«Gameren» som ble professor

FORSKERPORTRETT: Moutaz Haddara er professor innen Fin-Tech, ERP og big data

Som barn var han en gamer. De eldre brødrene var bekymret fordi han satt klistret til dataspillene gjennom hele oppveksten. Han hadde til og med en klokke med dataspill på. 

– Mange mente at jeg aldri ville få til noe, for jeg var så opptatt av spillkonsoller og datamaskiner, sier Moutaz Haddara.  

I dag er han professor ved Kristiania, en anerkjent forsker innen datateknologi og leder for IDEAS Lab, der han og kolleger studerer teknologiske innovasjonsprosesser.

De underviser både Kristiania-studenter og andre blant annet i hvordan bedrifter best kan benytte digitale verktøy.  

Sammen med kolleger har han nå utviklet et nytt masterstudium kalt FinTech Business Innovation, med emner som etikk, anvendt teknologi, og penger og cyberjuss. Her får Haddara kombinert to av sine fagfelt: finans og teknologi.  

– Dette er veldig spennende fordi det er et fremtidsrettet studium som få andre skoler tilbyr, sier han.  

Haddaras ekspertise er dataanalyse og ERP (les mer nederst i saken), altså systemer for bedriftsplanlegging. Tech-blikket og jakten på nye utfordringer bringer ham i stadig nye retninger. 

Nysgjerrig og opptatt av samarbeid  

– Jeg leter alltid etter nye utfordringer og forskningsfelt der jeg kan skape innovative løsninger på praktiske problemer, sier Haddara.  

Derfor kaster han seg gjerne på temaer som bærekraft, «tingenes internett» og skylagring. Han lar seg lett begeistre, og han elsker samarbeid. Ideene til nye forskningsområder kommer ofte fra mennesker han samarbeider med, eller fra studenter. 

– Jeg sier til studentene mine at de skal være nysgjerrige og ta de sjansene som kommer. Personlig har jeg vært heldig og har benyttet meg av mulighetene jeg har fått.  

Da han var ung, ble han tatt under vingen av anerkjente forskere. Han fikk lære håndverket. Det samme vil han gjøre for sine egne studenter.  

– Hvis jeg ser at noen «har det i seg», så foreslår jeg et samarbeid, slik at de kan lære hvordan man skriver vitenskapelige artikler. Samtidig lærer jeg selv noe nytt. 

Studentene har en solid samarbeidspartner. Haddara har publisert over 100 forskningsartikler og er rangert blant topp fem i verden på siteringer innen forskning på ERP-systemer.    

Kunnskapsmiks 

ERP, som er Haddaras spesialfelt, er dataprogrammer som skal hjelpe en virksomhet å styre alt fra produksjon til innkjøp og økonomi. På 80 og 90-tallet var dette et felt i utvikling. De fleste organisasjoner hadde ikke interne systemer som «snakket sammen», slik organisasjoners interne systemer gjerne gjør i dag ved hjelp av ERP.  

Den gang var Haddara ung student i Alexandria. Men det var ikke teknologi og informasjonssystemer han studerte.  

– Da jeg begynte på universitetet, tenkte jeg at jeg måtte ta et fagområde jeg ikke kunne noe om. Datateknologi kunne jeg jo, sier han.  

Det ble finans. Da studiene var ferdige, fikk han jobb i en bank.  

– Jeg ble der i tre uker, men likte det ikke. Jeg jobbet med rutinearbeid knyttet til transaksjoner. Det passet meg dårlig, sier han. 

– Alle som kan, bør skaffe seg utenlandserfaring. Det gir økt forståelse og kunnskap om hvordan kommunisere på tvers av kulturer. 

Nyttig forskning på mange felt 

I stedet ble han nettverksadministrator ved universitetet der han hadde gått. Og senere lærer i multimedieteknologi samme sted. Med tiden skrev han en masteroppgave som handlet om nevrale nettverk i store databaser, som i dag blir omtalt som dyplæring.  

Dyplæring er prosesser der datamaskiner «lærer å lære». Deres kunstige «nevrale nettverk» blir programmert på en slik måte at de kan tilegne seg kunnskap om noe de ikke kan fra før. Dette er kjernen i det som kalles kunstig intelligens (AI – artificial intelligence). Det er maskiner som kan tolke informasjon og deretter utføre en oppgave eller løse et problem uten at et menneske gir instruks.   

