt oppmerksomhet på sosiale medier. 

Vil redaksjonelle medier følge etter? 

Referanser:  

Grabmüllerová Aneta (2022) Social Media and the Olympics: A Chance for Improving Gender Equality. Frontiers in Sports and Active Living , vol. https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fspor.2022.825440/full  

Grabmüllerová, A., and Næss, H. E. (2022). “Gender equality, sport media and the Olympics, 1984–2018: an overview,” in The Routledge Handbook of Gender Politics in Sport and Physical Activity, 1st edn, eds R. Bullingham, and V. Molnar (Routledge). 

Denne saken ble først publisert på forskning.no 19. oktober 2022 under tittelen Mediene mener folk ikke er interessert i kvinneidrett. Det stemmer ikke.