- Vi må slutte å si at vi bare må trene mer og innta færre kalorier

Marianne Lier Ay og PT Therese Starheim
Siden februar har Marianne Lier Ay (t.h) fått en kombinasjon av fysiske treningstimer med PT Therese Starheim (t.v.), digital oppfølging og gode ernæringsråd. – Målet mitt er at vanene skal sette seg så godt at jeg ikke faller tilbake til det gamle, sier Lier Ay.Foto: Privat

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: John Magne Kalhovde om helseveileder på grønn resept

– Jeg har fått mye mer energi! sprudler Marianne Lier Ay.  

Hun har gått ned i vekt og føler seg sprekere. Siden februar 2023 har hun vært med i et forskningsprosjekt som via en app knytter sammen pasient, helseveileder eller personlig trener (PT) og fastlege. Hensikten med prosjektet er å bidra til økt aktivitet for kvinner med fedme.  

Opplegget er helt i tråd med en fersk innstilling fra helse- og omsorgskomiteen på Stortinget til regjeringens Folkehelsemelding 

Lier Ay får en kombinasjon av fysiske treningstimer med PT, digital oppfølging og gode ernæringsråd. 

– Målet mitt er at vanene skal sette seg så godt at jeg ikke faller tilbake til det gamle, sier Lier Ay.  

Kristiania-frokost, 27. februar

Bør fysisk aktivitet foreskrives på resept?

Hun vet godt at treningsopplegget hun har fått og kostholdsendringene helseveilederen hjelper henne med, er fornuftige.  

Men én ting er å vite hva som er sunt. Noe ganske annet er å gjøre det.  

John Magne Kalhovde
John Magne Kalhovde er dosent og utdannet fysiolog. Han har jobbet ved Norges Idrettshøgskole og Universitetet i Oslo, og er nå studieleder for Bachelor i trening og coaching og Årsenhet i personlig trening.Foto: Kristiania

Behagelig og bedagelig

– Vi har bygget et samfunn der alt er tilrettelagt for at vi skal ha det mest mulig behagelig, sier dosent John Magne Kalhovde ved Institutt for helse og trening ved Kristiania.  

– Det krever at vi hele tida må gjøre bevisste valg i hverdagen for å være mer aktive.  

Men de fleste av oss er utrolig flinke til å finne gode argumenter for å ta heisen i stedet for trappa; vi er rett og slett ganske bedagelige.  

Hverdagsaktiviteten er viktigst 

Inaktivitet har store konsekvenser for helsa vår.

Vi får følgesykdommer som fedme, benskjørhet, hjerte- og karsykdommer og diabetes.

Nylig ba Stortinget regjeringen legge til rette for økt bruk av grønn resept og ber samtidig regjeringen utrede nye oppfølgingsmodeller til grønn resept, med for eksempel mer veiledet aktivitet og kosthold.  

Grønn resept er en ordning der fastlegen kan foreskrive bedre kosthold og mer fysisk aktivitet, fremfor medisiner i behandling av livsstilssykdommer.  

Grønn resept

Grønn resept er tiltak som ble innført allerede i 2003 for å gjøre leger og pasienter mer bevisste på behandling av livsstilssykdommer uten bruk av medisiner.

Grønn resept er særlig tenkt brukt for å legge til rette for bedre kosthold og mer fysisk aktivitet hos personer med høyt blodtrykk, diabetes type 2 og sykelig overvekt, det vil si BMI (kroppmasseindeks) over 30.

Fastleger får ekstra betalt fra det offentlige når de foreskriver grønn resept, så lenge behandlingen er i samsvar med anbefalinger fra Helsedirektoratet og at pasienten ikke er avhengig av eller bruker legemiddel mot sykdommen (SNL).

Fra juli 2022 kalles grønn resept "livsstilsintervensjon" i legenes normaltariff. Taksten "grønn resept" ble da slått sammen med "røyketakst" (Helsedirektoratet). 

Vi må forebygge mer fremfor å reparere

Kalhovde mener vi må forebygge mer og bruke mindre medisiner fremfor å ha et system der vi i hovedsak behandler problemer etter at de har oppstått.

Han sier at den største utfordringen for folkehelsa ligger nettopp i å få folk til å være mer aktive.

Selv om han tror at folk lytter til legen sin dersom de får beskjed om å være i regelmessig aktivitet, vet han at mange opplever det som utfordrende å gjennomføre i praksis.  

