Hvorfor noen tåler stress bedre enn andre

KUNNSKAP KRISTIANIA: Resiliens og stress

Å oppleve stress på jobb kan både komme av forhold som har å gjøre med selve jobben, og livssituasjonen ellers.  På hjemmebane kan nattevåk, sykdom og samlivsproblemer svekke vår evne til å håndtere en hektisk arbeidshverdag. Noen håndterer stress bedre enn andre. Denne motstandskraften omtales som resiliens.

Evnen til å håndtere stress

Motstandsdyktighet er kanskje det mest beskrivende ordet for resiliens på norsk. Det handler om evnen til å håndtere stress og katastrofer, ifølge Norsk psykologforening.

Det meste av forskningen på resiliens forstår og beskriver det på individnivå. Da beskrives det som et relativt stabilt og distinkt trekk, eller som en samling av ulike personlige egenskaper.

Personlighetstrekk som åpenhet, ekstroversjon og medmenneskelighet kan bidra til økt motstandskraft. Resiliens kan forstås som en kapasitet. Selv om den er stabil over visse perioder, er den også formbar. Til en viss grad kan den også trenes opp.

Krever tid og styrke

Å være resilient betyr ikke at du ikke opplever stress, følelsesmessige omveltninger eller lidelse. Men det betyr at du klarer å bearbeide og vokse på grunnlag av motgang eller smerte.

Å bygge resiliens krever både tid og styrke. Det avhenger av egen adferd, og ferdigheter som selvtillit og kommunikasjonsevner. Eksterne forhold, som grad av sosial støtte eller hvilke ressurser du har tilgjengelig, spiller også inn.

Trygg arbeidsplass er viktig

Hvordan arbeidsplassen er organisert har også betydning for ansattes motstandskraft mot stress. En trygg og god sosial kontekst er viktig. En god læringskultur, dialog, trygt organisasjonsmiljø og kunnskapsdeling er positivt for ansattes resiliens.

Regulering av  fryktmekanismer

Nyere forskning på resiliens fokuserer ofte på nevrobiologiske prosesser knyttet til regulering av stress- og fryktmekanismer. Andre studier har i større grad basert forskningen på epidemiologiske og kliniske studier i etterkant av traumer.

Felles for begge disse retningene er at resiliens defineres som «fravær av symptomer» eller «ivaretagelse av mental helse» etter motgang eller traumer.

Hjernens evne til å håndtere problemer

En nyere modell for resiliens inkluderer plastisitet, sosiabilitet og mening. Alle disse komponentene støttes av hormonet oksytocin, ulike tilknytningsprosesser i hjernen og andre biologiske prosesser av betydning for atferd. Oksytocin bidrar til hjernens evne til å håndtere vanskelige relasjoner og problemløsning.

Både samspillet mellom hormoner og tilknytningsprosesser, og det gjensidige samspillet mellom biologiske faktorer og adferd, påvirker vår kognitive og adferdsmessige tilpasningsevne. Det vil også påvirke hvordan vi tolker omgivelsene og vår kapasitet til å fortolke komplekse årsakssammenhenger når vi møter motgang.

Hjernen er formbar

Tilknytningsprosessene i hjernen har utviklet seg gjennom evolusjon. De har utviklet seg slik at dagens mennesker har strukturer som muliggjør empati, simulering og evne til å håndtere motstand.

Disse prosessene er preget av stor formbarhet. De overføres på tvers av generasjoner og formes gjennom hvordan vi blir møtt som spedbarn. De bidrar også til våre sosioemosjonelle kompetanser.

Resiliens kan utvikles

Resiliens kan derfor forstås som en utviklingsbar kapasitet. Den gjør oss i stand til å prestere, håndtere stressende hendelser, og innta en mer konstruktiv adferd på arbeidsplassen.

Selv om noe av grunnlaget for denne evnen er formet gjennom evolusjonære og tidlige foreldre-barn-forhold, formes den også i sosial interaksjon gjennom menneskelige tilknytninger og møter gjennom livet.

Denne artikkelen er basert på Helene Tronstad Moes svar på et leserspørsmål i spalten "Jobbekspertene". Den ble først publisert i Aftenposten den 10. april 2023 under tittelen "Hvorfor tåler noen stress bedre enn andre? Eksperten svarer".

Vi vil gjerne høre fra deg!       

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.