– Det er godt å komme hjem til naturen

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Evolusjonspsykologi

Når du opplever stress på jobben eller turbulens i familierelasjoner, hvor velger du å gå for å være alene? For mange av oss vil dette være naturen.  En gåtur i skogen, en hyttetur på fjellet eller en fisketur alene; at naturen har en beroligende effekt trenger du ikke forskning for å tro, dette kjenner du selv.  

Men hvorfor? Hva er det ved naturen som har denne effekten på oss?

Spørsmålet har vist seg å være vanskeligere å svare på enn man først skulle anta.

Oppmerksomheten får hvile

Den mest omtalte teorien innenfor vitenskapelig litteratur på området ble presentert i 1989. Teorien foreslår at oppmerksomheten får hvile når vi tilbringer tid i naturen.

Dette bygger på en tanke om at det moderne samfunn utmatter oppmerksomheten og at vi i naturen klarer å gjenoppbygge denne ressursen.

Teorien trekker frem hvordan omstendighetene som foreligger i det moderne samfunn er betydelig annerledes enn omstendighetene vi hadde da vi alle levde i et naturlig miljø.

Man antar derfor at vårt moderne miljø i seg selv kan være utmattende, ikke bare for oppmerksomheten, men også for flere andre psykologiske mekanismer.

Vi er best tilpasset naturlige omgivelser

Andre teorier påpeker at dette alene ikke kan utgjøre den fullstendige forklaringen.

Setter vi den industrielle revolusjon som et punkt i tid for når vi begynte å holde oss primært innendørs, har vi gjennom vår tid på jorden tilbragt 99,9 prosent av menneskets levetid i naturen.

Det er derfor rimelig å si at vårt psykologiske system er tilpasset et liv i naturlige omgivelser.

Når vi i dag tilbringer nesten all vår tid separert fra naturen, kan vi rimelig anta at det har negative konsekvenser for oss, både psykisk og fysisk. 

Det unaturlige miljøet skaper en form for spenning eller mild stresspåvirkning som sjeldent får hvile. Det psykologiske systemet jobber i et miljø det ikke var laget for. Heldigvis er vi såpass tilpasningsdyktige at dette ikke nødvendigvis medfører de største problemer.

Likevel ser vi tegn til at det psykologiske systemet hele tiden jobber under mer press sammenlignet med slik det i utgangspunktet var designet for å jobbe.

Det er som et stort skip som alltid må kjøre i svak motstrøm. Ikke mye, bare litt, men det sliter på systemet i lengden.

Vi har en medfødt preferanse for det naturlige

Det er ikke bare det moderne samfunns påføring av unaturlige stimuli som gir oss lysten til å søke ut i skog og mark.

Vi har en medfødt preferanse for det som er naturlig.

I studier hvor deltagerne svarer på hvorvidt de foretrekker et menneskeskapt objekt eller et naturlig objekt, ser vi gang på gang en preferanse for det naturlige.

Forklaringen på hvorfor vi oppsøker naturen er med andre ord ikke bare at byens miljø virker ukjent og til en viss grad mindre håndterbart.

Disse studiene tyder på at det også er mangelen på det som virker biologisk kjent som spiller inn når man undersøker de psykologiske effektene av fraværet av naturlige omgivelser.

Litt på samme måte som at du savner hjemlandet etter en stund på reise. «Borte bra, men hjemme best,» sier vi. Det kan være slitsomt å være i et ukjent miljø over lengre tid.

Det er denne følelsen du får når du går ut i naturen. Det er godt å komme tilbake.

Det er godt å komme hjem.

Referanse:

Kotera, Y., Richardson, M. & Sheffield, D. Effects of Shinrin-Yoku (Forest Bathing) and Nature Therapy on Mental Health: a Systematic Review and Meta-analysis. Int J Ment Health Addiction 20, 337–361 (2022). https://doi.org/10.1007/s11469-020-00363-4

Vi vil gjerne høre fra deg!       

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.