Lærte dansehistorie gjennom å lage film

Danse og film prosjekt
Bildet er tatt fra et prosjekt med 60 sekunders dansefilm fra en av koreografiene til studentene i kull 2022. Fotografer/utøvere/koreografer er: Marie Heier Pedersen, Ingrid Vingelen-Digre, Oda Rolfsnes og Eirik Rese

Hvordan kan man lære mer om faget sitt gjennom å gå inn i et helt annet fag som man ikke kan noe om? For eksempel å lage en film når man egentlig skal synge og danse i musikaler?

På Bachelor i musikkteater er det en utfordring at studentene skal lære tre fag på tre år; nemlig dans, skuespill og sang. For å få alt dette til på begrenset tid må det tenkes kreativt rundt hvilke metoder som anvendes i undervisningen.

Bilde av Signe Alexandra Domogalla
Dansehistorie- og koreografiprosjektet til Signe Alexandra Domogalla ble født i 2018. Her får studentene både forelese for hverandre, og lage en 60 sekunders lang dansefilmFoto: Kaisa Sirén

Måtte tenke kreativt  rundt undervisning

Så, da jeg, førstelektor Signe Alexandra Domogalla ved Institutt for scenekunst, fikk i oppgave å overta dansehistorieundervisningen for 1.klasse musikkteater, måtte jeg tenke kreativt rundt hvordan studentene skulle kunne få et reelt utbytte av de få timene som sto til rådighet.

Det å lære studentene å lære blir ekstra viktig slik at utdanningen gir dem den kompetansen de trenger for selv å kunne oppsøke kunnskap.

Student til student undervisning (peer to peer teaching) er noe som har vist seg å gi god læring innen flere fagfelt. Kunne man kombinere en slik tilnærming med en introduksjon til kunstnerisk utviklingsarbeid og komposisjon, og slik slå flere fluer i en smekk?

Studentene lagde forelesning

Jeg kom fram til at det var verdt forsøket, og dansehistorie- og koreografiprosjektet ble født i 2018. Studentene ble delt inn i grupper der de fikk i oppgave å lage en forelesning for sine medstudenter om en koreograf som har vært viktig i Europeisk og Nordamerikansk dansehistorie. 

I tillegg fikk de i oppgave å lage et koreografisk verk som på en eller annen måte var inspirert av denne koreografen, men som samtidig setter ideen i en ny kontekst. Med seg i verktøykassen fikk studentene en forelesning om koreografiske prinsipper og to halvtimes veiledninger per gruppe.

Hell i uhell med COVID-19

De første årene ble prosjektet gjennomført fysisk, og så kom COVID-19. I dette tilfellet skulle det vise seg å være et lykketreff. Det førte til at prosjektet ble et av de første undervisningsoppleggene som ble digitalisert og satt i gang under nedstengingen.

For vi kunne jo bare lage koreografi på film istedenfor å lage en koreografi som er tid- og stedbundet. Det gir jo mange flere muligheter! Overføringen fra fysisk rom til film viste seg å fungere utrolig godt, og dogmet «60 seconds dance» ble lagt som ramme.

Signe Alexandra Domogalla lot seg inspirere av formatet "60 seconds dance" da hun lagde opplegg for studentene sine.

Stor bredde blant musikkteaterstudenter

Musikkteaterstudentene er studenter som har veldig forskjellig bakgrunn i fagene dans, skuespill og sang. Der noen har danset hele livet og koreografert masse i ulike sammenhenger, har andre så vidt vært innom en dansesal før de starter studiet.

Det å gi alle studentene mestringsfølelse og god læring - uavhengig av bakgrunn - blir viktig. Både for den enkeltes utvikling, men også for å legge til rette for at gruppen kan fungere godt sammen.

Alle fikk eierskap til filmprosjektet

Når den kreative oppgaven i Dansehistorie- og koreografiprosjektet ble overført til film, opplevde jeg at alle studentene i større grad virket for å få eierskap til prosjektet. Det var som det vekket følelsen av at de kunne bidra fullt uavhengig av erfaring.

Det at film er et nytt medium å jobbe med for alle studentene, fører til at man står mer på lik linje. Hvor teknisk god man er har ikke så mye å si fordi man kan ta kreative valg i komposisjonen som gir alle muligheten til å skinne på hver sin måte.

Film gir flere muligheter til å utforske

Filmmediet gir også flere muligheter når det brukes til å løse oppgaver i koreografi og komposisjon. I motsetning til i en stedbundet koreografi, må man ta stilling til enda flere valg knyttet til tid, sted, rom, publikums blikk (kamera), rytmikk (både i dansen, men også i klippingen) og dansens forhold til eventuell musikk eller lyd. Og siden det er relativt nytt å bruke film på denne måten, benytter mange muligheten til å ha en enda mer leken tilnærming til prosjektet.

Etter to ukers arbeid arrangeres en felles visning hvor studentene foreleser for hverandre i tillegg til at alle filmene vises.

På AR@K23 symposium 15.mars kl 1530-1730 vil Domogalla fortelle mer om prosjektet. Der vil det også bli mulighet til å se flere av studentenes 60 sekunders dansefilmer.

Vi vil gjerne høre fra deg!    
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no. 

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Kunnskap Kristiania er Kristianias kunnskapsmagasin. Vi gir deg nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt. Nyhetsbrevet sendes ut to ganger i måneden.
Abonnér

Siste nytt fra Kunnskap Kristiania

  • Årskavalkaden – noen av våre mest populære artikler i 2024
    Kunnskap Kristiania

    Årskavalkaden – noen av våre mest populære artikler i 2024

    Kunnskap Kristiania gir smakebiter fra høyskolens forskning. Her er noen favoritter fra 2024.
    Les mer
  • Velg dine fiender med omhu
    Kunnskap Kristiania

    Velg dine fiender med omhu

    Velger du feil motstander, taper du sympati og gjennomslagskraft. 
    Les mer
  • Han maler som Emanuel Vigeland
    Kunnskap Kristiania

    Han maler som Emanuel Vigeland

    For å utvikle levende filmmanus, tester Ole Christian Solbakken nye metoder for innlevelse.
    Les mer
  • Utsynsmeldingen: Var lyset slått av?
    Kunnskap Kristiania

    Utsynsmeldingen: Var lyset slått av?

    Politikken svikter når ikke kunstnerisk kompetanse er invitert til å løse morgendagens utfordringer.
    Les mer