Kvinner i akademia har makt og muligheter

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Kvinnedagen

I dag er det 8.mars og vi feirer kvinner. Gratulerer med dagen alle quinns, og takk til alle dere som er støttespillere til kvinner og jenter.

Tittelen på dette lille innlegget er inspirert av en kvinnelig leder som ble intervjuet i et prosjekt som hadde som formål å mobilisere flere kvinner til toppledelse i kommunal sektor.

Hun var selv toppleder i en av de største bydelene i Oslo som er omtrent like stor som en middels norsk by.

Irmelin spurte henne: – Hva er det du liker best med denne stillingen?

Hun svarte: – Det er maktens muligheter, det. Jenter må kunne se mulighetene med makt. At det betyr noe å kunne skape noe og gjøre noe for noe eller noen, enten det er for de ansatte eller for kommunens innbyggere. 

Maktens muligheter 

Et naturlig spørsmål for oss i forbindelse med 8.mars er derfor hvilke muligheter kvinner i akademia har for å bidra til positiv påvirkning. Hva kan det innebære, helt konkret?

La oss begynne med å se nærmere på den arenaen vi befinner oss i: akademia.  Her utdanner vi morgendagens yrkesutøvere og samfunnsbyggere.  

Makt handler blant annet om påvirkning, og som undervisere påvirker vi studenter gjennom valg av faglig ståsted, perspektiv og teoretisk nedslagsfelt. Det er våre faglige perspektiver, teorier og praksiser som danner utgangspunkt for den profesjonelle yrkesutøvelsen våre studenter tar med seg ut i verden.

Implisitt i disse teoriene er verdier, antakelser og forestillinger som i neste omgang vil kunne forme yrkesutøvelsen til studentene og dermed påvirke den faglige utviklingen innenfor ulike profesjoner og områder.  

Vi har derfor makt til å påvirke og sette agendaen for utviklingen av morgendagen.  

Våre perspektiver former morgendagens samfunnsbyggere

La oss bli enda mer konkret med et par eksempler. Når vi underviser studenter i ledelse, vil valg av pensum og teori ramme inn ledelse som fag, og påvirke studentenes forestillinger om hva ledelse er og bør være. 

Dette vil i neste omgang kunne påvirke hvordan de utøver ledelse når de selv tar på seg lederansvar, eller hva de forventer av sine ledere når de går videre i yrkeskarrieren.

Når vi underviser i mangfold, vil det gi studentene et utgangspunkt for å reflektere over og ha et bevisst forhold til hvordan mangfold utøves i den praktiske virkeligheten de skal fungere i underveis i studiene og etterpå.

Akademia er en arena ikke bare for utdannelse, men også for dannelse. Vi er et sted hvor tenking, skriving, lesing og forskning foregår og er fundamentet for alt vi gjør.  Et sted hvor vi kan stille spørsmål, utforske løsninger, og påvirke gjennom våre perspektiver. Er ikke dette noe av det aller viktigste i et samfunn?

Faglig bruk av kvinneperspektiver innoverer fagene.

Hvorfor er kvinneperspektivet viktig?

Så på den internasjonale kvinnedagen 2023 spør vi oss: Kan vi ha et kvinneperspektiv på den makten? Hva vil det i så fall si?

Vi tar et kort tilbakeblikk til 1970-tallet hvor det oppstod en type forskning som ble omtalt som kvinneforskning.  Kvinneforskningens formål var å belyse ulike fagfelt ut fra et kvinneperspektiv.

Fordi fagfeltene hadde vært dominert av menn, var det behov for å tilføye problemstillinger som var utelatt i eksisterende forskning og som var særlig relevant for kvinner.

Dessuten ville man sikre at kvinnelige forskere og bidragsytere ble løftet frem og inkludert i den faglige diskursen innenfor bestemte fagfelt som medisin, historie, litteraturvitenskap, osv.

Det har vært postulert at kvinneforskningens langsiktige mål bør være å oppheve seg selv.  Det kan skje når spørsmål som angår kvinner stilles like selvfølgelig som spørsmål som angår menn.

Er vi kommet dit enda? Det er over 30 år siden postulatet ble formulert – vi er der vel nå?

Nei.

Kvinneperspektiv kan redde liv

Et eksempel er at ved Stanford University er det etablert et eget forskningsinstiutt hvor over 200 forskere fra hele verden har arbeidet med å «fikse kunnskapen» (fix the knowledge) innenfor vitenskap og ingeniørfag for å inkludere kvinne- og kjønnsperspektiver i ulike fagområder.

Dette har bidratt til å innovere forskningsfelt og til og med redde liv. Innenfor medisin har det for eksempel kommet frem at manglende kvinneperspektiv har kostet liv fordi man mangler kunnskap om hvordan medisin virker på kvinner. Eller man mangler kunnskap om effekt av behandling for kvinner. Eller at det rett og slett ikke er utviklet medisin innrettet mot kvinnesykdommer.   

Utviklingen hva angår kvinneperspektiv er utbredt i mange forskjellige fagfelt, fra ledelse til innovasjon til medisin til byplanlegging. I akademia har vi gått fra å ha et kvantitativt fokus på å få inn flere kvinnelige forskere og forelesere, til å endre organisasjoner slik at kvinnelige akademikere kan trives i jobben, til å faktisk gjøre faglig bruk av kvinneperspektiver for dermed å innovere fagene.

Som fagpersoner må vi fortsette å rette søkelyset mot kvinner, fordi det ikke skjer av seg selv. 

Så kan jo hver enkelt av oss spørre seg om ens eget fagfelt i tilstrekkelig grad dekker de tanker og problemstillinger som angår kvinner i særdeleshet. Vi må ha høyere ambisjoner på jenters og kvinners vegne slik at vi skal kunne bli meningsdannere av et samfunn slik vi ser det for oss og ønsker å leve. 

Whitney, Cocciolone og Adams-Miller oppsummerer klokt her:

Thriving women are part of the long arc of evolution moving our world toward joyful freedom for all.  

Et kvinneperspektiv har makt til å påvirke forskning, kunnskap og samfunn. Kvinner i akademia har maktens muligheter.

Referanser:

Whitney, D., Cocciolone, J., & Adams-Miller, C. (2019). Thriving women, thriving world. Chagrin Falls, OH: A Taos Institute.

Stanford University, What is gendered innovations?

Denne teksten er et utdrag av Irmelin Drakes innlegg på Kristianias markering av Kvinnedagen 8. mars 2023.

Vi vil gjerne høre fra deg!    
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.