Vi må koble på samvittighet for å nå bærekraftsmålene

KUNNSKAP KRISTIANIA: Professor Nicholas Ind om bærekraft og samfunnsansvar

Til tross for økt oppmerksomhet rundt viktigheten av bærekraft, mangler mange bedrifter kompetanse på området. De jobber ikke aktivt med å kutte klimagassutslipp, og mangler engasjement når det gjelder miljømessige og sosiale forpliktelser i virksomheten.

Hvorfor er det slik at bærekraft ofte bare blir noen tomme ord på papiret? Dette er blant temaene jeg tar opp i boka In Good Conscience: Do the right thing while building a profitable business som ble utgitt på Palgrave forlag i fjor.

Bærekraftsrapporter som bare er glansbilder

De fleste bedriftsledere forstår viktigheten av bærekraft.  Engasjementet er imidlertid gjerne overfladisk. Presset fra både forbrukere og myndigheter, sammen med et ønske om å bli beundret og framstå som ansvarlige og gode, kan oppmuntre til en form for narsissisme. 

Denne finner vi i mange bærekraftrapporter. Det brukes store ord om de gode gjerningene som er gjort, mens i virkeligheten så glattes ubehagelige sannheter og manglende handling over. Hva kan endre dette?

Det som kreves er en tilnærming som er forankret i samvittigheten vår.

Skiller rett fra galt

Det finnes personer som har ulike titler med bærekraft i seg. Men finner du personer med tittelen samvittighetsleder? Neppe.

Samvittighet kan beskrives som en følelse, intuisjon eller intellektuell vurdering som bidrar til å skille rett fra galt. Mens det i kristen tradisjon gjerne tas utgangpunkt i at samvittigheten er nedlagt i oss fra Gud, så oppfattet filosofen Kant samvittighet som et fornuftsvesens bevissthet om den moralske lov. Vincent van Gogh på sin side skal ha sagt at samvittighet er menneskets kompass. 

Samvittighet kan beskrives som et slags trossystem forankret i erfaring, kunnskap og refleksjon som innebærer bevissthet om andre, og som driver frem moralsk gode handlinger. Samvittigheten både styrer beslutningene våre, og vekker følelsen av ansvarlighet for valg som er gjort.

For å gjøre samvittigheten praktisk og anvendelig, må bedriftene sette ord på hva de tror på.

Det kan gjøres ved å bruke begreper som formål; hva bedriften søker å oppnå i verden ‒ og prinsipper; hva som ligger til grunn og styrer bedriftens handlinger. Dette er ikke samvittighet i ordets rette forstand, fordi den er uutsigelig og ikke-reduserbar, men snarere noe som representerer den.

Samvittigheten våkner til liv når formål og prinsipper brukes i sammenhenger der det blir tatt valg. Den kan drive frem bærekraftige forretningsstrategier og handlinger på en måte som gir sosial, miljømessig og økonomisk verdi. Formelen vi bruker for å forklare samvittighetens rolle er: 

Samvittighet = kritisk tenkning + å handle sammen for å skape endring

Brukes til å ta gode beslutninger

For å få den beste innsikten i et gitt problem og kunne reflektere over det, er det viktig å møte andre med åpent sinn. Det krever at vi evner å skille mellom fakta, meninger og holdninger. Dernest er det essensielt å ha en bevissthet om verden og det at vi alle er del av et menneskelig fellesskap. Slik kan vi skape evnen til å sympatisere og samarbeide med andre for å skape meningsfull endring.

Samvittigheten er altså aktiv, ikke passiv. Det handler ikke bare om å reagere på hendelser. Snarere handler det om å ta en proaktiv rolle for å sikre at samvittigheten blir brukt til å ta viktige beslutninger. Den kan være vår veileder i bærekraftstrategier for hvordan oppnå Bærekraftsmålene, og i programmer for samfunnsansvar.

Slik Wiebe Draijer, administrerende direktør i Rabobank, sa da han drøftet bankens rolle i verden: «Samvittighet har ført til en overbevisning om at vi har en mulighet, men også en forpliktelse til å kunne skape en systemendring.»[ii]

Samvittighetsfulle selskaper

Mange av organisasjonene vi har forsket på har samvittighetsfulle røtter. Som motemerket Ecoalf, med sitt engasjement for resirkulerte stoffer, antislaveri-forkjemperen Tony's Chocolonely, og varehuskjeden John Lewis Partnership med sin tro på demokrati på arbeidsplassen. Et annet eksempel er den lidenskaplige miljøforkjemperen Patagonia.

Andre selskaper, som for eksempel Storbritannias største supermarked Tesco, har lite i sin historie som indikerer noe annet enn en helhjertet jakt på lønnsomhet. Mediene har kritisert miljø- og sosialpolitikken til selskapet. Vi kan imidlertid også se at den samme energien som drev Tescos raske forretningsekspansjon framover, nå blir brukt til å transformere selskapet til å bli mer bærekraftig. Også Tesco er i ferd med å endre seg.

Gjør det rette – og oppnå lønnsomhet

Er det grunn til å være optimistisk når det gjelder bedriftenes forpliktelse til bærekraft? Det er mye grønnvasking rundt omkring; selskaper som snakker og skriver varmt om sine gode prestasjoner uten at det reflekteres i handling.

Det finnes imidlertid også bedrifter, både store og små, som har gjort bærekraft til en del av sin kjernevirksomhet. De mener bærekraft kun kan realiseres når den er drevet av en samvittighetsfull forpliktelse til å bidra til endring.  

Det å vise en slik forpliktelse skjer ikke uten at det oppstår spenninger. Selskapene må balansere kortsiktige og langsiktige mål. De må også se nøye på de økonomiske og moralske kostnadene ved handlingene sine med ulike interessenter. Handler man med god samvittighet, høster man imidlertid fordeler når det gjelder å skape bedrifter som folk ønsker å jobbe for, investere i og kjøpe fra. 

Det er mulig å gjøre det rette og samtidig være lønnsom.

Referanse:

Ind, Nicholas og Iglesias, Oriol (2022). In Good Conscience: Do the right thing while building a profitable business, Palgrave.

Vi vil gjerne høre fra deg!   
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.