– For mange er trening et negativt ladet ord, sier han. 

Det er her de profesjonelle helseveilederne kommer inn.  

Personlig trener er en suksessfaktor

En personlig trener kan lage opplegg som er individuelt tilpasset den enkelte, og de følger opp.

De kan hjelpe folk i gang slik at de bruker kroppen nok til at den opprettholder normal form.

For vekta i seg selv er ikke problemet; det aller viktigste er at kroppssammensetningen holdes noenlunde i balanse.

Marianne Lier Ay (t.h.) og PT Therese Starheim (t.v.) tommel opp
- Det er veldig motiverende å se at det funker, sier Marianne Lier Ay (t.h.) om samarbeidet med PT Therese Starheim (t.v.)Foto: Privat

Forholdet mellom skjelett, muskelmasse og fettprosent er viktigere enn hvor mye du veier. Særlig viktig er det å ikke ha mye opphopet fett rundt organene i magen. 

Aktivitet behøver slett ikke være vektløfting på et treningssenter; typen aktivitet må passe for hver enkelt av oss. Noen trives med å gå turer, andre vil gjerne svømme.  

For noen av deltakerne i prosjektet kan det dreie seg om å få en fysisk treningstime med sin PT hver uke og kontakt via appen ved behov, for andre holder det at de treffer PT-en en gang i måneden.  

Fedme og kroppssammensetning

Fedme er en av de mest kostbare «folkesykdommene» i Norge

De totale samfunnskostnadene knyttet til fedme lar seg ikke beregne helt nøyaktig. Basert på flere ulike datakilder har man likevel kunnet estimere at kostnadene trolig er ca. 70 milliarder kroner per år.

Fedme forårsaker store helseproblemer for den enkelte og koster samfunnet rundt 40 milliarder kroner. Kostnadene knyttet til tapt arbeidsinnsats som følge av sykefravær og uførhet er trolig på over 17 milliarder kroner per år, mens helsetjenestekostnader utgjorde 12 milliarder kroner i 2018 (Menon).

Kroppssammensetning

Ved hjelp av en spesiell type røntgenstråler kan man måle beintetthet, muskelmasse og fettprosent i ulike deler av kroppen.

Målingen kan brukes innen bl.a. helsearbeid og trening. Vi vet at for mye magefett, såkalt visceralt fett, som samler seg i mellomrommene mellom organene i magen, øker risikoen for alvorlige helseproblemer (Norges Idrettshøgskole og Norges Helseinformatikk).   

Smertefri og bedre kondis 

Marianne Lier Ay setter pris på at PT-en «henger over skulderen» på henne.  

– Hun spør hvor mange skritt jeg har gått og presser meg litt. Det er veldig motiverende å se at det har effekt, sier Lier Ay. 

Kondisen har blitt bedre, smertene i kroppen er helt borte. Det gir mestringsfølelse å se at hun stadig setter nye rekorder.  

– Dessuten er jeg mindre søtsugen når jeg holder meg til de riktige matvarene, sier hun. 

Det tar tid å endre livsstil

Personlig trener Therese Starheim har ikke bare laget et treningsopplegg Lier Ay skal følge, hun gir også solid opplæring i kosthold og ernæring.

Lier Ay lærer om hvordan hun skal få i seg mindre sukker og mer proteiner. Hvilke sunne produkter hun kan bytte til.  

– Fordi jeg må dokumentere det jeg spiser, har jeg blitt veldig bevisst, sier hun. 

Det betyr ikke at det aldri skjer en sprekk. Men det er greit, fordi hun er inne i en prosess der hun endrer livsstil.  

Sånt tar tid.  

– Vi må hjelpe folk med strategier

– Vi fagfolk må slutte å si at «det er bare å trene mer og innta færre kalorier». Vi må anerkjenne at folk synes det er vanskelig og så må vi hjelpe dem med strategier, sier Kalhovde.  

Starheim tror det kan handle om at kroppen og hjernen ikke har utviklet seg like fort som samfunnet.  

– Livsstilen vår nå er slik at vi ikke trenger å bevege oss for å overleve. Samtidig var energitett mat i tidligere tider viktig for å overleve. Belønningssystemet i hjernen trigges når vi spiser mat, så det er helt naturlig at vi forsøker å få i oss så mye vi kan – det er en innebygd overlevelsesmekanisme, sier hun.  

