Når det offentlige finansierer arbeidslivskriminalitet

Mann på byggeplass
Statlige virksomheter kontrollerer sjelden lønns- og arbeidsvilkårene hos leverandørene de kjøper tjenester og bygg- og anleggsarbeid av. Det skal Norgesmodellen gjøre noe med.Foto: Pexels / Yury Kim

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Offentlige innkjøp og arbeidslivskriminalitet

Det offentlige Norge kjøper varer og tjenester for så mye som 650 milliarder per år.

Det er svært viktig å sikre at alle regler og bestemmelser blir overholdt i alle offentlige anskaffelser og at anbud blir tildelt på en åpen og rettferdig måte. 

Dessverre hender det noen ganger at kriminelle aktører får tak i store kontrakter ved å bryte arbeidslovgivningen. 

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAS) leverte i 2020 en rapport om arbeidslivskriminalitet blant leverandører til det offentlige. Rapporten kartlegger 43 887 leverandører som i perioden 2015-2020 solgte til det offentlige for beløp over 500 000 kroner hver. Av disse ble 5% straffet eller bøtelagt fra kontrolletatene for økonomisk kriminalitet, herunder arbeidslivskriminalitet.

Marius Langseth
Marius Langseth skriver doktorgrad om offentlige innkjøp. Sammen med Jan Ole Similä har han redigert boka «Å kjøpe for Norge». I podcasten med samme navn drøfter Langseth jevnlig problemstillinger knyttet til offentlige innkjøp.Foto: Kristiania

Det offentlige Norge kan ikke støtte kriminalitet

Arbeidslivskriminalitet inkluderer en rekke handlinger som bryter med arbeidslovgivningen. 

Det kan være å tilby dårlige arbeidsforhold til de ansatte, utnytte arbeidstakere med for eksempel altfor lange dager og lav lønn, drive svart arbeid, eller å unndra seg skatt og avgifter. 

Når dette skjer i forbindelse med offentlige anskaffelser, er det alvorlig fordi det kan føre til at det offentlige støtter og finansierer kriminalitet gjennom sine kontrakter.

Kravene i kontraktene følges ikke opp 

Offentlige myndigheter må ta sitt ansvar og sikre at de kjøper varer og tjenester fra seriøse aktører som overholder alle regler og bestemmelser.

Men iblant er oppfølgingen av kontrakter dårlig og der er ikke regelmessig kontroll. 

En rapport fra Riksrevisjonen i 2022 viste at de fleste statlige virksomhetene i undersøkelsen stilte krav til lønns- og arbeidsvilkår i kontraktene med leverandørene. 

Men det sviktet i neste ledd – de fulgte ikke opp at kravene etterleves.  

Statlige virksomheter kontrollerte sjelden lønns- og arbeidsvilkårene hos leverandørene de kjøpte tjenester og bygg- og anleggsarbeid av. Riksrevisjonen omtalte dette som sterkt kritikkverdig.

De som bryter reglene, må straffes. 

En Norgesmodell med krav om seriøsitet 

Regjeringen har nå ute på høring en Norgesmodell med nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser. 

Norgesmodellen skal rulles ut trinnvis og det gjør man ved å ha strengere kontrollprosesser før kontrakter blir tildelt. I tillegg skal modellen sikre regelmessige kontroller underveis i kontraktsperioden. 

Det finnes flere tiltak som kan bidra til å bekjempe arbeidslivskriminalitet i forbindelse med offentlige anskaffelser. Ett tiltak er sterkere samarbeid mellom offentlige myndigheter, kontrolletater og bransjeorganisasjoner.

Mistenkelige tilfeller må følges opp – men ressursene mangler 

Det er også viktig å sikre at det blir gjort en effektiv oppfølging av mistenkelige tilfeller. 

De som bryter reglene, må straffes. Sanksjoner kan bidra til å avskrekke kriminelle aktører fra å utnytte situasjoner, og til å sikre at det offentlige ikke støtter og finansierer kriminalitet. 

Oppfølging er imidlertid krevende, og arbeidet er omfattende. 

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har som oppdrag å bidra til effektiv ressursbruk i offentlig sektor. En undersøkelse de gjennomførte om offentlige anskaffelser i 2022 viste at de oppgavene i kontraktsoppfølgingen som i minst grad ivaretas, er etterlevelse av samfunnshensyn, som lønn- og arbeidsvilkår, miljø og menneskerettigheter.   

De som svarte på undersøkelsen, sa at det er komplisert å følge opp arbeidslivskriminalitet og at de mangler tid og ressurser til å følge opp godt nok. 

Referanser: 

DFØ (2022) Anskaffelsesundersøkelsen.

Langseth, M., Johansen, O. & Gustavsen, T. E. (2021). Kontraktsoppfølging i offentlige anskaffelser. I M. Langseth & J. O. Similä (Red.), Å kjøpe for Norge (Kap. 5, s. 97–121). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.128.ch5

Norgesmodellen (2022)

https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/nfd/sak/norgesmodellen/id2917213/ 

NTAES Rapport Leverandører til det offentlige

Riksrevisjonen (2022-2023) Revisjonsrapport om statlige virksomheters oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår i anskaffelser Rapportert i Dokument 1.

Vi vil gjerne høre fra deg!    
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.       

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Kunnskap Kristiania er Kristianias kunnskapsmagasin. Vi gir deg nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt. Nyhetsbrevet sendes ut to ganger i måneden.
Abonnér

Siste nytt fra Kunnskap Kristiania

  • “ Fremover igjen ” er Friedrich Merz ’ slagord og strategi for å samle velger n e  
    Kunnskap Kristiania

    “ Fremover igjen ” er Friedrich Merz ’ slagord og strategi for å samle velger n e  

    I opptakten til den tyske valgkampen inspirerer Merz fra Kristendemokratene (CDU) til handling og appellerer til folks behov for stabilitet og fremgang.
    Les mer
  • Veien mot kjærlighet og gode relasjoner  
    Kunnskap Kristiania

    Veien mot kjærlighet og gode relasjoner  

    Valentinsdagen kan vekke både sterke følelser og forventninger. Om du markerer dagen eller ikke, er kjærlighet noe vi alle berøres av.
    Les mer
  • Størrelsen teller om du vil påvirke myndighetene
    Kunnskap Kristiania

    Størrelsen teller om du vil påvirke myndighetene

    Lobbyister fra store organisasjoner når lettere inn til myndighetspersoner. Men kunnskap er viktigst.
    Les mer
  • How social media made Swedish far-right extremism mainstream online
    Kunnskap Kristiania

    How social media made Swedish far-right extremism mainstream online

    The rise of anti-immigrant movements and hate crime in Sweden was fueled by satirical and racist memes.
    Les mer