Er mote kunst eller industri?

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Om begrepet mote

– Man tenker ofte at mote er ensbetydende med «moteindustrien». Det blir for snevert, sier Synne Skjulstad, som er førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania.  

I boken «Fashions», redigert av Skjulstad, inviterer hun oss til å tenke nytt rundt begrepet «mote».  

Hun og Ida Eritsland har intervjuet uavhengige norske klesdesignere som holder til i Norge, også i utkantstrøk, langt borte fra de kjente motemetropolene som Paris og Milano. I boken viser hun frem åtte designere eller designerfellesskap. De lager plagg og kleskolleksjoner som er mote og kunst på samme tid. De utvider vår forståelse av hva mote kan være.  

– De skaper arbeider som er en del av norsk kulturliv. Men vi hører lite om dem, og arbeidet deres blir ikke alltid anerkjent utover pengeverdi. Det er et problem, sier Skjulstad. 

De skaper det Skjulstad kaller «mote som kulturuttrykk».  

– Et plagg kalles en skulptur når det er utstilt, men når det kommer på en kropp, så oppfattes det ofte «bare som klær».   

Dette gjør det vanskelig for dem å tjene penger. For er de kunstnere eller moteskapere? 

– De er begge deler samtidig, sier Skjulstad.

Kleskunst på Instagram 

Selv om alle designerne som er presentert i boka «Fashions» er kjøpt inn av Nasjonalmuseet, havner de i et uavklart felt mellomrom mellom kunst og industri. De er nødt til selv å finne måter å leve av arbeidet sitt. 

På Instagram kan de vise arbeidet sitt. Der ser vi at de har kontakt med verdensledende kulturutøvere som musikere, fotografer eller kunstnere og forskere. De samarbeider med museer og gallerier.  

–  Disse designerne har et bredt nettverk av utøvere og institusjoner i kulturlivet. Ved at arbeidet deres vender mot kulturlivet fremfor mot moteindustrien, skiller det seg fra klesdesign som kun resulterer i produkter, sier Skjulstad. 

Dette er litt av grunnen til at hun har laget boken. Hun vil diskutere og vise frem en annen type mote.

Tidkrevende å vise frem alternativ mote 

Sosiale medier er i dag en viktig del av designernes arbeid, og Instagram er en viktig plattform for motefeltet. Men det tar mye tid og fører med seg en del ekstraarbeid. Som uavhengige designere må de gjøre jobben selv. Når de låner ut plagg, blir det mye pakking, logistikk og fakturering. Og en god del frustrasjon. 

I mange tilfeller vil en artist eller et internasjonalt magasin låne plagget. Ofte kommer det tilbake med flekker og lukt. Det hender også at designeren ikke engang krediteres.   

At slike «tekstile uttrykk» som hun viser frem i boken ikke verdsettes mer, er et paradoks, mener Skjulstad. Her i Norge kjenner vi det solide håndverket og den høye kvaliteten på bunader. De lages for å vare et helt liv. De forteller en historie.

Mote på nye måter

Plaggene i boka «Fashions» forteller også en historie. Skjulstad trekker frem den sjøsamiske designeren Ramona Salo Myrseth. 

Hvis et plagg er med i en teaterforestilling – da er noe tilført plaggets historie. Jo flere steder plaggene har vært, jo mer verdifulle blir de. Plaggene skal få oss til å tenke nytt rundt begrepene «tid» og «reise».   

Salo Myrseths kolleksjonen «Den Samiske Halvtimen» peker på industriell motes forhold til tid – at alt blir fort utdatert. 

– Noe av det mest umoderne jeg kan tenke meg, er fast fashion, sier Skjulstad, og sikter til mote som varer en sesong eller to. 

De unge i dag er bevisst de stygge aspektene ved mote.

– De unge i dag er bevisst de stygge aspektene ved mote; giftige utslipp, søppelberg av lavkvalitetsplagg og dårlige arbeidsvilkår for de som produserer klær. Unge mennesker er flinke til å låne, bytte, kjøpe brukt – det er rett og slett blitt umoderne å kjøpe nytt hele tiden, sier Skjulstad. 

Re-design, altså det å sy om brukte klær til nye kreasjoner, har blitt populært. Da bør plaggene man tar utgangspunkt i være av kvalitet. Når Elisabeth Stray-Pedersen, en annen av designerne i boka, samarbeider med Fretex, er det nettopp for at re-design kan bidra til mer bærekraftig bruk av tekstiler. De siste årene har stadig flere innsett at klesindustrien er en miljøversting.  

Men en bransje med så sterke økonomiske interesser som moteindustrien, er vanskelig å endre, mener Skjulstad. Hun håper boken og forskningen som ligger bak vil bidra til at vi begynner å diskutere klesdesign og mote på en mer nyansert måte. At flere åpner øynene for at skaperprosessen kan handle om en undersøkelse, en kunstnerisk prosess der man utforsker noe. Arbeidene som er presentert i boka kan gjerne tolkes som en kritikk av noe – for eksempel forbruksmentaliteten i motefeltet.  

– Vi må snakke om at mote har mange ulike fasetter utenfor det som har å gjøre med kjøp og salg av plagg. Jeg vil åpne samtaler om mote som skiller seg fra industri. Klesdesign kan også være et kulturuttrykk, sier Skjulstad.

Boka "Fashions" ble lansert 2. september 2022 på Fashion Research Symposium på Nasjonalmuseet, i samarbeid med International Library of Fashion Research . Tema for symposiet var "Decentralizing Fashion".

Referanser: 

Skjulstad, S. og Eritsland, I. «Instagram og Uavhengige klesdesigneres medieringspraksiser», i K. O. Eliassen, A. Ogundipe og Ø. Prytz. Estetiske praksiser i den digitale produksjonens tidsalder, Oslo: Fagbokforlaget, s.197-217. I produksjon.  

Skjulstad, S. (red) 2022. Fashions. Oslo: Kraft/verk   

Denne saken ble først publisert på forskning.no den 17.10.22 under tittelen Hvordan kan uavhengig norsk mote lykkes som både kunst og klær?