Løsningen ligger i å jobbe med kroppssammensetningen. Man må finne et kosthold man klarer å opprettholde over tid, og aktiviteter som styrker muskler og skjelett.

Slankekurer hjelper lite mot benskjørhet. Å droppe kakestykket gir ikke mer muskelmasse.  

– Jeg har lært teknikker som gjør at treningen «tar» på riktig måte og føler meg motivert for trening.  

App + grønn resept = bedre helse 

– En viktig suksessfaktor på veien mot et sunnere liv, er at man får veiledning underveis og kan snakke med noen som har god kompetanse innen trening og ernæring, sier Kalhovde.  

I prosjektet samarbeider Kristiania med Norges Idrettshøyskole og Abel technologies for å finne ut om tettere oppfølging kan bidra til bedre fysisk og psykisk helse for kvinner med BMI over 30. 

Tanken er at leger i større grad skal foreskrive grønn resept, slik at det utløses en rett til bruk av personlig trener i en periode. 

For å gjøre systemet enklere for alle parter – lege, PT og pasient – kobles de gjennom en app. Der kan legen finne en PT i nærheten av der pasienten bor, og der kan pasient og PT holde kontakten. 

– Jeg har fått et annet nivå enn før

– I begynnelsen var det mye å følge opp med den appen, innrømmer Marianne Lier Ay.  

Hun tar bilder av det hun spiser og krysser av for aktiviteter PT-en har planlagt for henne. 

– Men det er veldig motiverende å se at det funker. Det gir en boost å se at jeg går ned i buksestørrelse. 

Hun har lært teknikker som gjør at treningen «tar» på riktig måte og hun føler seg motivert for trening – det gjorde hun ikke før. Nylig deltok hun på jentejoggen.  

– Jeg har fått et annet nivå enn før og føler mestring.  

Om hun noen gang jukser med appen?  

– Man kan bli fristet, for det er jo flaut å sende informasjon om at man har falt for fristelser utenfor planen. Men det er til syvende og sist bare meg selv jeg lurer, sier Lier Ay. 

Forskningsprosjektet «The ABEL feasibility study»

I prosjektet tester man en ny måte å bruke grønn resept på. En app knytter sammen fastlege, pasient og personlig trener. Målet er å hjelpe kvinner med BMI over 30 til å bli mer aktive og får bedre fysisk og psykisk helse.

I prosjekter undersøker man hvilken grad av oppfølging som gir best resultat; altså antall ganger med fysisk trening sammen med PT pr måned og hyppigheten av digital kontakt mellom treningsøktene.

Forskerne skal gjøre beregninger av kostnadene, slik at man kan finne den mest kostnadseffektive modellen.

Studien vil også kunne avdekke potensielle utfordringer og barrierer mellom fastlege, PT og pasienter, slik at man får kartlagt hva som hindrer optimal bruk av grønn resept (U.S. National Library of Medicine).   

Denne artikkelen ble først publisert på forskning.no den 29. juni 2023 under tittelen "– Fagfolk må slutte å si at «det er bare å trene mer og innta færre kalorier»".

Vi vil gjerne høre fra deg!       
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.  

Siste nytt fra Kunnskap Kristiania

  • Veiledet trening kan hjelpe kvinner med endometriose
    Kunnskap Kristiania

    Veiledet trening kan hjelpe kvinner med endometriose

    Mange kvinner med sykdommen unngår trening på grunn av smerter.
    Les mer
  • Fem prinsipper for å unngå å bli lurt av helsenyheter
    Kunnskap Kristiania

    Fem prinsipper for å unngå å bli lurt av helsenyheter

    Slik vurderer du hvor pålitelig helsepåstander i mediene er.
    Les mer
  • Bør vennlige og intelligente roboter designes av sykepleiere eller ingeniører?
    Kunnskap Kristiania

    Bør vennlige og intelligente roboter designes av sykepleiere eller ingeniører?

    Roboter kan designes til å bli verdensmestere i vennlighet.
    Les mer
  • Ekstremtrening for hvermansen
    Kunnskap Kristiania

    Ekstremtrening for hvermansen

    Kan vi lære noe av toppidrettsutøvere?
    Les mer

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Kunnskap Kristiania er Kristianias kunnskapsmagasin. Vi gir deg nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt. Nyhetsbrevet sendes ut to ganger i måneden.
Abonnér