Er dagens unge for empatiske?

PODKAST: Om selvfølelse i psykologi-podkasten Synapsen 

Psykologen Piaget har en metafor som godt beskriver dynamikken mellom selvfølelse og det å være ytrestyrt – at man styres av andres ønsker. I boken «The construction of reality in the child» bruker han fjelltopper for å illustrere hvordan vi utvikler evnen til å flytte oppmerksomheten fra seg selv og over til andre – såkalt desentrering.  

Han hevder at det opprinnelig egosentriske barnet ser utsikten fra sitt ståsted og antar at andre ser akkurat det samme som det selv. For eksempel vil barn i en telefonsamtale ofte si «se på det der», uten å forstå at personen i andre enden har et annet perspektiv. 

Først senere i utviklingen greier barnet å forestille seg utsikten fra andres ståsted. Barnet kommer hjem fra barnehagen og forstår at mamma ikke vet hva som har skjedd der i løpet av dagen. Mamma har vært på jobb og synes ikke spaghetti med jordbærsyltetøy er det beste som finnes. 

Glemmer utsikten fra egen fjelltopp 

Når man er på sin egen fjelltopp, ser man livet fra sin egen utsikt i livet. Å gå opp på andres fjelltopper er grunnlaget for empati. Kanskje du har en venn som har kjærlighetssorg? Da går du midlertidig opp på hennes fjelltopp og setter deg inn i hennes følelser for å være en trøstende venn. 

Men mange unge og voksne kan sies å være for flinke til å desentrere, de går for mye opp på andres fjelltopper. De gir inntrykk av å ha glemt sin opprinnelige evne til å stå på sin egen fjelltopp og se utsikten derfra. En person som har sosial angst vil derfor stadig forsøke å være på andres fjelltopper for å tenke hva de tenker og oppføre seg ut ifra det for å bli likt, eller mest, å ikke bli mislikt. 

Det å tilbringe for mye tid på andres topper kan bli selvutslettende. 

Ikke la andre hindre din utvikling 

Si at en jente har lyst til å studere sosialantropologi når hun er på egen fjelltopp, mens mor og far vil gjerne at hun skal studere jus. Hun har et godt vitnemål og jus kan føre til en trygg jobb. 

Foreldres fjelltopper kan ofte være en sterk faktor i manges liv som hindrer utvikling av en egen genuin selvfølelse. Det å være for mye på andres fjelltopper byr på flere problemer. For det første så er man jo ikke faktisk på andres fjelltopp. 

Vi vet nødvendigvis ikke hva andre tenker selv om vi prøver aldri så hardt, det ville jo kreve en slags tankelesning. Ofte er det slik at når vi prøver for hardt å tilpasse oss andre fjelltopper så blir det veldig feil. For eksempel når vi er forelska og møter den vi er interessert i og prøver å si noe kult, men kommer til kort. 

Bli bevisst 

Det største problemet med å være for mye på andres fjelltopper er at vi ikke kan være på vår egen fjelltopp samtidig. Derfor kan det å tilbringe for mye tid på andres topper bli selvutslettende. 

I boken «Et hav av tid» skriver forfatter Merete Morken Andersen at «man råtner innvendig av å leve opp til et annet menneskets bilde av en selv». En god oppskrift på et ulykkelig liv er å ta viktige livsvalg basert på andre sine fjelltopper. 

En god bevissthetsøvelse som hjemmelekse kan være å bli klar over når er du på andres fjelltopper, og hvem sine fjelltopper du er på. Og aller viktigst, bli bevisst på når du er på din egen fjelltopp. Gjennom å bruke denne konkrete metaforen kan man bli oppmerksom på dynamikken som ofte er ubevisst og usynlig for oss. 

Flukten fra selvfølelsen 

Psykologen Roy Baumeister har en teori som han forklarer i boken «Escaping the self». Her forklarer han hva som skjer når selvfølelsen er lav. Jo dårligere vi føler oss i eget selskap, jo større er motivasjonen for å flykte fra opplevelsen av oss selv. 

Noen av metodene er mer sosialt aksepterte som trening, kino og alkohol. Andre varianter er mer skadelige som rusmidler, overspising og selvskading. 

Når personer selvskader er ikke målet å egentlig skade seg selv, men å bruke fysisk smerte som distraksjon fra en negativ selvoppfattelse. En studie med jenter som overspiser viste at graden av selvforakt hang klart sammen med hvor mye de overspiste. 

Langvarige lidelser 

Ofte gir slike fluktmetoder en kortsiktig gevinst ved at de fungerer som distraksjon der og da. Men ofte vil metodene i seg selv skape enda større problemer på sikt. Da sitter man igjen med både dårlig selvfølelse og et potensielt rusproblem eller en spiseforstyrrelse. 

I filmen «End of the tour» ser vi godt hvilke mekanismer som ligger bak behovet for å flykte fra seg selv. Forfatter David Foster Wallace, spilt av Jason Segel, må hele tiden se TV for å unngå negativ selvoppfattelse (dessuten er dette en veldig bra film). 

Den ultimate fluktmetoden i Baumeister sin forklaring er selvmord. Her er ikke døden den egentlige motivasjonen, men å permanent slippe unna seg selv. 

Sunn selvfølelse gjør at du ivaretar dine egne behov, og dermed får overskudd til å ta hensyn til andres behov.

Kan for mye selvfølelse være egoisme? 

Noen spør seg om for mye selvfølelse kan bikke over i egoisme, men som regel er det motsatt. Personer som er overdrevent egoistiske og narsissistiske har ofte en lav selvfølelse de kompenserer for. 

Sunn selvfølelse gjør at du ivaretar dine egne behov, og dermed får overskudd til å ta hensyn til andres behov. Man blir mer empatisk. God selvfølelse gjør at du kan være til stede som en ekte versjon av deg selv i møte med andre. 

Dette skriver også Jesper Juul om i boka «Kunsten å si nei – med god samvittighet». En sunn selvfølelse krever to ting, og den første er å vite hva som er bra og hva som ikke er bra for deg. Det andre er å vite hvordan man kommuniserer dette til andre på en god måte. 

Øve selvfølelse 

Å lære seg å si nei krever øving. Man må øve på å si nei til festen man ikke vil gå på. Man må øve på å sette grenser for foreldre som blander og involverer seg for mye. Sier man ikke fra, skjer det ingenting. 

Det er gjennom øving man blir tydeligere overfor seg selv og andre. Her beveger man seg fra å oppleve seg selv som et offer for andres vilje, til å være en aktør i eget liv. 

Opplevelsen av eksistensiell frihet blir større. Fra at handlinger motiveres ut fra hva en «bør» og «må», kan man heller handle ut ifra sin egen fjelltopp og dyrke en sunn selvfølelse. 

Tekst: Førstelektor, Lars Dehli, og høyskolelektor, Nora Østby, begge ved Institutt for psykologi, pedagogikk og juss ved Høyskolen Kristiania. 

Referanser:

Baumeister R. F. (1991). Escaping the self : alcoholism spirituality masochism and other flights from the burden of selfhood. Basic Books.

Fennel, M. (2007). Å bekjempe lav selvfølelse. Tapir Akademisk Forlag.

Juul. J. (2006). Kunsten å si nei – med god samvittighet. Pedagogisk Forum.

Morken Andersen, M. (2002). Hav av tid. Oslo: Gyldendal.

Piaget, J. (1954). The construction of reality in the child. New York: Basic Books.

Vi vil gjerne høre fra deg!      
   
Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no