Kunstig intelligens kan brukes innen mange forskjellige områder. Teknologi kan overvåke en pasient med diabetes og sørge for riktig medisinering til riktig tid. Slik kan livskvaliteten og sikkerheten for pasienten bli bedre.  

Haddara har også forsket på hvordan det offentlige kan gjøre bedre innkjøp. Hvert år kjøper staten varer og tjenester for 650 milliarder kroner. Det utgjør ca. 40 % av statsbudsjettet. Målet er at gode analyser av den store mengden informasjon rundt slike innkjøp bidrar til bedre bruk av pengene.  

Videre har han undersøkt om bedrifter kan bruke strukturer fra spill – konkurranse, samarbeid, belønning – til å skape suksess og nye løsninger. Slik «gamification», eller «spillifisering» på norsk, tar utgangspunkt i menneskets naturlige behov for å mestre og nå mål.  

Haddara forsker med andre ord bredt og mye.  

– Jeg tror man kan dele forskere i to grupper: de som forsker dypt og lenge innen ett felt, og sånne som meg, som forsker på mye forskjellig, sier han. 

Verden rundt med viktig kunnskap 

Nysgjerrigheten og samarbeidslysten har bragt ham over hele verden og har også gitt ham muligheten til å være rådgiver for Microsoft, EU, mange organisasjoner og offentlige instanser eller myndigheter.

Han har undervist blant annet i Australia, Egypt, Singapore, Forente Arabiske Emirater, Nederland og Sverige, og er professor II ved flere norske og utenlandske universiteter.                                                                            

– Jeg lar meg inspirere av forskjellige kulturer og studenter i andre land, sier han og tilføyer at alle som kan, bør skaffe seg utenlandserfaring.  

– Det gir økt forståelse og kunnskap om hvordan kommunisere på tvers av kulturer. 

IDEAS Lab 

I samarbeid med kolleger etablerte Haddara IDEAS Lab i 2020. Senterets mål er å øke digitale ferdigheter hos studenter og eksterne kursdeltakere for at de skal være bedre forberedt til en digital fremtid i og utenfor arbeidslivet.

IDEAS Lab setter søkelys på temaer som big data-analyse, spillifisering, tingenes internett og det man kaller blandet virkelighet, som er en kombinasjon av virtuell og utvidet virkelighet. Dette brukes for å løse praktiske utfordringer innen for eksempel bærekraft eller helse.

Haddaras brede ekspertise og store internasjonale nettverk har gjort at flere velrenommerte forskere fra utlandet har besøkt labben.

Den er nå et såkalt fyrtårnprosjekt ved Kristiania, som vil si at senteret jobber innovativt med å synliggjøre Kristiania som en institusjon med relevant forskning og fremragende utdanningskvalitet.  

Barn kan lære mye av de riktige spillene 

Haddara spiller fortsatt dataspill. For å koble ut, slappe av, glemme forskning og høye krav en stund. Nå spiller også sønnen og datteren dataspill. 

– Barn kan lære mye av de riktige spillene. Mine barn på 6 og 8 år bygger nå et hus i 3D. De sørger for at det har strøm, vann og heis. Fordi de har en bil i spillet, bestemmer de seg for at den må ha en garasje. Dette er ikke noe barn normalt ville tenke mye på, og det er ganske imponerende, sier Haddara. 

Han mener dataspill kan bidra til at barn lærer seg ferdigheter de kan bruke senere, som å samarbeide, jobbe målrettet og løse problemer. I spill står man ofte overfor komplekse utfordringer og man må handle raskt.  

– Mange trekker frem de negative sidene ved spill. Men alt som overdrives kan være skadelig. Jeg mener at spill utvikler fantasien hos barn, gjør dem løsningsorienterte og lærer dem å tenke strategisk.  

Det er det han selv har erfart: ferdighetene fra gutterommet har bidratt til å bringe ham dit han er i dag – til en ph.d. og professortittel.  

Denne artikkelen ble publisert som forskerportrett på forskning.no den 28. januar 2023 under tittelen "Gameren som ble professor".

Vi vil gjerne høre fra deg!       

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.