Kan det grønne skiftet redde oss fra energipolitisk usikkerhet?
-
Sist oppdatert
5. oktober 2022
-
Kategori
-
Tema
- Fornybar energi
- Bærekraft
- Næringsliv
Kina dominerer forsyningskjedene for kritiske mineraler for det grønne skiftet. Avhengigheten til Kina krever en ny strategi for bærekraftig utvikling.
KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Arne Nygaard om det grønne skiftet
Klimaminister Espen Barth Eide (Ap) hevder at det grønne skiftet kan redusere energikriser i fremtiden. Ministeren fremhever produksjon av grønn energi som en løsning som er avhengig av viktige mineraler.
Men Kina, Russlands strategiske partner, dominerer markeder for kritiske mineraler til det grønne skiftet. Dette gjelder sjeldne jordarter, såkalte Rare Earth Elements (REE): titanium, silicon og grafitt.
Makten i forsyningskjedene
Produksjonen skjer i korrupte, ustabile og totalitære stater som Kina og den Demokratiske Republikken Congo (DRC). Disse landene dominerer produksjonen av såkalte grønne mineraler som kobber, nikkel, kobolt, litium og REE.
Mineralene omtales som grønne fordi de er avgjørende for å utvikle grønn teknologi, som for eksempel solceller, elbiler eller vindmøller. Eksempelvis trenger en elektrisk bil tre ganger så mye kobber som en tilsvarende konvensjonell bil. Mineralene er nødvendige for økt elektrifisering av transportsektoren, og de trengs i stadig større mengder.
Raskere leting, utvikling og produksjon av egne mineraler kan redusere strategisk avhengighet av totalitære og korrupte stater.
Russland er en av verdens tredje største produsenter av olje, naturgass, nikkel og kobolt. Kina, Russlands strategiske, partner dominerer forsyningskjedene.
Den strategiske usikkerheten knyttet til det grønne skiftet kan derfor øke de kommende årene. For makten i forsyningskjedene har forskjøvet seg dramatisk i takt med økende internasjonal handel og distribusjon de siste tretti årene. Kritisk viktige mineraler, som vi er helt avhengige av i det grønne skiftet, er intet unntak.
Sammenhengen mellom geologi, internasjonal politikk og bærekraft demonstrerer behovet for strategisk nytenkning knyttet til kritiske ressurser, som vi er avhengige av.
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Mineraler fra korrupte og ustabile stater
Konsentrasjonen av land som produserer kritiske mineraler til det grønne skiftet er høyere enn markedene for olje og naturgass, viser fjorårets analyser fra Det internasjonale energibyrået (IEA).
Særlig forekomsten av mineralene kobolt, grafitt, litium, REE og silikon er sterkt konsentrert i få land. Grafitt er for eksempel den sentrale energikilden i all bærbar elektronikk, og man regner med at utviklingen av ny fornybar teknologi vil øke etterspørselen betydelig.
Mer enn 70 prosent av produksjonen av kobolt, grafitt og REE foregår i korrupte og ustabile stater, slik som Myanmar, DRC og Mocambique, hvis vi sjekker produksjonsvolum av grønne mineraler opp mot korrupsjons-data fra Transparency International.
Det grønne skiftet fører dermed til økt internasjonal politisk sårbarhet i våre energi- og transportsystemer. Vi snakker her om et grønt skifte avhengig av en kombinasjon av sterk konsentrasjon av markedsmakt og ustabile, totalitære og korrupte stater.
Hva kan vi gjøre?
Økt resirkulering av mineraler er et eksempel på å sikre leveranser av kritiske mineraler. Likevel vil ikke dette løse hele problemet. Selv om vi resirkulerer kobolt, nikkel, litium og kobber vil dette ifølge IEA bare representere 10 prosent av behovet for disse mineralene i 2040. Vi blir derfor mer sårbare og avhengige av «grønne» mineraler.
Resirkulering som close loops-systemer i bilindustrien er gode eksempler på teknologiske endringer innenfor sirkulær økonomi, som også reduserer vår strategiske usikkerhet. Slike systemer er tekniske løsninger som bidrar til gjenbruk av kritiske mineraler.
Det vil for eksempel si at materialet i biler gjenbrukes eller gjenvinnes. Normen er i dag likevel å bruke råvarene for å produsere et produkt bare for at det skal kastes til slutt. Men store bilprodusenter jobber i dag for å endre dette.
Men veksten i elektrifisering vil uansett gjøre oss mer avhengig av konsentrert markedsmakt i korrupte og ustabile regimer. Økt sirkulær økonomi kompenserer ikke for vekst i elektrifisering og dermed økt avhengighet av «grønne mineraler».
Veien fremover
Løsningen er derfor en mye sterkere innovasjonstakt innenfor grønn teknologi som kan gi oss flere alternativer til denne ressursavhengigheten, og fremme gjenvinning av kritiske mineraler. Raskere leting, utvikling og produksjon av egne mineraler kan redusere strategisk avhengighet av totalitære og korrupte stater.
Sterkere institusjonsbygging, integrasjon og demokrati-utvikling i ustabile produsent-stater blir viktig for å redusere usikkerheten. Kobolt-produksjonen i Kongo øker for eksempel miljø-sertifisering for å tilfredsstille krav fra kunder som Tesla og investorer i USA og Europa. Men dette bidrar ikke i sum til at situasjonen i den internasjonale politkken endrer seg dramatisk på kort sikt.
Foreløpig er det dessverre nye former for usikkerhet i horisonten. Avhengighet og begrensede kortsiktige alternativer til kritiske mineraler fører til nye former for usikkerhet. Det verste vi kan gjøre er å ignorere denne strategiske usikkerheten i det grønne skiftet.
Referanser:
- Nygaard, A. The Geopolitical Risk and Strategic Uncertainty of Green Growth after the Ukraine Invasion: How the Circular Economy Can Decrease the Market Power of and Resource Dependency on Critical Minerals. Circ.Econ.Sust. (2022). https://doi.org/10.1007/s43615-022-00181-x
- Vårt Land (Elisabeth Bergskaug, Journalist), 26/01/2022 12:35, Russlands gass-spill: – Akselererer behovet for et grønt skifte.
Tekst: Professor Arne Nygaard, Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania og professor II ved Universitetet i Tromsø (UiT).
Vi vil gjerne høre fra deg!
Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.
Meld deg på vårt nyhetsbrev
N1
Kan Kina vinne kampen om kunstig intelligens?
USA er bekymret for Kinas storsatsning mot å bli verdens teknologistormakt. Noe av strategien er å knuse kinesernes politiske system innenfra.Les merFolkefinansiering av klimatiltak i norsk landbruk?
Landbruksmidlene bidrar i for liten grad til klimainvesteringer i ny infrastruktur.Les mer