Gjør bankkunder dette, blir det trøbbel

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Nobels minnepris i økonomi

De færreste går rundt og bekymrer seg for at banken ikke skal kunne utbetale pengene man har på konto dersom man har behov for dem. Vi tar det antakelig for gitt.

Men muligheten til å hente pengene ut fra banken akkurat når du måtte trenge det, fungerer faktisk som en forsikringsordning for oss kunder.

Det er fordi du må gi opp muligheten for høyere avkastning annet sted (premien) for å være sikker på at du kan få tak i pengene (likviditet) akkurat når du måtte trenge det.

Banken tilbyr dette, mens du mottar mindre i avkastning på pengene du har i banken enn du kunne ha gjort ved å investere dem.  

Jeg vil ha pengene mine NÅ! 

Banken på sin side låner ut «dine» sparepenger til investeringer i bolig og annet med høyere avkastning. Men her er problemet for banken: den kan ikke kreve å få tilbake pengene den har lånt ut like raskt som du kan kreve å få tilbake pengene du har satt inn på bankkonto.  

Muligheten til å hente pengene ut fra banken akkurat når du måtte trenge det, fungerer faktisk som en forsikringsordning for oss kunder.

Dette var det økonomene Douglas Diamond og Philip Dybvig tok utgangspunkt i da de oppdaget hvor sårbare banker kan være og hva som er kilden til denne sårbarheten.

For hva skjer dersom alle bankkundene ønsker å ta ut pengene sine samtidig? Banken må i så fall kreve inn alle sine utlån i stor skala, noe som i praksis vil være en umulig oppgave.  

Løsningen. Eller? 

Løsningen på dette problemet, for bankene, har vært at de har stolt på at de er i en «god likevekt», hvor bare en liten andel av kundene tar ut pengene sine i hver periode. Så lenge det er slik, går det bra fordi banken vil ha nok penger til å betale ut til de kundene ønsker det.  

Du må i alle fall redde dine egne penger.

Men det finnes en annen likevekt, som er dårlig.  

For hva hvis flere og flere kunder begynner å bekymre seg for om banken har nok penger å betale ut til sine kunder? Da blir det rasjonelt for deg og alle andre å snarest dra i banken og hente ut de pengene du har stående der, fordi du frykter at forsikringsordningen er i ferd å bryte sammen.  

Du må i alle fall redde dine egne penger.  

Men dersom alle tenker slik, blir bekymringen hos kundene selvoppfyllende, siden det at alle tar ut pengene sine nettopp fører til at banken ikke kan betale ut penger til alle! Dette er det som kalles en «bank run» på engelsk.  

I en slik dårlig likevekt blir det trøbbel på flere fronter. For det første vil noen kunder miste sine sparepenger. For det andre vil bankene måtte selge unna lån og eiendeler til spottpriser for å ha sjanse til å ha nok midler å betale ut til sine bekymrede kunder. 

Staten garanterer 

Hva kan gjøres for å forhindre at kunder mister tiltro til banken sin på denne måten? Bankene kan jo nekte å utbetale penger, men det er ikke en god løsning for kunder som trenger sine midler.  

Et bedre tiltak er en offentlig garanti for kundenes innskudd.

Et bedre tiltak er en offentlig garanti for kundenes innskudd. Det vil si at staten lover å betale tilbake kundenes penger dersom en bank går konkurs.

Da vil ikke den dårlige likevekten inntreffe, fordi det ikke vil være nødvendig å løpe til banken å ta ut pengene av frykt for at banken skal gå konkurs. 

Staten lover med andre ord å redde pengene dine.  

Samtidig vil ikke staten faktisk behøve å utbetale pengene, siden denne uroen for pengene på konto ikke vil oppstå dersom man vet staten til slutt vil komme å redde dagen. 

... men også det har en ulempe

Ulempen med dette er at banken kan komme til å ta unødig risiko, fordi den vet at staten til slutt redder dagen.  

Økonomene Douglas Diamond, Philip Dybvig fant frem til disse banebrytende innsiktene i bankenes sårbarhet, og mottok Nobels minnepris i økonomi i 2022 for det, sammen med Ben Bernanke som vant den for sin forskning på finanskriser.  

Noen penger i banken blir det også på dem, da de får 10 millioner svenske kroner på deling.

Vi vil gjerne høre fra deg!       
    
Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.